Hjem » Portretter » Den store prisvinneren

Den store prisvinneren

Anders Baasmo Christiansen

«Don’t go to America when you want, go to America when America wants you». Det sier skuespiller Anders Baasmo Christiansen. Han mener det er viktig å satse stort hjemme før man tar turen til utlandet, og når man først gjør det bør man finne et perfekt prosjekt å være med på.
header 1

Det er en travel Baasmo Christiansen vi møter på kafé Colonel Mustard ved Alexander Kiellands Plass. Med seg har han treningsbagen i håp om å få tid til ei treningsøkt mellom alle avtalene han har. Nå trenger han bare en matbit etter en lang dag, og bestiller en kyllingsalat. 
– Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på en frisk salat. Spesielt etter en helg med feiring, champagne og øl.
For andre året på rad vant han Gullruten for beste mannlige skuepiller for rollen som Benedict i TV2-serien Dag. Det kritikerroste komidramaet Dag, handler om Dag Refsnes – samlivsterapeut som i bunn og grunn ikke trur på kjærligheten. Dags nærmeste venn er skjørtejegeren Benedict.
– Jeg visste at jeg var nominert, men det var virkelig ikke ventet at jeg skulle vinne i år også. Det var en stor overraskelse.
Baasmo Christiansen fikk sitt gjennombrudd i den norskproduserte filmen Buddy i 2003. En rolle han fikk Amandaprisen for. Siden har han utmerket seg gjennom en rekke roller både på teateret, i film og på tv. I 2006 spilte han hovedrollen som Henrik Ibsen i NRKs storsatsing En udødelig mann. For rollen fikk han Gullruten 2007 i klassen beste mannlige skuespiller. I 2008 fikk han også norsk teaters fremste utmerkelse, Heddaprisen, for beste mannlige hovedrolle for sin tolkning av Hamlet. Baasmo var dermed den første som noensinne har fått Amandaprisen, Heddaprisen og Gullruten.

Heyerdahls nestkommanderende

Til høsten kommer endelig den etterlengtede filmen Kon-Tiki, med ordinær kinopremiere 24. august. Her har Baasmo Christiansen en sentral rolle. 
– Jeg ble egentlig kalt inn til å prøvespille for en mindre rolle, men endte opp med rollen som Thor Heyerdahls nestkommanderende Herman Watzinger. Han hadde ansvaret for de meteorologiske og hydrografiske målingene under reisen. 

«Filmen Kon-Tiki er en dramatisering av de virkelige hendelsene da Thor Heyerdahl i 1947 la ut på en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet. Han hadde utviklet en revolusjonerende teori om at Polynesia var blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmiljøets teori om migrasjon fra Asia. Den primitive balsaflåten han skulle tilbakelegge nesten 8000 kilometer med, døpte han Kon-Tiki etter solguden. Thor Heyerdahl fikk med seg fem unge menn: Ingen av dem kjente hverandre, og bare en av dem kunne seile. Selv hadde Heyerdahl vannskrekk og kunne ikke svømme. Han var villig til å ofre alt og alle for å få rett»
(Nordisk Film).

– Det var ingen spesielle forberedelser jeg trengte å tenke på. Jeg trente en del for å komme i god form, men det var med tanke på at jeg skulle holde ut i 40 grader.
Baasmo forteller at de tok seg litt mer frihet til å tolke karakteren hans enn det de kunne for eksempel gjøre med karakteren Thor Heyerdahl.
– Jeg gjorde litt research, noe som er viktig når det er snakk om mennesker som har levd. Til min store overraskelse var min karakter høy og mørk, forteller Baasmo og ler mens han peker på seg selv.Innspillingen av filmen pågikk i over 3 måneder i 6 ulike land – blant annet Thailand, Malta og Maldivene. Dagene var lange og enkelte intense, men heldigvis fikk de noe fritid til å hygge seg på disse fantastiske stedene. 
– Maldivene var et paradis med hvite strender, turkist vann, palmer og et unikt havliv med fisker i alle farger. Nesten som å snorkle i et akvarium.

