Eventyrlige tilstander i Stavanger

Vårprogrammet ved Rogaland Teater beveger seg fritt mellom det tradisjonelle, det nyskapende og det helt uventede, og forestillingene oppfyller i stor grad den visjonen teatersjef Arne Nøst har for sesongen.
– Vi vil fylle våre scener med de gode fortellingene, fablene som forundrer, underholder og bergtar, slår han fast.
Skal vi dømme etter responsen fra anmelderne og publikum etter de tre første av årets forestillinger har Nøst lykkes. Teatret gjorde stor lykke med «Vi som er hundre» på Intimscenen, og Nina Ellen Ødegård, Ragnhild Arnestad Mønness og Mette Langfeldt Arnstad spilte for fulle hus hele perioden.
– «Vi som er hundre» viser oss at såkalt samtidsdramatikk kan være tilgjengelig, aktuell, engasjerende, underholdende og krevende samtidig, sier Nøst som også har ambisjoner om å få vist forestillingen fram andre steder i landet.
Anmelderne satte også stor pris på Barne- og ungdomsteatrets humørfylte oppsetning av «Utlendingen» i Teaterhallen, og på Hovedscenen har ensemblet vist fram en fargerik versjon av kultmusikalen «Little Shop of Horrors». Sistnevnte ble av Stavanger Aftenblads anmelder beskrevet som en «sjarmerende vitaminbombe i den rogalandske snøvinteren», og det vanket femmere på terningen fra både Dagbladet og Rogalands Avis.

Teatersjefen er nå opptatt av å ta den positive energien med videre i arbeidet med det som blir vårens aller største satsning; «Jungelboken 2099». Suksessforestillingen som først ble vist på Det Norske Teatret i 2008 har premiere på Hovedscenen i Stavanger 21. april, og her presenteres en versjon av det kjente eventyret som beveger seg langt fra Disneys univers.
– «Jungelboken 2099» er framtidseventyret. Handlingen er flyttet fra den frodige jungelen til den knallharde asfaltjungelen i en framtidsutgave av Stavanger. Stikkordene er heftig dans, musikk og fantasi, forteller han.
Versjonen av «Jungelboken 2099» blir såpass heftig at den har fått anbefalt aldersgrense 11 år. Koreograf Belinda Braza, som blant annet er kjent fra Dansefeber på TV Norge, garanterer en visuell opplevelse som vil sette spor.
– Danserne og skuespillerne viser fram ting som er livsfarlige i det virkelige liv. Det klirrer i sverd, og folk vil få se kamper på liv og død. Alle referanser til Disney blir fort lagt døde, ler hun.

Braza holder kontrollen på bevegelsene i «Jungelboken 2099», og hun har fått med seg et danseteam der flere kan smykke seg med tittelen norgesmestere i breaking.
– Jeg har med meg noen av de beste skuespillerne landet har å by på, og selvfølgelig de råeste danserne du kommer til å se på lenge, garanterer hun.
I teatrets ganger er det altså flere nye fjes og innslag fra kulturer og aldersgrupper som ikke alltid forbindes med tradisjonell teatervirksomhet. «Jungelboken 2099» er regissør Erik Ulfsbys siste store prosjekt før han tar fatt på jobben som teatersjef ved Det Norske Teatret 1. januar 2011. Han sto bak «Jungelboken» i hovedstaden og så med egne øyne hvordan ungdommen omfavnet forestillingen.
– Jeg så unge mennesker som gikk rett i billettluka allerede i pausen for å kjøpe billetter til en ny forestilling. Det var fascinerende å ha et publikum som parkerte skateboardene sine i garderoben,
smiler han.
– Dere greide med andre ord å lokke den gruppen som de fleste teatre drømmer om til huset?
– Ja, og det er vi veldig stolte over. Dersom de blir borte fra teatret i alderen 10 til 20 år er det veldig vanskelig å lokke dem tilbake, sier Ulfsby.

Teatret byr imidlertid på langt mer enn dramatiske framtidsvisjoner med ungdommelig gnist i vår. På Intimscenen setter teatret for fjerde gang opp et stykke av den danske dramatikeren Astrid Salbaach. Denne gangen er det Norgespremiere på det prisbelønte «Verdens Ende» som vises fram. Det beskrives som et fabulerende og morsomt skuespill om vår felles rotløshet i en kaotisk verden. Dramaturg Michael Evans forteller at Saalbach har en stor stjerne i hjemlandet.
– Før hun vant Nordisk Teaterunions pris for «Verdens ende» hadde hun allerede vunnet omtrent alt som er av priser i Danmark. Hun er for eksempel en av de meget få danske dramatikere som mottar livsvarig diktergasje av den danske stat, forteller han.

Velkjente skikkelser fra eventyrenes verden skal også underholde barnefamiliene i teatrets regi i år. Peter Pan og hans venner dukker opp som sommerteater på Natvigs Minde, og i høst skal Torbjørn Egners klassiker «Folk og røvere i Kardemomme By» settes opp for femte gang ved Rogaland Teater. Da er det nøyaktig 50 år siden det første gang ble vist ved teatret.
– For oss i Stavanger er det selvsagt også ekstra artig at Egner fant inspirasjonen til Tobias i Tårnet fra vekteren Tobias Sandstøl som hadde sin arbeidsplass i Valbergtårnet, sier informasjonssjef ved teatret, Pernille Kaldestad.
Samlet har hele 98.131 billetter blitt solgt de fire gangene stykket er satt opp. Det betyr at teatret runder 100.000 besøkende for forestillingen i år.

Rogaland Teater viser ikke bare igjen på egne scener. Flere av teatrets ansatte medvirker i flere andre sammenhenger i regionen. Take away-teater, gjesteopptredener, manusarbeid og turneer er noe av det skuespillerne er med på, og teatersjef Arne Nøst mener dette er helt naturlig.
– Å delta i mange soner i et sammensatt samfunn er naturlig for et såpass sammensatt prosjekt som et teater er. Vi har dyktige skuespillere og kunstnere med høyt indre driv, så det gleder mitt multitaskhjerte at Rogaland Teaters folk markerer seg her og der, sier teatersjefen.
Teatrets ansatte underholder barn, studenter og skoleelever og setter blant annet sitt preg på UiS, Barnemuseet, bibliotek og menigheter.
– Det skulle bare mangle. Å spre seg utover i ymse farvann øker kontaktflaten og viser at ulike fortelleraktiviteter har et aktivt og våkent publikum, sier Nøst og avslutter med følgende konklusjon:
– Teatret skal søke utover husets tykke vegger!

Tekst: IN magasinet  Foto: Eirik Folkedal eirik@dansefoto.no