- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Stammens koder
- Legendarisk bil – legendarisk klokke
- Nadja Hajatpour Bertelli: Rotekte «Trondhjemspie»
- Solveig Stølsvik: Superbusy treningsklærgründer
- Martin Schilde - Byplanleggeren
- Chaandra Yoga Wear by Jarebrink Coucheron: Ekte klær for ekte kvinner
- Mia Gjerdrum Helgesen: Kunsten å bevare et øyeblikk
- Øyvind Von Doren Asbjørnsen: Norsk design, sveitsisk kvalitet
- Simen Staalnacke: Inspirert av origami, den blå timen og japansk estetikk
T. MICHAEL
Designeren Michael Tetteh Nartey, bedre kjent som T. Michael, har lenge hatt en høy stjerne i Bergens designmiljø. At klærne hans oser av klasse er en kjensgjerning. Men i tillegg er han ytterst sympatisk – ikke minst overfor en journalist som ikke helt har gjort det forarbeidet hun skulle.
T. Michael ble født i Ghana i 1966, men flyttet til London tidlig i tenårene. I 1987 traff han det som senere skulle bli hans norske ekskone, og fulgte med henne til Bergen i 1989.
Det var imidlertid ikke gitt at T. Michael skulle havne opp som en av byens mest velrenommerte designere.
– Jeg hadde aldri noen ambisjon om å bli moteskaper, men jeg likte å sysle med klær. Estetikk har alltid vært viktig for meg, og allerede som barn ville jeg at plaggene skulle ta seg godt ut. Symaskinen ble derfor flittig brukt – blant annet til å sy om skjorter. Det var ganske enkelt bare noe man gjorde. Det var først da jeg flyttet til London at jeg fikk mer sans for tailoring. I begynnelsen sydde jeg bare til meg selv, men så ville alle andre også ha. I hvert fall venner og bekjente, forteller T. Michael.
Noe alvor i sakene ble det imidlertid ikke før han ankom Bergen.
– Det var vanskelig å få jobb, så jeg bestemte meg for å satse seriøst på design. Jeg begynte derfor på skredderlinjen på yrkesskolen. Den gang var utdannelsen en innføring i solid håndverk – mye mer enn det et tilsvarende studium er i dag. Vi var en fantastisk klasse; målrettet og inspirerende. Også lærerne var en positiv gjeng.
Mine første kunder fikk jeg da jeg fremdeles gikk på skolen. Det ballet på seg, og så snart jeg var ferdig dro jeg til London for å kjøpe tekstiler. Og den 2. Juli 1996, på bursdagen min, åpnet jeg min egen bedrift, sier T. Michael.
Da, som nå, var fokus på skreddersydde dresser og skjorter – med et enestående snitt.
Eksklusive regnfrakker
I tillegg til sin egen linje har T. Michael i seks år samarbeidet med Alexander Helle, sammen driver de regntøykonseptet Norwegian Rain. Stimulert av det vestlandske været har duoen kreert en kolleksjon som ikke bare har tatt Norge – men også en rekke andre land – med storm. Bokstavelig talt. Regnfrakkene er inspirert av skreddertradisjon, har solide hightech-løsninger, japansk sensibilitet og god design. Kombinasjonen av disse egenskapene har gitt et unikt resultat. Dette er mote på høyt nivå. Klærne er hundre prosent vanntette, er laget av resirkulerbare stoffer og både ser og føles bra ut. Norwegian Rain har ikke uventet også høstet anerkjennelse i form av flere høythengende priser: «World’s best entreprenur within creative industries» CBC 2012, første pris i «Award for Design Excellence 2012, samt Nåløyet og Designer of the Year samme år – for å nevne noen.
– Det har gått fantastisk bra, både med T. Michael og Norwegian Rain. Jeg har jo faktisk klart å leve av jobben min i 17 år nå. På godt og vondt, forteller designeren.
Å føle seg som en dust…
Så langt er alt vel og bra. Men plutselig er det åpenbart at undertegnede ikke har fulgt helt med i timen.
