Et motehus å legge merke til

Motehuset som startet sin første butikk ombord i en gammel jernbanevogn, derav navnet, holder fortsatt dampen oppe. Rutenettet er blitt endret gjennom årenes løp og et par av konduktørene er borte, men kreativiteten gründerne Eli og Jens Otto Hoff gikk inn med, er fortsatt gjeldende.
Da Eli ble syk i 2006 forsvant etter hvert den fargerike damen som hadde vært med fra starten av. Rundt bordet blir Eli omtalt som en riktig rødstrømpe med sterke meninger.
– Elis ånd sitter i veggene her, smiler de.
Og når sant skal sies virker det ikke akkurat som om disse damene er plaget av talevegring heller. Et yndet utgangspunkt for et intervju.

Eneste mann rundt bordet, Arne Berre, har vært daglig leder i Vernissage siden det ble lansert som Neste Stopps eget merke i 1992 og påpeker med stolthet at de sitter på en aldri så liten suksesshistorie.
– Vernissage distribueres i dag i over 100 enkeltstående butikker i tillegg til 20 Neste Stopp filialer. Vi har drevet god butikk i mange år, smiler han.
Med en estimert omsetning av Vernissage på rundt 20 millioner i 2008 har nok daglig leder ganske så rett i det.

Før Arne Berre forlater bordet skynder han seg stolt å skryte litt av designeren, Trine Varøystrand.
– Trine er Norges beste strikkedesigner. Hun er strikkedronninga, ler han.
Journalisten biter seg merke i at latteren sitter løst rundt bordet, akkurat slik nestestoppernes interne publikasjon, Neste Stopps lille sorte, egger til. De tre målsetningene for motehuset; redelig, lønnsomt og morsomt eniges av kvinnene å være godt etablert i bedriftens tankesett og handlingsmåte.
– Det har hendt at kollegene mine har gapskrattet av et plagg jeg har tegnet. Så humoren sitter løst og takhøyden for kritikk er god her på huset, forteller Trine.

Aktivitetsleder og butikk-koordinator for Neste Stopp, Elisabeth Høsflot Klæbo er raskt på pletten og tar ordet.
– Det at vi har designere som sitter lokalt på huset gir oss en ganske unik fordel. Designerne, innkjøperne og selgerne har jevnlige sparringmøter som gir oss anledning til å finne en felles plattform og en unison oppfatning om konseptet vårt, smiler Elisabeth.
– Vi gjør alt selv, fra a til å. Vi designer, importerer, distribuerer og selger. Uten Neste Stopp hadde det ikke vært Vernissage, og omvendt.

Trine Varøystrand kom nyutdannet fra Sverige og England til Neste Stopp for elleve år siden. Etter ett år i læra hos Vernissage-gründeren Sølvi Kvam tok hun over som eneste designer på brygga.
– Det er stort tidspress, man må tenke effektivt og få ting på papiret. Men så er vi veldig heldige også da som får lov til å kreere hele dagen, smiler hun.
– Det er ikke mange jobber som disse i Norge, kommenterer andre halvpart av designer-duoen, Therese Kjesbu.
– Hvor mange norske designere er så heldige å ha en butikk-kjede i ryggen?
Therese, som har bakgrunn fra kunst og håndverksskolen i Oslo, nærmer seg 5 års fartstid på brygga.
– Jeg husker da jeg som lita jente gikk forbi Holstveita hvor den første Neste Stopp butikken lå og tenkte: om jeg bare kunne jobba her, forteller Therese med et snev av nostalgi i øynene.
Ønsket, som gikk i oppfyllelse, fører årlig til seks Vernissagekolleksjoner à 70 plagg, og det skal trendbevisste norske kvinner være svært glade for.

I 2007 valgte Neste Stopp å fornye konseptet. Jon Ove Kulsetås, adm.direktør, var den samlende lederen i omleggingsprosessen.
Med en utvikling som går mot et senterbasert Norge, hvor man nesten ikke ser forskjell på butikkene, la Neste Stopp inn store ressurser for å endre det totale uttrykket i butikkene sine. - Vi ville skille oss ut fra massen, så når vi først hoppet i det måtte vi gjøre det ordentlig. Vi tok tak i både butikkmiljøet og varepakken, forklarer Elisabeth.

Designerne forteller at de tilpasset seg profilendringen allerede ett år i forkant og var godt forbredt. I det gamle Neste Stopp var det mer fokus på volumsegmentet. I dag er tankegangen: høy motegrad, design og kvalitet.
–  Personlig synes vi det er mye mer å ta tak i innenfor dette segmentet, og føler oss mere hjemme stilmessig, smiler Trine.
– Nå kan vi tenke mer på detaljer, vi kan tenke knapper, forteller en opprømt Therese.
I de store byene opplever Neste Stopp en kraftig vekst, også i resten av landet er populariteten økende.

