En ny mann på Lerkendal

Jönsson var riktignok ingen fersking. Da han kom til Norge hadde han lang erfaring både som spiller og trener; i Sverige såvel som i Japan. Jönsson ble i Stabæk i seks år. Nå venter nye utfordringer. Denne sesongen skal han forsøke å lede Rosenborg mot nok et gull.
Hvorfor forlot du Stabæk?
– Den opprinnelige kontrakten min var i ferd med å løpe ut. Dette var et åpent faktum, og jeg fikk flere spennende tilbud. Jeg trivdes godt i Stabæk, men til slutt falt valget likevel på Rosenborg. Det var på tide jeg tok sjansen på å gjøre noe annet.
Det ble litt mediatrykk...
– Ja, det var ikke helt enkelt, men det gikk likevel ganske bra. Både Stabæk og Rosenborg er kloke klubber og kommunikasjonen dem imellom var hele tiden god. Det gjorde også at prosessen gikk langt lettere enn det den tidvis ble fremstilt som i pressen.
Beskriv deg selv som trener.
– Jeg liker å være tydelig, men også inkluderende. Jeg vil ha dialog med spillerne og apparatet rundt meg, og ønsker at alle skal vite at de blir hørt. Samarbeid er viktig.

Den internasjonale fotballverdenen er full av sterke personligheter. Det hersker ingen tvil om at enkelte managere har et til dels heftig temperament. Mest kjent er kanskje Alex Ferguson, som har for vane å gi spillerne sine en – ihvertfall tidvis – velfortjent «hårføner» i pausen. Ved én anledning dukket også lagets mest profilerte stjerne opp med plaster over øyet.
Hender det at du merket sinnet koker?
– Jeg har aldri kastet støvler i veggen for å si det sånn. Jeg foretrekker nok helst å være kontrollert, men jeg skal innrømme at det hender pulsen øker noen hakk.
Hva irriterer deg mest?
Den tilsynelatende sindige svensken må tenke seg litt om.
– Jeg merker at jeg kan bli ganske opprørt over spillere som har et åpenbart talent, men er for nonchalante til å bruke det. Som at de stiller uforberedt, eller sløser med å bruke det talentet de vet de har. Men istedenfor å lage scener i garderoben foretrekker jeg at vi tar opp problemet på tomannshånd. Min erfaring er at det fungerer best.

I skrivende stund er det bare en knapp uke siden sesongens første Tippeligakamp ble sparket i gang. Resultatene ble på ingen måte som forventet og i ettertid har flere kritiske røster hevdet at nivået synes å være faretruende lavt.
– Sånn er det hver gang Tippeligaen starter, og til en viss grad har jeg vært enig. Men i år synes jeg denne karakteristikken blir feil. Ikke minst bidrar flere utenlandske utøverne til å krydre spillet litt. Jeg tror denne sesongen kommer til å bli bra.
Rosenborg tapte selv den første kampen – mot Brann. Dagen etter fortalte du TV2 at det hdde blitt lite søvn. Sover du bedre nå?
– Ja, det gjør jeg. Man må tenke og handle konstruktivt. Vi har hatt noen gode treningsøkter og selv har jeg tatt et par lange løpeturer. Det hjelper.
Gleder du deg til neste kamp?
– Først og fremst gleder jeg meg til å ta godt vare på treningsøktene frem til da. Så får vi se.

Den norske Tippeligaen starter allerede i mars. Premier league er på sitt mest spennende, det samme er andre internasjonale turneringer som Champons League. Innspurten blir fulgt av tilhengere verden over – også nordmenn. Hardbarkede fans av engelsk fotball hevder nå at den norske serien burde begynne først når den britiske slutter. Det kan bli for mye spenning.
Uansett årsak er det et faktum at åpningskampene i eliteserien ble spilt for til dels svært glisne tribuner.
Begynner vi for tidlig?
– Nei, det synes jeg ikke. Skal norske lag ha noen sjanse til å henge med i europeiske ligaer er vi nødt til å få kamptrening fra mars til november. Jeg tror heller problemet er værgudene. Enkelte steder blir det for kaldt – og publikum holder seg hjemmme. I andre byer skinner solen, og da spiller lagene for fulle tribuner. Sånn er det bare her i norden.

Fjoråret var et dramatisk år for mange norske klubber. Hos en del viste økonomien seg å være svært dårlig – så dårlig at de ble degradert fra Tippeligaen. Kan det til en viss grad skyldes stormannsgalskap?
– Ja, tidvis har det faktisk gjort det. Som i alle næringer er det viktig at pluss og minus går opp. Sånn er det jo også i utlandet også. Ta to klubber som Chelsea og Arsenal. Mens sistnevnte virker mer bastante og tar hensyn til egen lommebok, hviler Chelsea seg på en rik russer. Så lenge han synes det er gøy, er han villig til å bruke egne penger. Men hva om han går lei? Lignende scenarioer oppsto for eksempel i Norge. Sånn sett går Rosenborg foran med et godt eksempel. Klubben har sine egne penger – og har kontroll over dem. Det er viktig å jobbe jevnt. Tæring må stå etter næring.
Rosenborg er norges største klubb. Er det forbundet med en viss ærefrykt at du nå leder dem?
– Litt har jeg nok det. Men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg har andre ting som bekymrer meg mer.

– Definitivt. Rosenborg har både sjel og hjerte, og samhørigheten på brakka er sterk. Jeg har også lært meg å sette pris på friområdene rundt Trondheim. Byen er jeg ikke blitt så godt kjent med ennå, men det lille jeg har sett virker bra. Menneskene er hyggelige og igjen er jeg så heldig å kunne bo ved sjøen. Der trives jeg helt klart best.
Hva med bart?
Jönsson ler litt.
– Ja, jeg har fått med meg at trøndere gjerne lar deler av ansiktshåret gro. Selv har jeg imidlertid ingen planer om det – noensinne.
Nils Arne Eggen blir gjerne omtalt som Lerkendals svar på den sjuende far i huset. Kan du se deg selv i samme rolle?
– Eggen har – ikke uten grunn – opparbeidet seg en legendarisk status. Jeg håper jo selvsagt å gjøre det like bra, men å tenke så langt frem i tid blir vanskelig.
Hvilke ambisjoner har du?
– Jeg vil at Rosenborg skal bli sterke, og at vi skal spille effektiv og god fotball. Håpet er selvsagt at vi også skal kunne hevde oss ute i Europa. Vi retter blikket fremover. Samtidig er dette en jobb som krever at man i stor grad arbeider i nuet. Neste kamp er vel så viktig.

– Det blir kanskje litt feil å beskrive familien som en interesse, men det er dem jeg liker å bruke tiden min på når jeg ikke er på jobb. I tillegg setter jeg pris på en god løpetur, og om sommeren gjerne noen runder på golfbanen.
Du fylte femti i fjor. Har du merket noe til den mye omtalte midtlivskrisen?
– Nei, jeg har vært skånet for både tredve-, førti- og femtiårskriser. Jeg rekker det ikke. Jeg har hele tiden andre små og store kriser å forholde meg til. Det kjennes i grunnen bra.
Sånn til slutt. Går du for gull?
– Ja, vi tror på gull, men tar ingenting for gitt. Det blir ingen enkel reise. Rosenborg skal være rakrygget, men også balansert.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: RBK fotball