Uskyldig vitne eller kaldblodig drapsmann?

Dette er noen av spørsmålene hovedrolleinnehaver Kyrre Hellum måtte stille seg selv i årets store julefilm Arme Riddere.
– Når jeg setter meg inn i en rolle må jeg tenke at det er meg. Spørre meg selv hva ville jeg gjort i disse situasjonene, for å være troverdig. Å kvitte seg med et lik som ligger i stua er ikke noe jeg har tenkt så mye på tidligere. Det er jo ekstremt vanskelig! Spesielt når han du leier av er tidligere politimann.

Arme Riddere er filmen som skal lokke deg til nærmeste kino i desember. Filmen kommer fra produsenten av Fritt Vilt, Martin Sundland og er basert på en historie av Norges krimforfatter nummer én, Jo Nesbø. Rollebesetningen består av Mads Ousdal, Arthur Berning Andreas Cappelen, og Kyrre Hellum i hovedrollen.
– Denne filmen er litt spesiell. Den er fortalt i retrospektiv og åpner med at jeg våkner opp blodig med en hagle i hendene og med åtte lik rundt meg. Jeg blir så tatt med til avhør, men er jeg vitne eller mistenkt?, smiler skuespilleren hemmelighetsfull.
For i Arme Riddere er det Kyrres rollefigur Oscar Svendsens versjon av handlingen som utspiller seg på lerretet. Så hva skal man egentlig tro på?

Inne i avhør hos Kripos begynner imidlertid Oscar å fortelle den utrolige historien om et tippelag som sammen fikk tolv rette og vinner 1.739.361 kroner, en gevinst det viser seg å være vanskelig å dele på fire.
– Det er et tall det er vanskelig å dele med tre andre tvilsomme typer. Jeg personlig hadde nok gjort noe som både hadde gledet kjæresten min og barna mine. Eller så hadde jeg ikke nedbetalt gjeld, det er ganske kjedelig.
– Det er en vanskelig sum å dele, for på den ene siden er det såpass mye at man burde gjøre noe fornuftig, men på en annen side er det ikke så mye at man er sikret økonomisk resten av livet. Men hvis jeg måtte dele med brødrene mine hadde det kanskje endt i mord slik som i filmen, ler Kyrre.

Kyrre Hellum har spilt i flere spillefilmer, teaterstykker og kortfilmer etter han gikk ut av Statens teaterhøyskole i 1999. Sist så vi han som sykkelbud i Pernille Sørensen humorserie på NRK Åse tonight. Han har også medvirket i Tomme Tønner filmene, Keeper’n til Liverpool, Nord, Fatso, og har hatt roller i TV-seriene Himmelblå, Honningfellen, og Ran.
Til tross for lang fartstid i bransjen, er dette den første gangen han samarbeider med de andre involverte i filmen.
Spesielt godt likte han samarbeidet med regissør Magnus Martens, en av de mest erfarne komedie-regissørene i Norge, som snart har laget humor i 15 år.
– Samarbeidet med Magnus Martens var veldig bra. Vi skuespillere fikk ta del i utformingen av detaljene i manus, og ved å legge de siste brikkene på plass kom vi enda bedre inn i filmens univers.
– Ofte snakkes det om blant oss skuespillere at det er lite prøver i forkant av selve innspillingen, men med Magnus fikk vi ta del i mye tankearbeid og det hjalp oss veldig.
Også Mads Ousdal som har vært fast tilknyttet Nationaltheatret i en årrekke og som også er kjent fra Kodenavn Hunter, I et speil i en gåte og Detektor var en spennende medspiller.
– Mads er en dyktig fyr som hadde mye å lære bort, og han kom med gode tips på hvordan ting kunne løses.

Under innspillingen i Halden ble det ofte sene kvelder hvor skuespillerne gikk gjennom replikker, improviserte, tulla og tøysa, eller jobbet mer konsentrert.
Men noen grensehandel i fritiden ble det ikke på denne hovedrolleinnehaveren.
– Nei, jeg reiser ikke til Svinesund, og Nordby-sentret opplever jeg som perverst, med stort kjøpepress. Det er et sted jeg prøver å unngå. Det er kanskje ikke noe bedre, men jeg liker Oslo City. Jeg hater alle kjøpesentre bortsett fra Oslo City.
Selv om det ikke ble noe nabolandvisitt fikk Kyrre besøke flere andre lugubre locations.
– Pornosjappa som var innredet i en nedlagt bensinstasjon var skikkelig guffen. Det lå sex-leker, dildoer, videoer overalt hvor enn du sto i lokalet. I begynnelsen var det litt spennende, men etter hvert ble jeg rimelig lei. Spesielt etter skytingen og raseringen av lokalet, da ble det slengt gummi og glass over alt.
Da er det ikke greit å måtte ligge på et kaldt steingulv og vente i tre timer på at et menneske skal falle over deg. I filmbransjen er det nemlig kjent at en god del venting må til for å få de beste resultatene, og i denne filmen var det intet unntak.

For Kyrre Hellum startet ideen om å bli skuespiller på videregående.
– Jeg gikk på Manglerud som på den tiden ikke hadde store tradisjoner for revy. Det første året jobbet jeg som scenearbeider, mens jeg året etter gikk på audition for å stå på scenen.
Revyen gav blod på tann og etter Kyrre ble uteksaminert valgte han å følge drømmen videre. Til tross for at han ikke kom inn første gang verken på Romerriket folkehøyskole eller Teaterhøy-skolen gav han aldri opp, og kom tilbake sterkere og mer forberedt.
– Teaterhøyskolen tar inn ti elever i året. Det sier seg selv at det er flere som er gode og har talent nok til å gå der. Man må ha litt flaks for å bli valgt.
Nå går det imidlertid slag i slag for skuespilleren som nettopp også har blitt tilbudt et engasjement ved Det Norske Teatret.
– Som skuespiller får jeg jobbe med mange flinke folk. Jeg sitter fremdeles med den samme følelsen nå som da jeg drev med skolerevy. Dette er veldig gøy og kreativt, og man får være med i oppsetninger skrevet av de største forfatterne i verdenshistorien.
– I tillegg møter man stadig nye utfordringer og man lærer ting man aldri før har tenkt på, som hva man gjør hvis man finner et lik i stua. Parterer man liket? Frakter man det ned trappa? Hvordan får man det ned til bilden?, smiler Kyrre lurt.

Tekst: Rebecca Ravneberg | Foto: Rebecca Ravneberg & Pål Laukli