- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Stammens koder
- Legendarisk bil – legendarisk klokke
- Nadja Hajatpour Bertelli: Rotekte «Trondhjemspie»
- Solveig Stølsvik: Superbusy treningsklærgründer
- Martin Schilde - Byplanleggeren
- Chaandra Yoga Wear by Jarebrink Coucheron: Ekte klær for ekte kvinner
- Mia Gjerdrum Helgesen: Kunsten å bevare et øyeblikk
- Øyvind Von Doren Asbjørnsen: Norsk design, sveitsisk kvalitet
- Simen Staalnacke: Inspirert av origami, den blå timen og japansk estetikk
Hjem » Portretter » Myk bølge fra Bergen
Myk bølge fra Bergen
Vakre nære låter kommer seilende over oss på sin helt egen måte, og kommer særdeles langt med nettopp det!
Soft Spot er ikke et hvilket som helst sted det er Joanne Vaardal-Lunde (34) sitt eget myke utgangspunkt, og hennes debut som plateartist. Det er kjærlighet, vet du, utbryter Joanne. Møte med musikk kan gi en opplevelse av kjærlighet og harmoni. Jeg tror trangen til selv å levere noe musikalsk ofte har utspring i nettopp en slik opplevelse, forsetter hun. Det er umulig å ikke la seg rive med når Joanne forteller IN magasinet om sin opplevelse av god musikk. Det er derfor hun skriver sine egne låter. Hun har en lengsel etter denne tilstanden, som hun beskriver som fantastisk og vanedannende.
Joanne Vaardal-Lunde er en egen bergensbølge i seg selv. Med magen full av sommerfugler, og mot i ben og armer er hun klar med debutplaten «Soft Spot» nå i vår. Et etterlengtet produkt. Joanne er nemlig en tålmodig sjel, og en skikkelig finsliper. Det tar tid å få det som man vil. Jeg har hatt platen i magen i mange år, og begynte faktisk innspillingen for to år siden.
Joanne har drevet med musikk siden barneskolen. Med talentkonkurranser, som hun vant! og med mye sang og musikk i miljøet rundt henne, ble sangen fort en del av hverdagen. Da Tracy Chapman kom på banen med gitar og «Fast Car» i 1988 var det gjort. Med sine vakre og såre melodier kombinert med en sterk formidlingsevne, gjorde hun et sterkt inntrykk på meg. Jeg ville gjøre det samme, det var veldig inspirerende, forteller Joanne. Trangen til å formidle noe følelsesmessig i sarte melodiøse tonearter hadde slått rot. Det er nok damer med gitar og tenksomme tekster jeg liker aller best. Eva Cassidy er fantastisk fordi hun synger så sjelfullt. En titt på Joannes Myspace-side vitner om at hun har mange forbilder. Fylt til randen av stemningsfulle låtskrivere, med alt fra countrydamer som Dolly Parton til gamle jazzsangerinner som Billy Holiday, kan vi slå fast at Joanne har hørt på musikk opp igjennom årene.
Jeg liker veldig mye forskjellig. Det er ikke dermed sagt at jeg er som dem. Men det er helt klart det stillferdige og litt innadvente segmentet som appellerer og stimulerer meg. Der hvor musikk oppleves som en nødvendighet. Sophie Zelmani er en av mine absolutte favoritter. Hun har så nydelige og bevisste tekster. For ikke å snakke om Leonard Cohen. Vi skjønner hvor Joanne vil, og vi skjønner henne godt! Sangene og melodiene på «Soft Spot» har klare referanser, samtidig som Joannes nære og catchy uttrykk er helt fremst.
Tross musikalsk hang up, var det ikke den veien Joanne valgte å gå da hun skulle velge utdannelse. Hun gikk helt i den andre enden av skalaen, til jussen, og ble advokat. Musikken var en så selvfølgelig og stor del av henne at hun ikke følte trang til å kaste seg rundt og bli artist.
Jeg safet nok litt, ser jeg nå i ettertid, men det føltes riktig, og det gjør det ennå. En trygg og god utdanning er supert. Jeg var ikke klar den gang, tidligere. Men nå derimot vet jeg bedre hvordan jeg vil ha det. Tekster og melodier er mine egne. Det er en trygghet like viktig som utdannelsen var det den gang, sier Joanne. Musikken har vært der parallelt med lov og rett hele veien. På den måten har hun mulighet til å gi seg selv tid, slik at hun kan utvikle sitt eget uttrykk uten å ha kniven å strupen. Det er sjelden vare i musikkbransjen idag.
