Hjem » Stavanger » Kultur & underholdning » Jul i Farmorhuset i Tananger
Jul i Farmorhuset i Tananger
Julen er tiden hvor familien samles. Det er tiden hvor barn kan være barn og de voksne kan være litt barn de også. Noen tradisjoner holdes i hevd, mens andre endres.
Ragna ble født 17. mai 1940 og vokste opp i Monsenhuset i Tananger. Farmorhuset, som var huset til Ragnas farmor, Ragna Monsen, hvor de hadde pleid å feire jul, ble okkupert av tyskerne under krigen og farmor måtte flytte til et sommerhus i nærheten som het Johnahagen. Det var her de feiret hver jul i okkupasjonstiden. Her forteller Ragna det hun husker fra sine først julefeiringer og frem til 10- 12 års alderen.
Juleforberedelser
”Tidlig i desember begynte mor, Liv Kari Monsen, å bake julekaker. Kakene måtte bakes i bakeriet til Danielsen, for der kunne vi bruke ettervarmen. Under okkupasjonstiden ble det ikke så mye kakebakst, for mel var det ikke lett å få tak i. Da krigen var over og mel igjen ble en tilgjengelig vare, ble det julebakst hos familien Monsen.
Vi lagde mor Monsen, hjortetakk, krumkaker, bordstabler, serinakaker, berlinerkranser, sandkaker, pepperkaker og sirupssnipper. Så noen turer ble det bort til Danielsens. Kakene ble pakket ned i engelske kjeksbokser og sto klare i kottet til julen ringte inn.
Så var det tid for juleslakten. Da kom det en slakter til gårds for å slakte grisen. Vi barna måtte holde oss langt vekke når det skulle skje, men vi fikk lov å se på skolding, partering, salting og hermetisering. Far, Mons Christian Monsen, slaktet både gris og høner.
Juletreet hentet vi i egen skog, og dette ble en viktig tradisjon i vår familie. Det var far som hentet treet. Da kjørte han hest og trille til Snøde og hugget ned en edelgran som min oldefar, Mons Monsen, hadde plantet i sin tid. Da jeg og mine søsken ble store nok, ble vi også med på denne turen, hvert år.
Vi hadde mye gammel julepynt, men mye av julepynten lagde vi selv, glans- og kreppapir ble til korger og pynt. På den tiden hadde vi levende lys på treet, og det brukte vi frem til 1960.
Vi lagde mor Monsen, hjortetakk, krumkaker, bordstabler, serinakaker, berlinerkranser, sandkaker, pepperkaker og sirupssnipper. Så noen turer ble det bort til Danielsens. Kakene ble pakket ned i engelske kjeksbokser og sto klare i kottet til julen ringte inn.
Så var det tid for juleslakten. Da kom det en slakter til gårds for å slakte grisen. Vi barna måtte holde oss langt vekke når det skulle skje, men vi fikk lov å se på skolding, partering, salting og hermetisering. Far, Mons Christian Monsen, slaktet både gris og høner.
Juletreet hentet vi i egen skog, og dette ble en viktig tradisjon i vår familie. Det var far som hentet treet. Da kjørte han hest og trille til Snøde og hugget ned en edelgran som min oldefar, Mons Monsen, hadde plantet i sin tid. Da jeg og mine søsken ble store nok, ble vi også med på denne turen, hvert år.
Vi hadde mye gammel julepynt, men mye av julepynten lagde vi selv, glans- og kreppapir ble til korger og pynt. På den tiden hadde vi levende lys på treet, og det brukte vi frem til 1960.
Julefeiringen
Julaften var en vanlig dag på den tiden, og siden vi bodde på en gård var det arbeid som måtte uføres og dyr som måtte stelles. Det var 1. juledag som var den store helligdagen. Da skulle man være inne, ikke gå på besøk eller motta besøk, men å reise med hest og trille til kirken var greit.
Under krigen spiste vi ikke risgrøt heller, for ris fantes ikke. Heldigvis så hadde vi både melk, egg og kjøtt, så vi klarte oss godt. I havet var det fisk og skalldyr.
Julemiddagen besto av hummer med brød og majones som min far og mor laget. Hummer er nok et Tanangerfenomen, men det har sin forklaring i at min bestefar, Gabriel Christian Monsen, var losoldermann og tok imot hummer og sild som han solgte videre til engelske og nederlandske kjøpmenn.
Etter julemiddagen gikk vi rundt juletreet. Hvis vi ikke nådde rundt brukte vi bamsen, som har vært i familien i generasjoner, eller
farmors stokk. Farmor, Ragna Monsen, som var 70 år da jeg ble født, sa alltid; ”stokken trøster i nød og er reserve på ball”.
