Anette Stai: Kontrastenes kvinne

Oppveksten til Anette Stai på Nesodden var veldig beskyttet og hun var naturbarn i skogen, klatret i trærne og bygget hytter.

Solen skinner og det er tidlig vårkveld på Bygdøy. Anette Stai (55) fester halsbåndet på schæferen Cleo (3), og et stykk begeistret hund skjønner at den etterlengtede turen snart er en realitet. Vi setter kurs mot friområdene ved sjøen. Bygdøy har vært hjemme for Anette og mannen Jan Eric (59) i mange år, og de har bodd i flere forskjellige hus. Flyttet hyppig. Men nå har de forelsket seg i et nydelig hus i Holmenkollen. Så i juni går flyttelasset. Anette har så smått begynt å pakke. Man skulle kanskje ikke tro at de hadde tid. Egentlig. Med «Anette Stai», Anettes eget klesmerke, er det liten tid til å tvinne tommeltotter; 
– Jeg jobber ekstremt mye, bekrefter hun. Og hun er så og si på turné rundt om i landet. Hele 70 butikker fører Anettes klær. Så flytting passer vel egentlig «aldri». Det kommer godt med at paret er glade i å pusse opp. 
– Det er nesten som en hobby, sier Anette.

Med «Anette Stai», Anettes eget klesmerke, er det liten tid til å tvinne tommeltotter. Her med antrekk fra årets vår/sommer kolleksjon.

Nesodden-idyll

Og Anette har flere hobbyer. Flere sider. Oppveksten på Nesodden var preget av landlige omgivelser og dyr. Mange dyr. Mamma og pappa Stai kjøpte i sin tid tomt av en bonde, og familien leide jord hvor de hadde 5-6 hester på beite. I tillegg hadde de hund og katt.
– Oppveksten min var veldig beskyttet og vi var naturbarn i skogen, klatret i trærne og bygget hytter, forteller Anette. 
For å få barna hjem til middag, måtte mamma Stai blåse i et horn. Da kom barna stormende. 
– Når jeg tenker på oppveksten på Nesodden, så er stikkordet «Lykke», sier Anette. Hun husker hvordan hun hentet melk i melkespann. Den spesielle øsen hun brukte til å helle i melk.
Det var hun, den to år yngre lillebroren, Paul, og 2-3 familier til. Alle lekte med hverandre. Den Bakkebygrend-aktige idyllen blir ikke mindre når Anette beskriver gårdens juletradisjoner på Nesodden; 
– Vi satte ut grøt til nissen på låven, og når kuene fikk kalver, var det vi barna som fikk gi dem navn. 
På bondegården hadde de også kuer, høner og griser. Anette går noen skritt fram, peker sydover - mot nesoddlandet; 
– Når jeg går her nå, kan jeg nesten se hjem til Nesodden, smiler hun. 
Faren, Kåre, bor der fortsatt, og faktisk ser det temmelig likt ut som det alltid har gjort. Det er en gård, så man får ikke lov å røre området uten videre. Forskjellen er at det ikke drives dyrehold lenger. 
– Dessverre har ikke de fire gutta mine fått oppleve akkurat den biten, selv om de selvsagt har vært på Nesodden mange ganger, beklager hun.

Stjernehimmel og utedo

Anette slipper Cleo løs. Fisker opp en blå, godt påtygget frisbee, og kaster den i en elegant liten bue. Schæferen løper etter, snapper den opp, og returnerer. Samme prosedyre gjentas. 
– Den late formen for hundehold, flirer Anette.
Dyr og natur er livskvalitet for damen, som har rukket å tippe 55 år. 
– Jeg har en så stor trang til å være i naturen. Finne ro og stillhet. Det er sjelden vare, mener hun. 
I Frankrike har hun og Jan et stort hus i nærheten av Cannes. De er der ofte, så og si månedlig, men når hun snakker om den enkle hytta på Gran og Hadeland som de kjøpte før jul, gir det tindrende øyne. De var der i julen. Først bare hun og Jan. Så med besøk av de fire voksne sønnene. De befant seg en kilometer fra nærmeste nabo. Uten strøm. 
– Vi måtte gå på utedo, og fikk med oss stjernehimmel på veien. Da får man senket skuldrene da … jeg skulle jo egentlig bli bonde, jeg! 
Den tidligere toppmodellen, moteredaktøren og motefotografen ler høyt. 
– Jeg synes aldri det jeg planlegger blir noe av, kommenterer hun. 
Men det virker ikke som det akkurat plager henne. Hun har bestemt seg for at livet er bra, og at hun ikke angrer på noe som helst. 
– Og vi er voksne mennesker, og kan bestemme oss for å gjøre hva vi vil, sier hun. 
Både hun og Jan drømmer om et liv på landet. Men det passer ikke for øyeblikket. De jobber begge enormt mye. 
– Men vi drømmer ikke om leilighet på Frogner, slik mange vi kjenner gjør.
Og Anette har prøvd det også, med det resultat at hun fikk «brakkesyke»!
Det dukker opp kvinnelige kjenninger av Anette. Sambygdinger. Også de med hver sin hund, på luftetur. Stemningen er munter. Hundene bjeffer. Eieren av hunden Cash lurer på når Anette skal flytte. 
– Alle kjenner alle her, vet du. Anette smiler.

