Et alternativ for kvalitetsbevisste menn

I slutten av oktober åpnet dørene for den fjerde butikken under Scabal-paraplyen. Den har fått navnet Heritage, noe som henspeiler på at man i 2012 markerer at det har gått 30 år siden Scabal startet sin første butikk i Finnegården. 
– Det vi konsentrer oss om er ting som er annerledes og eksklusive, forteller daglig leder Henrik Martens, ulastelig antrukket bak kassen i forretningen. 
– Tingene vi tar inn er tidløse, og ikke så avhengig av moter. Klassisk, italiensk design er et stikkord her, og vi fører ikke så mye skandinaviske ting. 
Med andre ord følger Scabal Heritage i fotsporene til sine forgjengere, med et sterkt fokus på å tilby herremote litt utenom det vanlige. Man kan nærmest lukte kvaliteten i lufta inne i den nyåpnede butikken. Følelsen blir komplett med de håndplukkede antikke møblene man finner mellom hyllemetrene med italiensk søm.

Den typiske Scabal-kunden tilhører ikke en spesiell aldersgruppe, mener Martens. Det er derimot andre ting som gjør at man velger å handle her: 
– Vi henvender oss til den trendbevisste mannen, som bryr seg om hva han tar på seg. Han er opptatt av kvalitet, og ikke låst fast på én merkevare. Han har også lyst og vilje til å jakte på det lille ekstra.

Scabal vektlegger det å kunne tilby ting man ikke finner andre steder, og Martens utdyper: 
– Noe av det som er gøyest er det enorme spekteret leverandørene våre tilbyr. For eksempel skreddersyr Jacob Cohen buksene etter butikkenes ønske. Hver butikk velger ulike ting, og det gjør at det skal mye til for å finne make bukser på to steder. 
– Jeans er kanskje produktet det omsettes mest av hos Scabal, med en definert satsing på nettopp Jacob Cohen. Dette er bukser som er håndsydd i Veneto i Nord-Italia. Et nøkkelord her er japansk denim med naturlige kanter, og lange, slitesterke fibre, som gir plagg som varer og varer.

Siden Scabal er en uavhengig butikk, og ikke underlagt noen kjede, så står de helt fritt til å ta inn det de selv ønsker, noe som i følge Martens er med på å gi butikken en enda høyere grad av eksklusivitet. 
– Vi reiser mye rundt på inspirasjonsturer og motemesser for å se hva som beveger seg i tiden. Sentrale byer er Firenze og Milano. Vi legger også vekt på å besøke fabrikkene og se hvordan ting lages. 
Denne måten å jobbe på gjør at vareutvalget er styrt av personlig smak, og til en viss grad speiler kompetansen og personligheten til de ansatte. 
– Dette er jo noe som vi har holdt på med lenge, og vi vet hva som er bra, hva som selger og hva som ikke selger, forteller Martens. 
– Det meste som vi tar inn blir håndsydd i Europa. Og det er en helt annen kvalitetskontroll på slike varer enn det som kommer fra et samlebånd i Asia. 
På konfeksjonssiden går det mye i Morris, men utvalget er krydret med ting fra Brunello Cucinelli og Boglioli. Blant andre merker finner man Corneliani, Belstaff, Slowear, Nobis, Moncler, La Martina og Uber, mens skosortimentet inkluderer navn som australske R.M. Williams, Magnanni, Ahler, Diemme, Santoni og Lotusse.

Sko er et uttalt satsingsområde for den nyeste skuddet på Scabal-treet. Blant det som finnes inne hos Heritage nå er en skoserie som ble brukt av Daniel Craig i den nyeste James Bond-filmen, Skyfall. 
– Disse skoene er resultatet av et samarbeid mellom Morris og Crockett & Jones, som er en av Englands aller eldste og mest tradisjonsrike skoprodusenter, forteller Martens. 
– De er virkelig lagd på gamlemåten, for hånd og manuelt på absolutt alle måter, og jeg har selv vært og sett hvordan skoene blir til. Det går ned timesvis med arbeid i hver eneste sko, og sett i forhold til arbeidet som faktisk legges i det, er ikke prisen nødvendigvis så høy.

Det ramler ikke inn hundrevis av kunder hos Heritage mens IN magasinet er innom, men dette bekymrer ikke de ansatte nevneverdig. 
– Med vår modell er vi ikke avhengig av så mange kunder for å få det til å gå rundt, sier Martens. 
En kunde som er innom for å prøve Skyfall-kolleksjonen oppsummerer det på følgende måte: 
– Vi er heldige som bor i en by som har noe å tilby for alle. 

Tekst & foto: Lars Bjørknes