Reksten-saken rulles ut på DNS

I Norge i dag finnes det svært mange som sier seg enige i at bergensrederen var både tidenes øko-krim-forbryter og en gedigen despot som tok loven i egne hender. Og de gjør det med basis i fakta. For det kom omsider på bordet at Reksten og hans familie hadde lurt den norske stat for nærmere en milliard kroner allerede på 1970-tallet.
Det finnes imidlertid fortsatt personer, og da spesielt i Bergen, som hevder at Hilmar Reksten bare var flink, snill og dyktig. Og at han ble utsatt for janteloven. 
– Det er klart at slikt kan det bli meget godt teater av, sier teatersjef Agnete G. Haaland. 
– Ikke bare er selve Reksten-saken en dramatisk historie. Det er minst like fascinerende å fokusere på hvordan mange bergensere lukket øynene for at deres store helt skulle ha gjort noe galt, sier hun. 
– Han var populær blant sjøfolkene og sine ansatte. Og bidro med store gaver til fellesskapet i Bergen. Men var det ensbetydende med at loven ikke skulle gjelde for ham? Spør teatersjefen.

11. januar 2014 braker det løs på Store Scene på DNS. Da er det urpremiere på Reksten – Firmaets mann, skrevet og regissert av Yngve Sundvor fra Norheimsund, et teatermenneske som virkelig har hatt suksess både som regissør og dramatiker på flere store scener rundt om i Norge. Det var Sundvor som fikk oppdraget fra DNS-sjefen om et stykke om Reksten-saken i jubileumsåret for Grunnloven. Et stykke der det stilles spørsmål om folkets, og kanskje spesielt bergensernes, opplevelse av loven. At den ikke behøver å være lik for alle. I alle fall ikke hvis man er veldig rik og har gitt mye tilbake til samfunnet. For det er ingen tvil om at kjuagutten fra Nordnes, Hilmar August Reksten, også var en populær mann. Oppvokst i trange kår, med en far som fyrbøter, slo han seg på shipping. Og ble, utrolig nok, en av verdens rikeste menn. Reksten satset på tankfart og på spotmarkedet. Han tok sjanser, og tjente eventyrlige beløp. Men så kom tankkrisen. En krise som rammet verst dem som ikke hadde langsiktige kontrakter. Dem som satset i spotmarkedet.

Hilmar Rekstens krise var ikke bare hans. Før alt gikk galt hadde han kontrahert en rekke, nye tankskip ved Akergruppens verft i Norge. Og nå kunne han ikke betale. Tusenvis av arbeidsplasser var også i fare, og staten måtte gripe inn. Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer ble etablert for å gjøre opp for Reksten-rederiene og redde arbeidsplassene. Milliardbeløp gikk tapt.
Men så kom det frem at Hilmar Reksten slett ikke var så fattig likevel. I gode tider hadde han møysommelig bygget opp skjulte selskaper i utlandet. Stråselskaper og såkalte truster ble etablert for å skjule kjempeverdier rederen hadde unndratt beskatning i Norge. Ikke bare kunne han gjøre opp for seg. Han hadde også svindlet staten for store skattebeløp, moms mm. Og da det ble påpekt, nektet han for sitt utelandsimperium. Det gjorde også de fleste av barna hans. Inntil Audun Reksten la kortene på bordet. I ettertid vet vi at Hilmar Rekstens konkursbo fikk hjem nærmere milliarden gjennom avsløring av utenlandsformuen og forlik med Reksten-familien. Det var altså aldri tvil om at Hilmar Reksten var en øko-krim-forbryter. Men da var rederen for lengst død.

I DNS-oppsetningen blir du ikke tatt med til rederikontorene på Fjøsanger. Handlingen foregår i en privatbolig like ved. Hos en familie som i mange år har nytt godt av å tilhøre kretsen rundt Hilmar Reksten. Vi er hjemme hos en Reksten-direktør, gift med en kjent kvinne i skuespillerstaben på DNS. De er foreldre til en kvinnelig journalist i Bergens Tidende og en ung mann som også gjør karriere i Reksten-rederiene. Vi hopper i tid, men hovedhandlingen foregår natten før Hilmar Reksten skal få avgjort sin skjebne i Bergen byrett. Han er tiltalt for omfattende skatteunndragelser med mer.
– Det er rett og slett et psykologisk spenningsdrama. Et drama som er basert på fakta fra saken, men med en rekke fiktive personer vi bruker for å få belyst dette fascinerende med hvordan bergenserne oppførte seg da deres store helt var tiltalt, sier Yngve Sundvor.
– Bergenserne ville liksom ikke at Hilmar Reksten skulle være en skurk. Det fikk jeg selv erfare en rekke ganger. Blant annet ble jeg kastet ut av taxier da sjåførene skjønte hvem de hadde i bilen. De ville slett ikke kjøre rundt på ham som ble betegnet som «Reksten-dødaren» i pressen, sier Erling Borgen.
Borgen ble hedret med Narvesen-prisen, den største ære en norsk journalist kunne få på den tiden, for sine avsløringer i Reksten-saken. Han begynte Reksten-kjøret i daværende Arbeiderbladet, og fortsatte i NRK- Dagsrevyen. I dag er han gift med teatersjefen på DNS, Agnete G. Haaland. Pressen har for lengst stilt spørsmålet om han har hatt en finger med i teateroppsetningen. 
– Slett ikke, sier Agnete G. Haaland. 
– Jeg fikk Erlings bok om Reksten-saken av min far, lagdommeren, lenge før jeg ble kjent med Erling. Og historien har interessert meg siden, sier hun.
Men Borgen innrømmer at han har lest et av de første manusutkastene fra Yngve Sundvor. 
– Jeg ble imponert. Han har lært seg Reksten-saken, og han har gjort en spennende vri, sier Borgen.
– Så mange år etterpå blir vel ikke «Reksten-dødaren» møtt med mishagsytringer i Bergen?
– Det har gått greit veldig lenge. Men jeg ble faktisk skjelt ut på gaten etter at det ble kjent at DNS skal sette opp Reksten – Firmaets mann, sier Erling Borgen.

• Reksten – Firmaets mann
• Urpremiere på DNS: 11.1.2014
• Dramatiker og regissør: Yngve Sundvor
• Scenograf og kostymedesigner: Leiko Fuseya
• Skuespillere: Even Stormoen, Sverre Røssummoen, Frode Winther, Marianne Nielsen, Bjørn Sothberg, Pål Rønning og Reny Marie Gaassand Folgerø.

Tekst: Finn BjørnTønder | Foto: Den Nationale Scene