Følger musikkdrømmen

Rogaland er fødestedet til en rekke alternative band som Kaizers Orchestra og Skambankt. To nye på listen er Alterna og Drink Your Poison. Den ene synger på lokal dialekt, mens den andre bruker engelsk.

Ett år er gått siden Alterna ble etablert og de har allerede spilt inn sin første EP «Kalt og Jævligt», holdt flere konserter og er i ferd med å filme sin første musikkvideo. Til tross for den unge alderen jobber de målrettet mot å kunne leve av musikken. 
Hovedinspirasjonen hentes fra det lokale bandet Kaizers Orchestra som spilte sin siste konsert i høst. Begge synger på stavangersk, men for å skille seg ut valgte Alterna å legge til en egen rocke-vri. Om det nyetablerte bandet tar over stafettpinnen fra veteranene får fremtiden vise.
– Musikk er det vi vil drive med og vi gir ikke opp før vi er der vi ønsker å være. Drømmen er å kunne leve av musikken, men akkurat nå håper vi en dag i fremtiden å kunne headline Folken, som har en kapasitet på 650 mennesker, sier vokalist Vetle Raustein.

De er kjent for å gjøre triks og show på scenen til stor begeistring fra publikum. Med flere års banderfaring bak seg, har de nå et klarere bilde av hva som kreves for å lykkes i bransjen.
– Vi har nådd første mål som var å spille release konsert på Checkpoint Charlie i Stavanger, sier Raustein.
Før de kom til Checkpoint Charlie, spilte de 14 små konserter for å forberede seg til å fremføre foran et større publikum. Slik planlegger de å fortsette frem til nesten målet som er Folken om 2-3 år.

Mange som drømmer om å slå gjennom både i inn og utlandet velger å synge på engelsk, men Alterna er ikke en av dem. Vokalist og låtskriver Raustein synes ikke at han har god nok kontroll på språket og velger derfor morsmålet. Det gir han best utfoldelse med tanke på tekst og uttale.
– Jeg som vokalist føler ikke at jeg har helt roen når det kommer til engelsk uttale. Jeg klarer selvfølgelig å synge litt, men jeg synes ikke det blir troverdig nok. Jeg har heller ikke et stort nok vokabular til å få frem det jeg ønsker, sier Raustein.

På andre siden av skalaen er hard-pønk/rocke-bandet Drink Your Poison. Med ca. samme fartstid som Alterna, er de i ferd med å gå inn i studio for å spille inn sitt første album. Forventningene er store. De håper albumet kan åpne mange dører for dem. 
I mars spiller de sin aller største konsert, der de skal åpne for det norske Heavy metal bandet Wolves Like Us, i Oslo. 
– Vi har alltid spilt en stil som er mer populær i utlandet, men nå går vi mer over til det norske. Kvelertak har åpnet mange dører for skrikemusikk i Norge, sier vokalist Mike Gjertsen.

Tatoveringer, svarte klær og hard intens pønk rock er kanskje ikke det vi forbinder mest med bæsjebleier og våkenetter, men dette er hverdagen til mange av bandmedlemmene. De er et levende eksempel på at man ikke trenger å legge drømmen på hyllen selv om man får barn.
– Det er ikke lett å skulle kombinere øvingstider og barn. Det blir en del sene øvinger. Sønnen min digger når jeg setter på musikkvideoen vår. Han synes det er skam bra, sier småbarnsfaren Gjertsen.
Den store drømmen er verdensherredømme, men akkurat nå med tanke på barna fokuserer de på å få hjemlandet i ryggen. 

Det at mange laster ned musikk gratis og tar bort artistenes gevinster bryr de seg lite om. For dem handler det mer om å blir hørt enn å skulle tjene store penger.
– Plateselskap er en udødelig rase der ulovlig nedlasting tok litt knekken på dem, men det ser ut som at de er på vei opp igjen. Vi har en del kontakter fra før så det er ikke noe problem å slippe Ep-en uten et plateselskap, men vi skal ikke se bort ifra at vi sender den litt rundt for å se om vi får noe napp, sier han.

Mike innrømmer at det å spille i et band og turnere alltid har vært en guttedrøm. Til tross for at han er vokalisten så synes han selv at han ikke er flink til å synge. Han har mange ganger lurt på hvorfor han er vokalisten og ikke en av de andre i bandet som synger klokkerent. Men hans tilstedeværelse og karisma veier opp for den manglende sangstemmen.
– Synge har aldri vært min sterke side, men å skrike kan jeg veldig godt, sier Gjertsen.
I begynnelsen handlet det mest om rock and roll, synge, drikke og gå ut på byen, men etter hvert fikk sangene og bandet mer kvalitet over seg.

Inspirasjonen hentes fra skrekkfilmer og ulike musikksjangre fra black metal til pop. Sangene handler om alt fra å dyrke Satan til at religion bare er noe tull. 
– Jeg innser nå at vi høres ganske harde ut, men vi er egentlig ikke så harde som vi høres ut, sier Gjertsen. 
Selv om bandet har stor tro på den nye platen så vet de at musikkbransjen ikke er en av de sikreste yrkene, derfor har de en god plan b å falle tilbake på.
– Når vi blir eldre og det ikke går noen vei så har noen av dem sagt at vi skal starte et danseband. Det er der pengene ligger. Alle vil høre «Nei så tykk du har blitt», sier Gjertsen.

Tekst: Terese Torgersen | Foto: Vincent Micheletti, John Rodger, Petter Salvesen, Erik Furulund