EN VIDUNDERLIG VERDEN…
Skjult inne i bygget til Den Norske Opera og Ballett befinner det seg en egen verden ukjent for folk flest. Et sted hvor skjønnhet, kompetanse – og tidvis dramatikk er minst like tilstedeværende som på scenen. Bli med inn i Operaens aller helligste – systuen!
Lillian Baur, tilskjærer ved Operaens kostymeverksted, møter IN magasinets utsendte ved sceneinngangen. Det er med en viss ærefrykt jeg sluses gjennom den ene døren etter den andre. Jeg vet nemlig utmerket godt hvilke fantastiske kreasjoner disse menneskene er i stand til å skape.
– Vi er ganske mange som jobber her. Skreddere, parykk- og hattemakere, skomakere, egne folk som farger stoffer og påkledersker, forteller Lillian. Hvor mange er vi egentlig totalt? spør hun en kollega – som kontant svarer: Nesten hundre!
Et antall som sier ikke så rent lite om hvilken viktig rolle denne gjengen har.
En annen form for søm og design
Lillian geleider meg rundt i lokalene med sikker hånd. Overalt henger det kostymer; noen tilsynelatende enkle i snittet, andre av mer spektakulær art. Ved symaskinene sitter kvinner og menn i dyp konsentrasjon; opptatt med alt fra stopping og modellering til søm. Ekspertisen råder på alle felt.
– Vi har en litt spesiell måte å lage klær på. Kravene til funksjon er strengere her enn det som ellers er vanlig i klesbransjen. En danser skal kunne bevege seg og en sanger må kunne puste. I tillegg må vi sy kostymene på en måte som gjør at de lett kan tilpasses kropper i ulike størrelser. Det hender jo at noen blir syke, og at en vikar må steppe inn på kort varsel. Da har vi ikke tid til å lage et nytt kostyme, forteller Lillian.
Et annet aspekt er at kostymene skal ha en visuell funksjon. Og visuelle er de – til gangs. Blikket mitt rettes raskt mot en rosa kimono. Den er noe av det vakreste jeg har sett, og skal brukes i oppsetningen av Madame Butterfly. I et annet hjørne av rommet florerer det av små og store plagg i glade farger. Dette er kostymene til årets oppsetning av Nøtteknekkeren, eller bare «nøtta» som den kalles her. Særlig iøynefallende er de mange typiske «balletskjørtene» (de litt stive, som står rett ut i siden).
– I et slikt plagg ligger det langt mer arbeid enn hva folk er klar over. Avhengig av hvor mye de skal pyntes kan vi bruke opptil tre uker på ett skjørt, forteller Lillian.
Hender det at dere har tidspress?
– Vi er aldri ferdige før premieren, for å si det sånn, ler hun.
Svanesjøen á la 2014
Stort sett er det eksterne designere som tegner kostymene. Så også i neste års store satsning – en moderne oppsetning av Svanesjøen. Den har premiere i april, og på systuen er de allerede godt i gang med å levendegjøre designeren Henrik Vibskovs skisser.
– Det er første gang vi samarbeider med en moteskaper, så dette er nytt for oss, forteller Lillian, og introduserer meg samtidig for en av skredderne som jobber med prosjektet. Hun sitter innhyllet i noe som ser ut som en slags fiskeruse – men som faktisk er en modell til et av kostymene.
– Definitivt nytt og moderne, ler Lillian – og viser meg noen av stoffprøvene.
– De er laget i samme materiale som dykkerdrakter, sier hun videre.
Tryll med farger
At kostymene blir sydd i utradisjonelle materialer, er for så vidt ikke noe nytt. Lillian viser meg en av skissene fra Flaggermusen, hvor en av skuespillerne hadde på seg en kjole laget utelukkende av gule oppvaskhansker.
– Den luktet ganske vondt etter hvert, ler hun.
Deretter tar hun frem et av kostymene fra «I Fokines verden», kappen til oppsetningens onde figur. Den formelig lyser av djevelskap, men er samtidig noe av det flotteste jeg har sett.
– Den hadde en fantastisk effekt på scenen. Stoffet er laget av jentene på fargeriet. Først farget de materialet, brukte printeren vår til å lage et eget mønster – for så å bearbeide det ytterligere. Som du ser gjorde de en helt strålende jobb, sier Lilian.
En printer?
– Jada, sier Lillian, og tar meg med inn i fargeriet. Og der, i et eget rom, står faktisk det som umiskjennelig er en printer – sånn bortsett fra at den er på størrelse med en container.
– Her trylles det med stoffer, konstaterer Lillian.
Hun trekker meg videre, og viser meg flere ting de tre på fargeriet har laget. Stoffer til kjoler, drakter og kapper. Mye av det så vakkert og så ekstraordinært at det er umulig ikke å røre ved det. Gid jeg var kreativt anlagt, kunne skape slike kostymer og få jobbe et sånt sted!
– Ja, vi har verdens beste jobb, avslutter Lillian.
Ønsker du å se kostymene
Om noen av våre lesere skulle ønske en titt på kostymene finnes det egne omvisninger for publikum. Billetter kan kjøpes i billettluken, og man blir så guidet rundt på husets verksteder.
Se Den Norske Opera sine hjemmesider for mer informasjon.
Tekst: Siri Gerrard | Foto: Erik Berg & Jörg Wiesner / Den Norske Opera