header 2

Internasjonal suksess

Kon-Tiki er den mest kostbare norske filmen noen gang, med en prislapp på 93 millioner kroner. 
– Det er alltid stas å være med i filmer med store budsjetter. Denne filmen var ikke bare et kjempeinteressant prosjekt å være med på, men det er tross alt en spennende og verdenskjent historie. 
Noe som de fikk erfare under flere anledninger på reisen. Blant annet fortalte kapteinen på moderskipet i Malta at da han var liten gutt, var Thor Heyerdahl på skolen hans og holdte foredrag. 
– I Bulgaria gikk jeg og Pål Sverre en tur i skogen. Da vi hadde gått stykke, fant vi en fjellstue. Her gikk vi inn for å få oss noe å drikke. Da vi fortalte at vi var fra Norge, begynte bartenderen å snakke om Thor Heyerdahl. Det ble veldig morsomt da vi fortalte at vi faktisk var der for å lage film om Heyerdahl og at Pål Sverre spilte Thor. 
Kon-Tiki er filmet både på norsk og engelsk. Så hver scene ble alltid filmet to ganger. Filmen har allerede fått masse internasjonal oppmerksomhet, og det er mye som ligger til rette for at Kon-Tiki kan bli Norges første største internasjonale filmsuksess. Boken om Kon-Tiki er oversatt til 70 språk og det anslås at den har solgt over 50 millioner eksemplarer. Dokumentarfilmen om ekspedisjonen fikk Oscar i 1951 og Thor Heyerdahl ble den mest kjente nordmann i sin tid.
Baasmo synes det er kjempespennende hvis filmen får internasjonal suksess, noe som også betyr mer oppmerksomhet mot skuespillerne. Likevel har ikke den store Hollywood-drømmen like stor betydning for han i dag. 
– Spørsmålet er om du vil tape en hovedrolle her i Norge for å dra til Hollywood og være med 2 dager på en innspilling. Jeg er veldig fornøyd med å gjøre alle de forskjellige tingene jeg både har gjort og gjør – alt i fra teater og film til tv. I Hollywood blir man fort bare en liten fisk i et stort spill.

header 3

James Bond-skurk

I 2010 ble Baasmo Christiansen Norges Shooting Star på filmfestivalen i Berlin. Under banneret Shooting Star får de utvalgte møte internasjonale skuespilleragenter og presse, og får anledning til å presentere seg selv, knytte forbindelser og nettverk i den internasjonale filmbransjen.
– Jeg har en dansk agent som sender med forskjellige roller fra utlandet, men det er mye som ikke er interessant. En gang fikk jeg mulighet til å prøvespille som skurk i neste Die Hard-film. De kunne dessverre ikke sende manuset over mail ettersom det var svært hemmelig. Så jeg var lite forberedt da jeg dukket opp. Jeg ble helt satt ut og rød i toppen da jeg hørte meg selv si de engelske ordene. Det hele føltes bare rart og lite realistisk, forteller Baasmo som tar det hele med et stort smil og en erfaring rikere.
Baasmo trives bedre med å spille karakterer med mer kjøtt og blod – en som har mer rom for utfoldelse. Men en ordentlig guttedrøm er selvfølgelig å spille skurk i en James Bond film.
Akkurat nå har han mer enn nok å gjøre i Norge. Innspillingen av tredje sesong for Tv2-serien Dag er i gang. 
– Vi er blitt en skikkelig kameratgjeng. Det er rene latterterapi å være på jobb med dem.
I tillegg har Baasmo fått en rolle i filmen Jag etter vind som produseres av samme teamet som står bak filmen Nord. Til høsten kommer musikalen Spamalot på Folketeateret, hvor Baasmo har rollen som en av ridderne, Sir Robin. Spamalot er en kjærlig rip–off av filmklassikeren Monty Phyton og ridderene av det runde bord som bygger på den legendariske fortellingen om Kong Arthur og de fire ridderne som gir seg ut i verden for å finne Den hellige gral. Stykket blir en storslått humoristisk opplevelse med crazyhumor på toppnivå.
Og i november kommer Nils Gaups Reisen til Julestjernen, hvor Baasmo Christiansen spiller kongen. Hva mer som står på planen kan han ikke avsløre ennå, men det er ingen tvil om at vi kommer til å se mye av han i lang tid fremover.

Tekst: Tone Aleksandersen Foto: Carl Christian Raabe (Kon-Tiki og portretter) & Erik Aavatsmark (Arn)