Marianne Nielsen tilbake som kalenderpike

– Den varme komedien har absolutt noe å fortelle oss i dag også; om at vi må ta vare på hverandre, vise omsorg, ja enkelt og greit bry oss. Og så ikke ta oss selv alt for høytidelig, sier Marianne Nielsen, som sammen med Ane Skumsvoll har de ledende rollene i DNS-versjonen av Kalenderpikene.
Faste teatergjengere har trolig savnet Marianne Nielsen på DNS-scenene. Ett av teaterets sikreste kort var riktig nok med i Ulverock i 2012, men har ellers vært borte for det bergenske teaterpublikummet siden 2010. Marianne har imidlertid markert seg på andre scener, både på Rogaland Teater, Riksteatret og for NRK-fjernsynet. Som Boletta i Lars Saabye Christensens Halvbroren har da også Marianne virkelig fått vist hele TV-Norge hvilken stor skuespiller hun er. TV-serien slo virkelig an.
Men Marianne Nielsen er for lengst videre. Hun sier enkelt og greit at hun er veldig glad for å ha kommet hjem til Bergen og sitt andre hjem; Den Nationale Scene. 
– Og så er det kjempestas å få jobbe med «alle» damene på DNS i den sanne historien om de engelske kvinnene som kastet klærne for kreftsaken, sier hun.
Historien gjorde stor suksess som film i 2003, og har også fylt en rekke teatre.

Teatersjef Agnete G. Haaland har hentet den svenske suksessregissøren Johan Huldt over til Bergen for å instruere Marianne Nielsen og de 12 andre skuespillerne, og for å sette sitt preg på den rørende historien som også setter vennskap på prøve.
– Han har massevis av erfaring fra komedier fra en rekke scener rundt om i Norden. Selv jobbet jeg med ham på Riksteatret og ble så imponert over hvor god han var til å finne de menneskelige aspektene i stykker. Da jeg begynte å tenke på Kalenderpikene visste jeg at han burde hentes til Bergen, forklarer DNS-sjefen om valg av regissør. Og den tidligere journalisten Johan Huldt, med blant annet et 20-talls regioppgaver for Stockholms Stadsteater, var aldri i tvil om å si ja til DNS.
– Jeg er så glad i varme komedier. Og det er akkurat det Kalenderpikene er. Det finnes så alt for mange kyniske komedier, der vi ler av folk og ikke til. Kalenderpikene er en sånn varm fortelling med mye humor, der vi ler slik jeg vil at vi skal le, sier Huldt, som ber teaterpublikummet merke seg sol-sikkeblomsten. 
– Solsikken søker alltid lyset. Det gjør rollefigurene i dette stykket også. Og forhåpentligvis også publikum, sier Johan Huldt, som slett ikke bare har komedier på samvittigheten. Blant annet har han satt opp Jon Fosses Sa ka la i Århus, og Et dukkehjem for Riksteatret her på berget. Han innledet regibanen på TURteatern i Stockholm, og er snart oppe i 100 oppsetninger bare i Sverige. I en årrekke har han også vært flittig benyttet i Norge og Danmark. Men aldri før gjestet Den Nationale Scene i Bergen.
– Dere er vel som andre nordmenn. Jeg tenker i alle fall ikke spesielt over at jeg nå skal nå et bergensk publikum, sier han.

– Virkeligheten overgår alltid fiksjonen. Og slik er det også i denne historien. For stykket er basert på en sann historie om kvinner som har mot til å si at dette er meg, og jeg er stolt over å være meg, sier Huldt.
Annie (Marianne Nielsen) og Chris (Ane Skumsvoll) er bestevenninner. De er veldig forskjellige, men likevel svært nære. De bor på et lite tettsted i Yorkshire Dales i England, hvor deres stille liv fullstendig blir snudd på hodet når Annies ektemann, John (Bjørn Willberg Andersen) dør av leukemi.
Som medlem av kvinneforeningen «Womens’s Institute», som vanligvis konsentrerer seg om syltetøylaging, blomsterpressing, strikking og baking, får plutselig Chris en idé om en pengeinnsamling for det lokale sykehuset. Preget av det som skjedde med John vil hun gjøre noe for kreftsaken. Og hun foreslår å gjøre noe spesielt med instituttets årlige kalender, den som vanligvis inneholder fargerike bilder av landskap og blomster.
Tittelen på stykket, Kalenderpikene, røper hva forslaget til Chris går ut på. Og medlemmene i kvinneforeningen stiller opp. Kalenderpikene forteller varmt om kvinnene som for en god sak viser alt og deler nesten alt. Alt for å skaffe penger til sykehuset der John døde av kreft, bare 53 år gammel.
Prosjektet blir en kjempesuksess. Kalenderen blir revet bort, kvinnene blir kjendiser og inspiratorer for millioner av kvinner verden over.

Men midt oppe i all denne oppmerksomheten og glamouren blir vennskapet til Annie og Chris virkelig satt på prøve. 
– Chris soler seg i den plutselige berømtheten. Og glemmer vel egentlig hvorfor de startet dette viktige prosjektet. Det er klart det fører til problemer i vennskapet med enken Annie, sier Marianne Nielsen, som fremhever Chris og da kollega Ane Skumsvoll som den bærende rollen i stykket. Forestillingen hadde premiere 8. mars, på selveste kvinnedagen. 
– Opprinnelig var premieren satt til dagen etter. Men det sier seg selv at vi måtte presse premieren frem en dag, sier regissøren, som blir en av mange instruktører som fokuserer på kvinner på DNS i år – det året Agnete G. Haaland virkelig markerer 100 års jubileet for da kvinnene fikk stemmerett i Norge.

• Av: Tim Firth
• Regissør: Johan Huldt
• Scenograf: Olav Myttvedt
• Kostymedesigner: Ingrid Nylander
• Lysdesigner: Arne Kambestad
• Dramaturg: Solrun Toft Iversen
• Med: Marianne Nielsen, Ane Skumsvoll, Karin Stautland, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Wenche Kvamme, Katrine Lunde Mackenzie, Rhine Skaanes, Bjørn Willberg Andersen, Jon Ketil Johnsen, Audun Sandem, Martin Karelius Østensen, Kirsten Hofseth, Thea Borring Lande.
• Spilles på Store Scene til mai mandag – fredag kl. 20, lørdag kl. 18

Tekst: Finn Bjørn Tønder | Foto: Thor Brødreskift