Hvordan er det å sjonglere tilværelsen mellom to så tidkrevende prosjekter? spør jeg – og sikter selvsagt til linjene T. Michael og Norwegian Rain.
– To? Vi snakker nok snarere om minst seks eller sju ulike prosjekter, svarer T. Michael.
Jeg blir nok litt taus i telefonen – pinlig taus, faktisk – for mitt intervjuobjekt ler litt, og begynner raskt å forklare.
– I tillegg til T. Michael og Norwegian Rain lager jeg sko og bager. Jeg syr også etter mål for dem som ønsker det. Dessuten har jeg designet uniformer for Sjømannskirken, Avinor og USF. Og jeg lager sko for engelske Spencer Hart, samt The Coal Project under ACF med 6 andre designere.
Igjen blir jeg noe fåmælt, før jeg kommer med en vag unnskyldning om at jeg faktisk har sjekket nettet – og at det ikke finnes så mye info om disse tingene der ute…
T. Michael gir meg for så vidt rett i det, men flaut er det likeså. Tid, tenker jeg, det er sikkert et problem? Men igjen tar jeg feil.
– Jeg føler ikke at jeg jobber så mye, og bruker ikke mer tid på arbeid enn det jeg gjorde før. Stort sett flyter det lett. Når det gjelder bestemte oppdrag, som for eksempel for USF, får jeg en brief, driver litt research, og så bare gjør jeg det. Enkelt og greit.
Hvordan vil du selv beskrive uttrykket ditt?
– Klassisk, men samtidig lekende. Jeg liker dresser med snert, og tar nok steget litt videre enn mange andre. Samtidig skal passformen være god – og plagget skal ikke bare se bra ut, det skal også funke. Det er kombinasjonen av utseende og funksjonalitet jeg er mest opptatt av. Og god kvalitet, selvsagt. Det er det viktigste med alt man gjør. Skal man gjøre noe må det ha kvalitet! Hvis ikke kan man like godt la det være.
Med høye krav til kvalitet kan en overkommelig pris være en utfordring. For T. Michael derimot, er ikke dette noe tema
– Man betaler for det man får. Jeg driver ikke med masseproduksjon, men konsentrerer meg mer om snitt og stoffkvalitet. Da blir gjerne prisen deretter. I tillegg kommer det etiske aspektet. Det er langt viktigere enn lave priser. Jeg henger godt med på produksjonssiden, og skal ikke etterlate meg noen negative spor.
Hvordan synes du det er å drive med mote i Norge?
– Det er en liten industri, men med flere spennende og gjennomtenkte konsepter. For meg er det riktignok viktig å ikke bare måle seg med de her hjemme, men hele tiden å jobbe utover. Mine ting skal kunne konkurrere hvor som helst i verden. Jeg ønsker ikke å selge til massene, men til de som forstår.
Blir det mye reising?
– Ja, men det føles mer som glede enn jobb. I sommer var jeg både i Firenze, Milano, Paris, Portugal og New York. I tillegg er jeg stadig på farten i jakten på nye tekstiler.
I løpet av min karriere som journalist har jeg snakket med flere designere – og felles for om ikke alle, så i hvert fall mange av dem, er at jobben blir en livsstil – og at det ikke er rom for all verdens andre krumspring.
Jeg undrer på om T. Michael har noen andre interesser?
– Jeg er opptatt av alle uttrykksformer. For eksempel har jeg laget flere kortfilmer.
Hæ?
Igjen føler jeg som en uvitende idiot. Og igjen er T. Michael vennligheten selv – og tilbyr seg å sende meg en link til filmene (som for sikkerhets skyld er å finne på hans egen hjemmeside t-michael.com).
– Kanskje du skulle følge meg på Instagram? sier han, der får du et nokså godt inntrykk av hvordan hverdagen min fortoner seg.
Will do. Dessuten skal jeg investere i en regnjakke.
Tekst: Siri Gerrard | Foto: Bent René Synnevåg & Øyvind Sæthre