Vannvittig vulkanferie

Vulkanen på den franske øya Île de la Réunion har utbrudd. Lavaen har blokkert riksveien og truer landsbyen Bois Blanc. Beboerne har fått oppleve vulkanens vrede de siste 24 timene. Dette var vårt første møte med den intense øya i det indiske hav øst for Madagaskar.
Ikke mange dager senere er vulkanen på ny et turistmål, og det er mulig å gå på tur i områdene rundt den størknede lavaen. Det ryker litt fortsatt, men det er visst helt trygt. Vulkanen ”Piton de la fournaise” er under konstant overvåkning. Det er fristende å klatre opp på selve lavaen, men vi finner ut at det er best å la vær tilfelle skorpen skulle sprekke. Lava er jo varmt. Fort gjort å brenne seg, og det er litt for spennende å bli begravd i brennende het magma.

Helikopterakrobatikk

Har man begrenset med tid på la Réunion, er det bare én ting å gjøre. Med helikopter kan man oppleve alt på rekordfart og få et skikkelig sug i magen. Helikopteret flyr lavt over bakken og sniker seg sakte oppover fjellryggen. Høydefølelsen er minimal men det går oppover og oppover, vi nærmer oss kanten på et stup. Så rister det litt og på et blunk flyr vi 1000 meter over bakken. Bak opp kommer en enorm, loddrett fjellvegg til syne. Vi er nå inne i Mafate - en av øyas fire store cirques – lavere landskap som er omkranset av enorme fjell. Mafate er knusktørr og har svært lite vegetasjon. Under oss ser vi landsbyer som det tar 2 dager å nå til fots. Det finnes ingen veier i Mafate. Piloten foretar en taktisk manøver rett ned før vi på ny stiger over fjellveggen som skiller cirque de Mafate fra cirque de Salazie. I løpet av et minutt er landskapet forvandlet fra knusktørt til frodig og grønt.

Helikopteret stuper ned i ”trou de fer”, øyens største canyon en av de siste stedene som ble utforsket. Det er rett og slett et hull i fjellet som går 1000 meter rett ned. Et mekka for de som liker vertikal natur og fjellklatring. Det sies at når man står på bunn av dette hullet, så er det som å være i deltaker i vietnamkrigen, med intens vegetasjon og helikopter som kretser over. Det renner fosser langs de grønne fjellsidene. Helikopteret kjører nesten opp ned, i hvert fall sidelengs, helikopterakrobatikk for å komme seg ut av hullet igjen.

Vi krysser over langs foten av det enorme vulkanfjellet ”Piton des neiges”. Det minner om fjellene i Tolkiens mordor. Og så er vi over i den tredje uthulningen. Cilaos. Det er helt fantastisk. Her er det tørrere igjen, men med frodige partier. Loddrette fjellvegger skiller Cilaos fra resten av øya, kun en smal passasje gjør det mulig å kjøre inn hit på svingete veier. Helikopteret fortsetter mot vulkanen som er akkurat som man forventer at en vulkan skal være. Det ryker fra kratrene, det er knust tørt. Man får lyst til å ta turen til fots også.

Fra tropehete til kuldegrader

Blodsmaken har sneket seg ut på tungespissen. Det har gått rett opp i fire timer nå. Nesten så rett opp at man helst burde hatt klatreutstyr. Skal helikopterturen oppleves til fots tar det en uke og vel så det. Den meterbrede stien er hugget inn i fjellveggen og det er 500 meter rett ned. Her dør du hvis du faller. Turen går til Réunions høyeste fjell. Piton des Neiges som strekker seg 3070 meter over havet. Det er varmt og fuktig, svetten siler, jeg må hele tiden tørke av kameralinsen for dogg. Det blir stadig kjøligere ettersom vi karrer oss oppover mot toppen og snart er det bitende kaldt. Faktisk så kaldt at speilet i kamerahuset får et tynt islag og krasjer elektronikken. Fotografens jobb blir heller vanskelig.

Regn, snø og tørke

Réunion har et utrolig klima. Bébourjungelen innehar verdensrekorden i regn. Vår egen regnby Bergen blir en flopp i forhold. Her faller det nemlig 11 meter regn hvert år. I vulkanlandskapet i Mafate som har en enorm beskyttende fjellvegg regner det derimot nesten ikke en dråpe, ikke engang i syklonsesongen. Réunion har flere ganger blitt totalramponert av sykloner. Takene blåser av hus og biler blåses på havet.

Det høyeste fjellet er på 3070 meter og heter ”Piton des neiges” (snøfjellet). Der ligger det ofte et tynt frostlag. I august i fjor (som er i vinterhalvåret på den sydlige halvkule) ble evige minner svidd inn i den jevne kreols minne, da ble store deler av øya dekket av snø.

Indisk, kreolsk, kinesisk & fransk

Det er ikke bare naturen som imponerer på la Réunion. Øyas drøyt 700.000 innbyggere er også like forskjellig som snø og ørken. Her finnes det afrikanere, indere, franskmenn, kinesere, kreoler. Kreolene er ofte mulatter, men også helt hvite eller sorte. Per definisjon er en kreol en person som er født i en fransk koloni. De som med rett kaller seg ekte kreoler har røtter på la Réunion som kan spores flere hundre år tilbake i tid. Med andre ord finnes det derfor kreoler som er blonde og med stamtavle tilbake til de første franske innflytterne. Et opphold på Réunion er derfor også en svært spennende reise i kultur og historie.

