Lån av deg selv!

Låneformen går ut på at kunden låner på egne gjenstander som bringes med til Lånekontoret. Smykker, gull, sølvtøy, bunader, eksklusive klokker eller kunst er blant det vanligste å ta med. De blir verdivurdert på stedet, et lån på omkring 10- 15 % av nyverdien blir gitt og pengene blir utbetalt på stedet. De oppbevares trygt og forsvarlig hos Lånekontoret og hentes normalt ut igjen etter en løpetid på fire måneder.
– Vi merket et større behov for midlertidige lån under finanskrisen. Lange behandlingstider hos NAV for å komme over i arbeidsledighetstrygd skape betalingsproblemer, og man kan ha lite i bakhånd, forteller daglig leder Bjørn Lundby hos Lånekontoret. Men ifølge Lundby er det like vanlig å pantsette verdigjenstander for å utvide valgmulighetene i hverdagen, for eksempel å kunne slå til på et knalltilbud på en feriereise.
– Da kan man komme hit og løse et midlertidig økonomisk behov. Man vet at det vil komme inn penger, men trenger forbigående en rask og enkel løsning, forteller Lundby.

Det historiske bakteppet for Lånekontorets tilbud ligger i en kongelig resolusjon gitt i 1888 mot en utlånsvirksomhet i 1800-tallets Kristiania, hvor enkelte tjente seg rike på å tilby lån til såkalt ’ågerrente’. Reguleringen betydde at offentlig tillatelse ble gitt kun til Kristiania Folkebank, og forutsetningen var at låneinstansen skulle gå uten nevneverdig overskudd. Det som nå er kjent som Lånekontoret er den eneste bedriften i sitt slag i Norge og har kunder fra hele Østlandsområdet. I 2002 tok Nordea over driften av Lånekontoret og anno 2010 går overskuddsmidler til humanitære formål. Det pågående prosjektet heter Rusfritt Miljø.

– Mange husker at Erik Bye sang om å «gå til onkel», og det å ’gå på stampen’ var noe man ikke snakket om før i tiden. Da vi flyttet hit i 2002 ønsket vi å alminneliggjøre dette. Lokalene våre ligger åpent og lett tilgjengelig og gir et annet inntrykk en før i tiden. Vi har mange tilbakevendende kunder og gir ut omtrent 25.000 lån i året, sier daglig leder Bjørn Lundberg hos Lånekontoret.

Tekst: Elin Kvandal | Foto: Studiolk.no