- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Stammens koder
- Legendarisk bil – legendarisk klokke
- Nadja Hajatpour Bertelli: Rotekte «Trondhjemspie»
- Solveig Stølsvik: Superbusy treningsklærgründer
- Martin Schilde - Byplanleggeren
- Chaandra Yoga Wear by Jarebrink Coucheron: Ekte klær for ekte kvinner
- Mia Gjerdrum Helgesen: Kunsten å bevare et øyeblikk
- Øyvind Von Doren Asbjørnsen: Norsk design, sveitsisk kvalitet
- Simen Staalnacke: Inspirert av origami, den blå timen og japansk estetikk
Sørger for jul til tusener
Juleidyll: Lysene blinker fra girlanderne i gaten, snøfnugg store som kronestykker laver ned i de folketomme gatene. Klokka 17.00 ringes julen inn og Sølvguttenes klokkeklare stemmer fyller hjertene våre. Duften av ribbe og pinnekjøtt brer seg i de tusen hjem. Under et glitrende tre ligger stabler av gaver til liten og stor. Familie og venner er samlet, og julefreden senker seg over det ganske land.
Det er iallefall slik de fleste ønsker at julen skal være, men det er mange av oss som hvert år opplever julen som den vondeste tiden på året.
Vanskelig høytid
– Når det er jul skal liksom alt være så idyllisk og fint, og når virkeligheten er en helt annen er det mange som opplever denne tiden som ekstra tung, sier Tone Lunde Georgsen. Hun er leder for Frelsesarmeens Slumstasjon i Oslo. Hvert år organiserer hun og hennes medhjelpere det slik at julen kommer til dem som har det vanskeligst.
I over 100 år har Frelsesarmeen arrangert Julegryta over nesten hele landet. Penger kommer fra både privatpersoner og bedrifter, og bidrag er velkommen hele året. Gjerne til Frelesarmeens bøssebærere eller via Frelesesarmeens kontonummer.
Hver jul deler Frelsesarmeen i Oslo ut pakker med julemat og gaver. I fjor fikk rundt 1100 mennesker et bidrag som gjorde julekvelden lysere. Ifølge tall fra NOVA anslås det å være ca 250 000 mennesker som lever nær fattigdomsgrensa i Norge og omlag 90 000 av dem er barn.
Kan ramme alle
Tone forteller at de som mottar hjelpen er alle typer mennesker. Det kan være enslige forsørgere, minstepensjonister, innvandrere – eller mennesker som har rusproblemer.
– For de fleste er det en høy terskel å passere før de henvender seg til oss for hjelp. Vi møter flotte, ressurssterke mennesker som har det til felles at de har kommet i en vanskelig livsssituasjon. Det kan også ramme deg og meg, understreker Tone.
Mange typer hjelp
Pengene i Julegryta brukes til å hjelpe mennesker gjennom hele året. Det dreier seg ikke først og fremst om brød og melk, men om tiltak for å gjøre hverdagen lettere for de som står utenfor.
– De som kommer til oss for hjelp har som regel det til felles at de har dårlig: økonomi og mangler nettverk. I tillegg er det mange som veldig ofte har dårlige boforhold, sier Tone.
Det kan være familier som ikke har råd til å la barna gå i bursdager eller feire sin egen bursdag, delta på fritidsaktiviteter eller andre ting. I slike tilfeller kan vi bidra med gavekort slik at det er mulig for barna å ta del i det sosiale livet. Vi kan også formidle kontakt med Frelsesarmeens egne aktiviteter, sier hun.
Mange sliter med det offentlige velferdstilbudet, og Frelsesarmeen kan også være en støtte i slike tilfeller.
– Kommunikasjonen med sosialkontor, trygdekontor og arbeidskontor kan være vanskelig og tunggrodd. Vi hjelper en del mennesker med å opprette kontakt og få sakene sine behandlet.
Noen er uten nettverk, og trenger bare noen å snakke med, forteller Tone.
Alle monner drar
– Hvordan oppleves møtet med mennesker som er i en vanskelig livssituasjon?
– Det føles trist og urettferdig at livene til folk er så forskjellige. Men vi opplever mange lysglimt også. Vi ser ofte at folk kommer seg opp og fram og får livet sitt på rett kjøl igjen, forteller Tone Lunde Georgsen.
Kommunikasjonssjef Andrew Hannevik understreker at alle bidrag til Julegryta er viktige.
– Dersom folk slutter å gi mynter ville vi fort merket det. Vi får en mende mynter til Frelsesarmeen som til sammen blir mye penger! Vi er også glade for alle gavekort og penger som vi får inn. Det er midler vi får god bruk for når vi hjelper dem som har det vanskeligst.
Fakta:
Julegryta startet i USA i 1894 da det var depresjon – og de sosiale forholdene var elendige.
I 1902 kom Julegryta for første gang til Norge da slumsøstrene delte ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattige familier – etter initiativ fra Othilie Tonning.
I dag i desember måned er det 100 julegryter rundt om i hele landet.
Frelsesarmeen hjelper til med aktiviteter både innenfor Frelsesarmeen, men også innenfor de enkelte bydelene.
Hvert bidrag til Julegryta gjør at noen får det bedre.
Bidrag kan sendes til :
Frelsesarmeens slumstasjon, Oslo. Kontonr: 1609.11.87373.
Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Stian Broch Nielsen