Nordmenn i New York: Sangeren

Christina flyttet til Kina da hun var 19 år, da hun kom inn på musikkonservatoriet der, et femårig studium i vocal and opera performance. 
– Det første halvåret bare skrek jeg og synes det var helt jævlig. Alt foregikk på kinesisk, og jeg skjønte ingenting, og nesten ingen kunne engelsk. Men jeg hadde fantastiske kinesiske venner som hjalp meg, så det gikk. 
I 2006 var det en venn som meldte henne på kinesiske Arts From Our Land Competition, den kinesiske varianten av Idol. Finalen ble sendt under kinesisk nyttår, og programmet ble Kinas nest mest sette. Christina vant. Etter dette gjorde hun masse oppdrag i Kina: TV-serier, matprogrammer, reality-shows, og konserter. Hun sang i avslutningsseremonien under OL i Beijing, og ved åpningen av Guangzhou Opera House sang hun nyttårskonsert med Wien Symfoniorkester. Christina var stjerne i Kina, men det var New York som alltid hadde vært drømmen, så etter syv år bestemte hun seg for å dra.
Hverdagen til Christina er for tiden slik: Daglig følger hun med på nettsider som offentliggjør auditions. Auditions til roller på Broadway-musikaler er i utgangspunktet kun for Equity-medlemmer, fagforeningen for amerikanske skuespillere, men det er lov å stille opp som non-equity også. Auditions begynner klokken ti, og det er innslipp en halvtime før. Hun står opp i fem-tiden, forlater leiligheten halv syv, stiller seg i kø blant andre non-equities, og venter der i tilfelle man får mulighet til å ta plassen dersom et medlem ikke dukker opp. Etter mange timers venting er man av og til heldig og får slippe inn.
– Du kommer inn og får synge alt fra åtte til 32 takter. De spør svært sjelden om noe som helst. Du har bare omtrent ett minutt på å overbevise dem om at du er den rette.

Får du noen tilbakemeldinger?
– Nei, du vet aldri hvordan du har gjort det. Det verste er at du kan ha gjort en kjempebra jobb, men så kaller de deg tilbake alt fra en måned til tre år senere. 
De fleste jobber i 8–10 år, bare for å få en fot innenfor døren. Men dersom man er heldig og blir castet på en equity call, glir man rett inn som Equity-medlem. 
– Sjansen er veldig liten, men det er verdt å stille opp, for da har man i det minste muligheten til å bli hørt. I tillegg møter jeg jo veldig mange spennende mennesker der, og vi kan utveksle erfaringer. Man finner fort ut at networking er viktig, som i alle andre bransjer. Jeg har en kompis som er med i «Spider Man» nå. Han var ikke engang på audition, men han fikk jobben gjennom en kompis som synes han var så flink til å danse. En av de første ukene jeg var her hadde jeg møte med en av de største agentene på Broadway. Han trodde muligens visumet mitt var et problem. Et selskap som Disney vil ikke jobbe med folk med min type visum, det hadde noe med kostnadene å gjøre. Men han ga meg gode tilbakemeldinger, og fortalte meg hva jeg måtte jobbe med. Så etter at jeg kom hit har jeg brukt mye tid og penger på å jobbe med nytt materiale, og jeg har jobbet med de beste innenfor bransjen. Men nå er jeg mye bedre forberedt enn jeg var da jeg kom hit – og jeg trodde jeg var ganske forberedt.

Hvordan var det å komme fra den store suksessen du opplevde i Kina, til å starte på bunnen igjen her? 
– Jeg tror ikke amerikanerne er så opptatt av Kina, det blir for annerledes for dem. De er mer opptatt av hva du har gjort her i USA. Men det er greit å stille på lik linje med alle andre, selv om du har gjort suksess i fortiden vil det ikke nødvendigvis si at du fortsatt er på toppen når du kommer hit. Du kan fortsatt bli bedre. Og nivået her er jo det høyeste, innen for musikaler. Men det er høyt nivå i Kina også, og bakgrunnen min kan jo være en fordel, jeg kan kanskje trekke et større kinesisk publikum, for eksempel. Jeg har jo en helt annen bakgrunn alle andre.
Hva er ditt råd til andre nordmenn som vil etablere seg her?
– Stå på, ikke kast bort dagene, gjør det du er her for å gjøre. New York kan se ut som et glansbilde fra utsiden, men det skal jeg love deg at det ikke er. Jeg har hatt en del sinnsyke opplevelser, jeg må nesten skrive bok om det. Jeg har blitt onanert på, på T-banen. Men en av de mest fantastiske opplevelsene jeg har hatt var en gang jeg sto inne på T-banen som gikk opp til Harlem (der Christina bor for tiden). Jeg hørte på R. Kelly med låta «Feeling Single», og så nynnet jeg en strofe fra låta høyt. Noen damer i vognen responderte og sang videre, og plutselig sto hele vognen og sang låta, som i en musical. Jeg var som i himmelen, jeg rakk ikke engang å filme det. T-bane-turene er ofte høydepunktene på dagen.

• With & Wessel er tilgjengelig i en håndfull utsalgssteder i Norge, samt på www.withandwessel.com
• Christina Lein: www.christinaleinstoermer.com
• Hallgeir Knutsens selskap Point Media Innovation: www.pmi-mobile.com
• Inga-Sofie Krohn er representert av Elite Model Management: www.elitemodel.com
• Mats Zuccarellos New York Rangers: rangers.nhl.com
• Maya Vik spiller hver mandag på Pianos, 158 Ludlow Street på Manhattan, www.mayavik.com.

Tekst: Maya Vik og Øyvind Holmboe Basmo | Foto: Pål Laukli