- Anette Stai: Kontrastenes kvinne
- Et liv uten kunstpauser
- – Det blir en kontrastfylt vår
- John Vinnem – Johnnylove: Johns kjærlighet
- Maria Haukås Storeng: Make my day
- Glamour, ull og folkore
- Drømmen om Hollywood
- Waiting for that one clear moment
- Bærer & formidler av vår kulturarv
- Sanger, skuespiller og småbarnspappa
Hjem » Portretter » En evig optimist
En evig optimist
Idar Vollvik, profilert forretningsmann og fiskersønn, er tilbake i rampelyset. De mye omtalte tapene på aksjemarkedet tok aldri fra ham hverken humør eller pågangsmot. Nylig startet han mobilselskapet Ludo.
Planen er å overgå meg selv, forteller han til IN magasinet.
Planen er å overgå meg selv, forteller han til IN magasinet.
Nå man treffer Idar Vollvik er det nesten umulig ikke å komme inn på de sviende tapene han opplevde på aksjespekulasjon. Hvordan i all verden føles det å miste slike enorme summer?
Det er faktisk bare penger, sier han, og legger til at han IKKE sier dette for å være overfladisk. Det finnes andre verdier i livet enn en velfylt bankkonto.
Vi har jo fremdeles til melk og brød, fortsetter han. «Vi» er Vollvik selv, hans kone Anita og fire barn.
Familien på seks har de siste årene hatt fast adresse i Marbella. Det er imidlertid lite som minner om spansk klima når jeg møter Vollvik i et heller kjølig Oslo, for anledningen i et fotostudio på byens østkant.
Undertegnede er værsyk, det samme er fotografen og resten av crewet. Vollvik, derimot, sprudler av energi. Praten går ustoppelig . Samtidig svarer han mobilen, sjekker mail, skifter klær, fikser håret som ifølge ham selv fort ser litt «corny» ut og poserer.
Det er definitivt ikke en knekket mann vi er sammen med. Snarere tvert imot. Han kan nesten ikke vente med å sette i gang igjen for alvor. Ludo skal bli noe helt nytt. Hva er drivkraften hans?
Jeg trenger penger, sier Vollvik med et skjevt smil.
Høy kvalitet og lave priser
Selv om behovet for inntekt er presserende, er det langt fra den eneste årsaken til at Vollvik nå starter på nytt. Den blide trønderen trives ikke med for mye fritid. Han er også en av dem som klarer seg med svært lite søvn. Helst tre timer per natt og noen ganger ingenting. Det sier seg selv at dagene da kan bli lange om man går ledig.
Vollvik må ha liv og røre rundt seg, han trives i selskap med andre mennesker og fremfor alt liker den tidligere gründeren å skape noe. Ludo skal først og fremst drive med telefoni og internett, men han avkrefter at dette kommer til å bli noen kopi av Chess.
Teknisk har ikke mobilbransjen endret seg så forferdelig fra sist jeg holdt på. Markedet er imidlertid et annet. Det er flere aktører og generelt tøffere tider. Dette blir ingen «free lunch» for å si det sånn. Men vi tenker langsiktig, og satser på å gi kundene våre et best tenkelig tilbud, både via høy kvalitet og lave priser. Vi kommer også til å tilby flere helt nye tjenester, forteller Vollvik. Like viktig som fornøyde kunder er de ansattes trivsel. Vollvik ønsker at alle skal være stolte av å jobbe i Ludo.
Jeg kommer til å fokusere mye på arbeidsmiljøet innad i selskapet. Sjefen har et ansvar for at folk skal trives, da blir også resultatene bedre. Entusiasmen hos oss vil jo smitte over på kunden. I Ludo skal vi ha glede i alle ledd, sprudler Vollvik.
Høy champagneføring
Selv om Vollvik er fattigere på penger, er han blitt rikere på erfaringer. Kanskje særlig i sitt forhold til pressen. Julingen i media har tidvis vært nådeløs, ifølge Vollvik hadde han ofte seg selv å takke.
Herregud, jeg stilte jo opp på alt. Nå er jeg blitt langt mer forsiktig med hensyn til hva jeg sier ja til.
Han innrømmer at alle pengene gjorde ham litt ør. Primadonnanykkene ble merkbare, og hans ellers omsorgsfulle personlighet fikk enkelte kyniske trekk.
Den nyanskaffede formuen ble også svært synlig. Vollvik syntes å stortrives med luksuriøse biler, stor båt og champagne i glasset. Kanskje nettopp derfor veltet pressen seg senere i mannens økonomiske svalestup.
Men Vollvik har lært av sine feil. Kynismen er skrelt vekk, og han er heldigvis hardhudet overfor det han beskriver som «andre menneskers snakk».
Jeg så det aldri som noe personlig tap å måtte ofre all luksusen, forteller han.
Ærlighet varer lengst Finanskrisen rammet aldri Vollvik i nevneverdig grad. Han var blakk før den startet. De ruskete tidene er likevel noe som opptar ham sterkt.
Det er utrolig mange fattige millionærer akkurat nå, og det gjør meg trist å se hvordan enkelte møter motgang. Noen takler det ikke i det hele tatt, mens andre finner på alskens røverhistorier for å forklare hvorfor de må kvitte seg med enten biler eller hus. Er det ikke bedre å være ærlig? Ofte vet omgivelsene hvordan det står til likevel. Løgn fører bare til sladder! Dessuten tror jeg ikke at denne krisen går over med det første.
Verden har opplevd lignende uroligheter tidligere, men da har det alltid vært steder å «gjemme» seg. Dubai, eller Asia. Denne krisen berører hele verden! Men der andre ser motgang finner Vollvik muligheter. Han kan ikke tenke seg en bedre tid å starte ny virksomhet på.
Nytt fokus
For første gang i løpet av intervjuet sitter Vollvik rolig. Den bærbare datamaskinen får stå i fred, og mobilen er skrudd på lydløs. Han tenker.
Det er veldig lett å venne seg til luksus. Men min erfaring er at for mye velstand gjerne ødelegger for mellommenneskelige forhold. Kanskje har noen av oss litt godt av dette? (Igjen sikter han til de fattige millionærene.) Jeg hadde det. Fokuset mitt er annerledes nå. Jeg er langt mer ydmyk.
Erfaringene fra de siste årene har gjort meg til et bedre menneske og forhåpentligvis til en bedre sjef.
Klarer du noen gang å koble helt av?
Jeg kobler av nå, sier Vollvik, og dingler med bena fra en litt for høye benk.
Det går imidlertid ikke lenge før forretningsmannen igjen er tilgjengelig for omverdenen. Og med mobilen klistret til øret haster han videre til sitt neste møte.
Tekst: Siri Gerrard
Foto: Stian Nielsen