På én og samme dag er det mulig å få med seg indiske seremonier og fester med røkelse og klagesanger, mens gasserne har egne marked med varer fra Madagaskar og franskmennene soler seg på stranden. Kanskje aller mest spennende fra en turists ståsted er at alle de ulike gruppene har tatt med sine kulinariske tradisjoner. Her finner du alt fra franske viner til indisk curry og en rekke kreolske retter som er en blanding av alt. Alle måltid på la Réunion har til felles at de avsluttes med varianter av lokal rom.

Hvem spiste den siste dodoen?

Men ernæringsbehovet er felles for dem alle. Både la Réunion og naboøya Mauritius hadde et rikt dyreliv, med arter som bare fantes her. Det varte helt til de til da ubebodde øyene ble utforsket av den portugisiske navigatøren Pedro de Mascarenhas på begynnelsen av 1500 tallet. Det er fortsatt mange sjeldne dyrearter på la Réunion, men de mest fargesprakende fuglene og de minst rømningsdyktige dyrene er utryddet. Deriblant strutsefuglen Dodo.

Straffekoloni

I 1638 ble øya underlagt Frankrike og kalt Ile Bourbon etter den franske kongefamilien. Under den franske revolusjonen fikk øya sitt nåværende navn. Ile Bourbon var under engelsk herredømme en kort periode under napoleonskrigene.I utgangspunktet ble la Réunion sett på som ubeboelig og ubrukelig. Franskmennene koloniserte Mauritius, men brukte la Réunion kun som straffekoloni for fanger fra Madagaskar. Men da flere av fangene som ble forlatt på øya klarte seg godt, ble det bestemt at den skulle koloniseres. Fangene hadde blant annet bodd i huler og overlevd på dodokjøtt og frukt fra den frodige vegetasjonen. Det var nok ganske smakfullt, for i dag er det nemlig tomt for Dodo. Kreolene har spist alle sammen. Det angrer de på og snakker om at det en dag skal være mulig å gjenskape
fuglen ved hjelp av moderne genteknologi. Flere andre eksotiske fuglearter er også utryddet. Det rapporteres selvfølgelig ofte om observasjoner av både Dodo og Blåfugl i grisgrendte strøk.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan gjøre på Réunion. Selv om det fortrinnsvis er fjellvandrere og klatrere som vil få mest ut av en tur hit, er det også mulig med strandferie, dykking i krystallklart vann, kulturferie med mer.

Vulkansk vrede

”Piton de la Fournaise” er en av verdens mest aktive vulkaner. Vi var vitne til dramaet da vi var der: Lavaen fra ”Piton de la fournaise” banet seg vei over riksveien og forsvant ut i det indiske hav i et bad av flammer og vanndamp. Vulkanen knurret og spyttet lava, det så ut som en sen juni-solnedgang i Norge. Lavaen lyste opp himmelen med illrød røyk og vanndamp. Det var tredje gangen på under syv måneder at lavaen rant over riksveien. 6 juli 2001 krysset lavaen riksveien på to steder, men uten å gjøre større skade. Vulkanen hadde også utbrudd i mars 1998, juli og september 1999 og i februar og mars 2000, januar og november 2002 og i mai 2003 og i mai 2004. Utbruddet i 1998 varte i seks måneder. Er du heldig smeller det mens du er der.

Lava med en temperatur på 1200 grader river med seg det meste som kommer i veien. Det er allikevel ingen fare for liv når «la Fournaise» har utbrudd. Det 2632 meter høye monsteret er under konstant overvåkning, og øybeboerne føler seg trygge. En kreolsk mann fra den evakuerte byen Bois Blanc, fortalte oss at han elsket vulkanen og at han ikke er redd når den har utbrudd. I 1977 tok lavaen nesten med seg kirken i St. Rose. Men da den kom frem til dørene stanset den og gled sakte rundt kirken og videre ut i havet.

Den gang rev lavaen med seg flere bolighus før den kjølnet av i havet og utvidet Frankrike med flere kvadratkilometer. En annen landsby har en gudinnestatuett for å verne mot lavastrømmen. Det ser ut til å ha holdt lavaen borte under tidligere utbrudd, men denne gangen må innbyggerne evakuere både seg selv og statuetten.

Fakta: L’île de la Réunion:

• Lokal hovedstad: Saint-Denis
• Produksjon
Sukker, vanilje, ananas, turisme.
• Adresse på kartet: 21°06 S, 55°36 E
• Innbyggertall: 760000 beboere
• Overflate: 2512 km2
• Med hav: 318 300 km2
• Befolkningstetthet: 302.5 pers/km2
• Myntenhet: Euro. Det er dyrt på
Réunion. En god målestokk er franske priser pluss 30 %.
• Reise: Fly tur-retur fra Norge koster
mellom 9 og 12 000 kroner. Det er daglige avganger fra Paris og ukentlig fra Nice. Noen reisebyråer selger pakketurer med 1 uke på Réunion og 1 uke på naboøya Mauritius.
• Språk: Fransk er hovedspråket. Det lokale språket kalles kreol som i prinsippet er en muntlig versjon av fransk med innslag av indiske, gassiske og flere andre språk.

Tekst & foto: Karoline Buck/desken.no