Mitt eventyr i Vitenland

Her er en liten smakebit av hva jeg opplevde en januardag på Vitenfabrikken.

Helt siden jeg var liten og bladde i en skolebok som viste en skisse av en undervannsbåt Leonardo Da Vinci hadde tegnet, har jeg vært fascinert av denne mannen som levde i årene 1452 til 1519 og designet og konstruerte oppfinnelser som var århundrer forut sin tid. Det som begrenset Da Vinci som oppfinner og ingeniør, var tilgangen på teknologi og materialer. Men idéene, de var der. Idéer som ble satt ut i livet 400 år etterpå. Denne utstillingen viser modeller som er bygget etter hans egne arbeidstegninger, og som publikum kan prøve. Den første modellen jeg treffer på er ”Sykkelen”. Tegningen til denne konstruksjonen ble oppdaget for bare noen få år siden, der den lå gjemt mellom to sammenlimte notatsider. Det er forbløffene hvor lik denne 500 år gamle sykkelen er våre moderne utgaver. Den store ”veltepetter-sykkelen” fra 1800 - tallet, som du også kan se i utstillingen, blir nærmest et fossilt misfoster i sammenlikning. Jeg prøver sykkelen, og det går bra. Like bra går det ikke når jeg prøver bilen Da Vinci konstruerte. Jeg trekker den opp, setter meg oppå, og den står bom stille, jeg er for tung. Da jeg reiser meg, begynner den plutselig å kjøre bakover. Prøver igjen, strammer springfjæren enda bedre, setter meg og velter bakover. Heldigvis er jeg alene i rommet. Jeg lar bilen få være i fred og beveger meg bort til maskingeværet og den regulerbare kanonen. Disse leker jeg med en stund. Så ser jeg noe morsomt, en kombinert seng / vekkeklokke – en gjenstand som oppfinneren sov på hver natt de siste årene han levde. Modellene Da Vinci konstruerte ut i fra sin drøm om å kunne fly, er også uhyre interessante. For eksempel ”Propellen”, som muligens er en forløper til helikopteret. Da Vinci fikk aldri denne konstruksjonen til å lette fra bakken, da det var umulig på den tiden å tilføre den nok kraft. I 1483 tegnet han ”Fallskjermen”, 300 år før verdens første fallskjermhopp ble gjennomført. Den ble testet for noen år siden, og den virket.

Alle teller, er en utstilling sprekkfull med spill og eksperiment. (Det er til og med plassert ut gåter på toalettene.) Jeg ser to kamerater som forsøker å flytte Hanois tårn og det ser ut til å gå ganske bra. Noen barn bygger en romersk steinvelvsbro. Når de går over den etterpå, faller den ikke sammen. Jeg prøver selv, og den holder også mine kilo uten problemer. Jeg hopper, broen står forsatt. Litt bortenfor får jeg øye på en vekt som viser meg at på Pluto ville jeg ha veid 2,95 kilo mens på sola hadde jeg vært oppi nesten 238. Jeg prøver meg på sykkelen med de firkantede hjulene, noe som ikke går så veldig strålende. Har problemer med å slippe meg løs, var mer komfortabel på Da Vinci sin sykkel.

Abels skissebok er en utstilling som åpner den 22. mai. Utstillingen er oppkalt etter Nils Henrik Abel fra Finnøy, som visstnok er Norges fremste vitenskapsmann noensinne. Han har blitt beskrevet som leken, nysgjerrig og eventyrlysten, egenskaper utstillingen har som mål å hente frem hos sitt publikum. Etter åpningen vil utstillingen stadig utvikle seg videre og få påfyll av nye morsomme og lærerike interaktive eksperiment. Her vil det være en kafé, som skal servere hjerneføde, det vil si mat som får deg til å tenke bedre, en kunstig foss og et ildsted å samles rundt, og ikke minst et planetarium i verdensklasse. Denne konstruksjonen er utformet som en enorm kule der publikum kan gå inni og oppleve astronomien på en virkelighetsnær og levende måte. Der inne vil stjernehimmelen komme til syne, og 360 graders filmer og multimediashow bli vist. Et ypperlig laboratorium til å utforske himmelen og verdensrommet med. Og er det skyfritt ute en kveld, kan publikum gå opp på taket og observere ulike planeter gjennom de kraftige stjernekikkertene som er monterte der. Jeg får bli med inn på verkstedet der eksperimentene til Abels skissebok er i ferd med å bli produsert, og blir fortalt at ett av eksperimentene vil gå ut på å lage en animasjonsfilm. Jeg får se et lite animasjonsstudio med forskjellige bakgrunner og scenerekvisita. Besøkende vil kunne lage sine egne figurer og spille inn film. Så får jeg se starten på et bølgekraftverk, der man kan lage bølger og se hvordan det dannes energi. Planen er også å sette opp noen hus i bakgrunnen og å ha båter, der mennesker kan få leve ut sine allmaktfantasier og lage storm og spetakkel for de stakkars sjøfarerne. Eksempler på andre tøffe saker er kroppsmodellering, med muligheter til å se andre versjoner av seg selv, å løfte en meteoritt eller oppleve hvordan det føles å løfte og kjenne på en hjerne. Barn kan styre byggekraner, mor kan masseprodusere en kopp, far kan ved hjelp av kroppen bli et interaktivt kunstverk og et nyforelsket par kan sette seg på hver sin side av et speil og ansiktene deres vil blandes sammen til ett.

Går vi enda lengre frem i tid, er planen blant annet å bygge en svær utendørs opplevelsespark med mange tøffe interaktive eksperiment, samt et underjordisk parkeringsanlegg. Det byhistoriske perspektivet vil også få økt fokus. (For eksempel en utstilling som omhandler Øglænds bedriftshistorie.) Det jobbes på spreng med finansieringen. Dette var bare noen få eksempler på hva du kan oppleve og hva som vil komme på Vitenfabrikken i Sandnes i årene fremover. Utviklingen kommer ikke til å stå stille. Tekst: Ove Martin Mellemstrand Foto: Tone Staven, Åse Birgitte Bestad & Elisabeth Tønnesen