Hva man driver med her i livet er ikke helt tilfeldig. Joanne mener man fortsetter med det man blir oppmuntret til. Helt fra den lille jenta som får ros og ser at andre blir glad når hun synger, til den responsen og det samspillet hun møter med publikum idag, er det en rød tråd av det som Joanne kaller kjærlighet. Å prøve og gjenskape den følelsen i den situasjonen er drivkraften bak.
Når for eksempel Edit Piaf synger La Vie En Rose er det intenst og gripende med store emosjoner. Da opplever jeg at hun skaper kjærlighet, som er god og varm. Det er vakkert og inspirerende, forteller en tydelig engasjert Joanne. IN magasinet er imponert over hvor inn i musikken hun virker å være. Og ja, det er hun. Som artist mener hun at man har et ansvar for å være oppmerksom og tilstede på scenen. Hvis ikke blir det ingen formidling, og da blir det ingen kjærlighet, og da er hele poenget borte. Vi kan ikke annet enn å glede oss til neste konsert!
Joanne er såvisst ingen nybegynner heller. Da den såkalte bergensbølgen herjet for noen år tilbake, med blant annet Magnet, Kings of Convenience og Røyksopp, var Joanne der hele tiden, men hun var altfor opptatt der hun lå under Norges Lover, til å stikke hodet helt frem. Allikevel er hun nok et kjent navn for mange allerede. Som en ekte bergensjente har hun spilt med både Sgt. Petter og Sondre Lerche.De seneste årene har hun hatt gitarguru Mads Eriksen med på laget. I begynnelsen likte hun godt rollen som formidler, med andres låter. Men så holdt det bare ikke lenger, hun måtte få ut sine egne tekster og melodier, de lå jo rett under huden! Joanne har med seg annerkjente musikere på platen. Mads Eriksen på gitar, Aage Vw på trekkspill og Erik Halvorsen på piano. Frank Håland har vært produsent sammen med Calle Hamre og Daniel Birkeland. En skikkelig kvalitetsgjeng med andre ord.
Joanne har jobbet mye og lenge med å finne sin egen stil og sin egen lyd. Hun jobber med det beste for øyet. Nå står hun med begge føttene godt plantet i det akustiske popfolklandskapet. Dette er hennes verden. Og ikke bare det, men hun gir det også ut på sitt eget selskap, J&EM Records! Bokstavene står for navnet på henne selv og søstrene hennes. Hun følte det var bedre å gi det ut selv, enn å jakte eller vente på et stort plateselskap Bransjen er jo i krise, så jeg synes det var bedre å være uavhengig med full kontroll og bestemme selv, forteller Joanne. Hun vet nøyaktig hva hun vil. Med distribusjonsavtale med Musikkoperatørene og egne PR-folk til å hjelpe seg, kan hun styre artisten Joanne Vaardal-Lunde i den retning hun selv ønsker, på egne premisser.
Til daglig er Joanne også advokat. Hun er ansatt hos DLA Piper, et av verdens største advokatfirmaer. Et internasjonalt og globalt firma, hvor hun jobber med familierett, personskader og arbeidsrett. En ganske annen tilværelse enn scenelivet med gitar.
Livet som advokat og livet som artist er veldig adskilt. Men det er en bra vekselvirkning, svarer Joanne når hun blir spurt om de to lar seg kombinere. Hun vil ikke være en syngende advokat.
Jus er så konkret og jordnært, mens musikk er den rake motsetning. Det er behovet for å formidle følelser. Når jeg er advokat er jeg det, og når jeg er musiker er jeg bare musiker. Jeg liker begge deler, jeg.
Tidsklemma ser ikke ut til å ha plass hos Joanne. Med full jobb, adm dir i J&EM Records, plateinnspilling og konserter, det virker heller som det er akkurat dette som er hennes soft spot full kontroll og kunstnerisk frihet.
Joanne er spent på hva denne våren vil bringe, og har litt problemer med faktisk å skjønne at hun er plateaktuell. Hun betegner det som en slags skrekkblandet fryd.
Det er utfordrende og flott å få sluppet musikken ut da er den ikke bare min lenger. Singelen «Happy Back Home» er allerede ute blant oss, og kan høres på en radio nær deg!
Tekst: Pia Vangen Foto: Øistein Fyxe