Blindern-crush

Anette kjenner mange. Og mange kjenner Anette. Modellivet på 80-tallet gjorde henne til en profilert person. Franske Vogue hadde ansiktet hennes på forsiden. New York var hennes «lekestue». Anette opplevde mye i sin karriere. På godt og vondt. Men det er ikke disse tingene som opptar henne mest. Når vi kommer inn på temaet utdannelse, lyser Anettes ansikt opp. Etter mange år som hjemmeværende, og engasjert mine-dine-og våre-barn-mor, var sulten på boklig lærdom stor. Hun meldte seg på Folkeuniversitetet, og tok ex.phil og ex.fac. 
– Jeg elsket forberedende! Det var virkelig gøy, og jeg kunne gjort det en gang til, sier hun engasjert.
De var flere voksne mennesker som studerte sammen. Fant tonen. De ville fortsette å studere. Nesten samme hva, og valget falt på pedagogikk. Så ble det spesialpedagogikk, og til slutt sosiologi. Noen fortsatte videre. En tok doktorgrad, men de har fortsatt å holde sammen siden. 
– Vi kaller oss bare for «ped.-gjengen», har julebord, og spiller på hest på Bjerke travbane, forteller Anette. 
Men det er ikke faglige diskusjoner det går i. 
– Vi husker jo ikke en dritt! Anette ler høyt. 
– Men jeg virkelig elsket ex.phil – det var som en åpenbaring. Dritgøy.
Anette tror studiene har gjort henne mer ydmyk i diskusjoner. At argumenter krever en viss form for logikk, og at man må legge fram ting på en spesiell måte. Hennes språklige bevissthet fra før studiene var hun ikke spesielt stolt av. Etter å ha bodd i USA, hatt kjærester som var musikere. Språket var kanskje ikke så – elevert, ifølge henne selv. 
– Jeg synes det er lettere å skrive. Da får jeg tid til å tenke meg om. For når jeg snakker kan jeg ofte bli overrasket over hva som kommer ut! Den høye latteren er der. Jeg skriver ofte mer fornuftige ting, ja.

Samlede tråder

Anettes liv kan sies å inneholde en viss mengde kontraster, sett utenfra.
– Mitt liv ER kontraster, nikker hun. 
Hun synes det er bra med kontrastene. Hun har for eksempel prøvd ut modellivet, og funnet ut hva som IKKE gjør henne lykkelig. Prøvd så mye rart at hun har blitt god på å være «seg». Anette har på sett og vis samlet trådene fra tidligere. Endt opp med en karriere som oppsummerer all den kompetansen hun har tilegnet seg gjennom å gjøre så mange forskjellige ting – årene som modell, som moteredaktør, fotograf, utvelger og PR-person. 
– Alt jeg har gjort kommer godt med, kommenterer hun. 
Og det hjelper å ha det bra på hjemmebane. Anette lever et godt familieliv. Ikke bare med mannen Jan, men også i hyppig kontakt med alle de fire sønnene fra 22 til 32. Alle bosatt i Oslo. Og tilveksten øker. Barnebarnet Josefine (2,5) var lenge familiens andre feminine alibi, men i april kom barnebarn nummer to, Maud, og kjønnsfordelingen er i ferd med å utjevne seg. Anette og ektemannen Jan har holdt sammen i 23 år. Til tider har samlivet vært en rollercoaster, men nå blir det bare bedre og bedre. 
– Det høres kanskje ut som en klisjé, men vi er bestevenner, smiler Anette. 
De har det fint, og er blitt mer og mer like med årene. Hun er takknemlig for at de tok jobben med å komme seg gjennom tidligere braser, og oppfatter dagens gode samliv som en premie. 
– Jeg hadde aldri trodd det var mulig å ha det så bra! sier hun.

FAKTA: Anette Stai

• Navn: Karen Anette Stai
• Født: 24. mars 1961.
• Bosted: Oppvokst på Nesodden, bor i Oslo
• Sivil status: Gift med Jan Eric Arnesen (59). Barn - egne- og bonus: Nicolas (26), Christopher (27), Oscar (32) og Alexander (22). Barnebarn: Josefine (2,5) og Maud (f. 19.04.16).
• Aktuell med: Anettes eget klesmerke - Anette Stai
• www.anettestai.no

Tekst: Trine Texnæs | Foto: Morten Qvale

Følg IN magasinet på Facebook