Lyden av kun kvinnestemmer i en opera
Puccinis Suor Angelica handler om den sterke morskjærligheten og å tape det dyrebareste man eier. Lørdag 9. februar har operaen premiere på Hovedscenen.
– Vi har nylig hatt premiere på Benjamin Brittens Billy Budd – et verk med bare menn på scenen. Nå vil vi utforske lyden av kvinnestemmer i en opera helt uten mannlige sangere. Suor Angelica tar oss med til et annet miljø der bare kvinner er representert, sier operasjef Annilese Miskimmon.
I Isabella Bywaters nye produksjon tas vi med til et kloster, midt på 1960-tallet. Nonnene diskuterer hva de begjærer, og Søster Angelica påstår at hun ikke lengter etter noen ting. Dette er løgn, for hver eneste dag, helt siden hun kom til klosteret for sju år siden, har hun lengtet etter sønnen, som ble tatt fra henne. Da tanten hennes kommer på besøk og forteller at den lille gutten døde for flere år siden, raser Angelicas verden sammen.
Den korte operaen inneholder en av de vakreste ariene Puccini skrev for sopran-stemme, «Senza mamma», der Angelica beskriver sorgen over ikke å ha vært der for sønnen da han døde. Suor Angelica er også spesiell fordi den er skrevet kun for kvinnestemmer. Verket hadde sin første premiere som en del av trilogien Il trittico (sammen med Il tabarro og Gianni Schicchi) ved Metropolitan Opera i 1918 – én måned etter første verdenskrigs slutt – og var Puccinis nest siste operatiske arbeid.
Den norske sopranen Nina Gravrok synger rollen som Suor Angelica, mens svenske Anna Larsson er Fyrstinnen. Tone Kummervold er Abbedissen, Ingebjørg Kosmo Den oppsynshavende søster og Ingunn Kilen er Novisens lærerinne. Solistpraktikant Lydia Hoen Tjore gjør rollen som Søster Genovieffa. Medvirkende er også de kvinnelige sangerne i Operakoret og Operaorkestret under ledelse av Jac van Steen.
Tekst: IN magasinet/Pressemelding | Foto: Erik Berg