– Aller først søker vi informasjon fra trendmateriellpakken Pej Visual. Oppslagsverket gir en indikasjon på hva som vil være trendtemaer for sesongen høst/vinter 2009. Pej Visual indikerer farger og tekstiler, og inneholder fargekart, stikkord og referanser til kilder.
– Mye av jobben går ut på å tolke, forklarer Trine.
– I tillegg reiser vi til storbyer, går i butikker, noterer oss detaljer og deltar på hovedstoffmesser, blant annet i Paris, forteller Therese.
– Der får vi akkurat samme informasjon som folk fra hele verden, og så gjelder det å ta de riktige avgjørelsene for eget konsept og kundegruppe.

Prosessen omtales som om det skulle være en enkel affære, men er den egentlig det?
– Det som er utfordringen for en designer er å velge. Det er deilig å ha frihet, men samtidig må man ha kontroll over kreativiteten så den ikke løper fullstendig løpsk. Tross alt skal vi sette sammen en kolleksjon som funker helhetlig. Hvert plagg skal passe innenfor rammene til Neste Stopp konseptet, og så bør jo klærne selge litt også, utdyper designveteranen Trine.
– Kreativ innenfor trenden, rett kvalitet til rett style – og så prisen, den er viktig. En får litt vondt i nakken innimellom, smiler Trine.

Når trendene for neste år er kartlagt og designerne har dannet seg et visst bilde over hva de tror fremtidens kunder vil ha, kontaktes leverandørene i Hong Kong og Kina.
– Mange tror at produksjonen legges til Kina bare på grunn av prisen, men det er ikke riktig. Vi har produsert i Tyrkia, England, India, Portugal og Thailand, forteller Trine. I Kina er de flinke, effektive, pålitelige, og leverer avanserte kvaliteter.

Trine og Therese tar turen ned til hovedkontoret i Hong Kong to ganger årlig. Der fråtser de i nyheter, og kan plukke garn og stoffer etter hjertets lyst, nesten.
– Vi har trening i å se potensialet i stoffene og så er vi stort sett enige i hva vi ønsker å bruke, forteller Therese.

Designere kan røpe at neste høst er et av hovedtemaene folklore, mens et annet er inspirert av det kinesiske. Duoen anser begge temaene som aktuelle for Vernissage. For Sage, den mer party inspirerte tilleggskolleksjonen som kommer to ganger i året, ser de for seg trendtemaet fairytale som perfekt match.
Er det noen spesielle stilarter dere identifiserer dere mer mot enn andre?
– Trine er et naturbarn. Hun elsker naturmaterialer som ull og lin, og farger. Mens jeg er mer svart og strømlinjeformet, ler Therese.
– Vi utfyller hverandre.

Etter endt reise forteller damene om kontorer som flyter av små stoffprøver og skribleskisser.
– Man skulle ikke tro vi var designere når man ser tegningene våre, ler de.
Fra skriblinger går turen bort til dataen. Her legges arbeidstegningene inn med passform, eksakte mål og stoffer.
– Først da er tiden inne for å vurdere farge på tråden, lommene, knappestørrelsen og slike ting, forteller Therese.

Savner dere ikke tida da man jobbet med nål og tråd?
– Vi har ikke tid, lyder designerne samstemt. Det er klart en kan savne det å ha muligheten til å modellere en krave og sende den til leverandørene med påskriften: Sånn skal det se ut. Men vi har verken tid eller mengden stoff, forteller Therese engasjert.
– Men så holder vi ikke på med haute couture heller, kommenterer Elisabeth.
Når designerne har tegnet kolleksjonen og fått de første prototypene i hus gjør produksjonsansvarlig Anita Harøy resten. Det blir bestilt 3 av hver style slik at selgerne kan ha med seg hver sin kolleksjon ut på landsturne.
– Vi er temmelig avhengige av Anita og av de gode selgerne våre, smiler de to designerne.

Innkjøpssjef i Neste Stopp, Monica Tronsvang har kommet til og journalisten kan ikke dy seg for å spørre hva som skjer hvis et av plaggene rett og slett ikke faller i smak. Svaret er enkelt og greit.
– Hvis de har bommet da kjøper jeg det ikke, smiler hun bestemt.
– Men vi kan diskutere og eventuelt korrigere kolleksjonen på salgsmøtene våre.
– Hvis Monica heller ønsker seg en høy hals på kjolen er ikke det noe problem, smiler Therese. Monica er jo den største kunden vår, så vi er veldig glad i henne, ler hun.
– Det finnes aldri noe fasitsvar, avslutter Trine.

Og slik kommer da altså Vernissage ut i butikk, og ned i din handlepose.
De energiske damene rundt bordet vet alle når de må skuffe ekstra kull i ovnen,  og fremstår som en stolt besetning ombord på et ekte trøndersk motehus.

Teks & foto: Tuva Ravn