Vi sang julesanger mens vi gikk rundt treet. Vi begynte alltid med de alvorlige sangene først og deretter de morsomme. Vi sang Et barn er født i Betlehem, Deilig er jorden, Skjære, skjære havren, Reven rasker over isen og Enerbærbusk. Gavene lå under juletreet for vi hadde ingen nisse.
På kvelden spilte far knappespill og piano, og vi spiste nøtter og spilte spill. Gnav, Matador og Shipping, var populært, også Filipine da, selvfølgelig. Fikk du to nøtter i en nøtt, ja så var det Filipine. Farmor hadde alltid en gevinst på lur.
Vi hadde tjenestefolk på den tiden. Både drenger og jenter, og de hjalp til både ute og inne. Noen reiste hjem i julen, men de som ble igjen hos oss, feiret jul sammen med oss. Ofte var vi riktig så mange.
Under krigen spiste vi ikke risgrøt heller, for ris fantes ikke. Heldigvis så hadde vi både melk, egg og kjøtt, så vi klarte oss godt. I havet var det fisk og skalldyr.
Julemiddagen besto av hummer med brød og majones som min far og mor laget. Hummer er nok et Tanangerfenomen, men det har sin forklaring i at min bestefar, Gabriel Christian Monsen, var losoldermann og tok imot hummer og sild som han solgte videre til engelske og nederlandske kjøpmenn.
Etter julemiddagen gikk vi rundt juletreet. Hvis vi ikke nådde rundt brukte vi bamsen, som har vært i familien i generasjoner, eller
farmors stokk. Farmor, Ragna Monsen, som var 70 år da jeg ble født, sa alltid; ”stokken trøster i nød og er reserve på ball”.
Vi sang julesanger mens vi gikk rundt treet. Vi begynte alltid med de alvorlige sangene først og deretter de morsomme. Vi sang Et barn er født i Betlehem, Deilig er jorden, Skjære, skjære havren, Reven rasker over isen og Enerbærbusk. Gavene lå under juletreet for vi hadde ingen nisse.
På kvelden spilte far knappespill og piano, og vi spiste nøtter og spilte spill. Gnav, Matador og Shipping, var populært, også Filipine da, selvfølgelig. Fikk du to nøtter i en nøtt, ja så var det Filipine. Farmor hadde alltid en gevinst på lur.
Vi hadde tjenestefolk på den tiden. Både drenger og jenter, og de hjalp til både ute og inne. Noen reiste hjem i julen, men de som ble igjen hos oss, feiret jul sammen med oss. Ofte var vi riktig så mange.
Romjulen
Ellers i julen spiste vi skinkestek, kalvestek, torsk og rype. Mor kom opprinnelig fra Hardanger og hun tok med seg tradisjonen med å spise lutefisk. Før julen sparte vi på plommene, fløten og melet og hadde stor fest i romjulen hvor vi lagde masse godt.
Og så lagde mor is til oss. Det var litt spesielt, for her i Stavanger var det ofte ikke kaldt nok til å lage is og sette den ut til frysing. Vi hadde kjøleskap og fikk laget is likevel, og det var stor stas.
Noe som vi barna gledet oss veldig til, var å gå julebukk. Da kledde vi oss ut som nisser og banket på dørene i nabolaget. Der fikk vi nøtter, kaker, epler og litt sjokolade, og var du heldig fikk du kanskje en appelsin.”
Ettersom tiden går og man vokser opp, så ønsker man å føre sine tradisjoner videre til barn og barnebarn. Fortsatt er det slik at de samles i Farmorhuset, for nå bor det en ny farmor Ragna der.
Tekst & foto: Nadina Helen Bakos
Og så lagde mor is til oss. Det var litt spesielt, for her i Stavanger var det ofte ikke kaldt nok til å lage is og sette den ut til frysing. Vi hadde kjøleskap og fikk laget is likevel, og det var stor stas.
Noe som vi barna gledet oss veldig til, var å gå julebukk. Da kledde vi oss ut som nisser og banket på dørene i nabolaget. Der fikk vi nøtter, kaker, epler og litt sjokolade, og var du heldig fikk du kanskje en appelsin.”
Ettersom tiden går og man vokser opp, så ønsker man å føre sine tradisjoner videre til barn og barnebarn. Fortsatt er det slik at de samles i Farmorhuset, for nå bor det en ny farmor Ragna der.
Tekst & foto: Nadina Helen Bakos
