Blomster er livet, og livet er så mangt

Hvor det å snakke om en ny bok blir til en samtale om livet. Hvor årets trender i juleblomster har mer med å tørre og gi julen mening, å ikke være redd for budskapet, enn med noe annet. Ifølge Schjøll selvfølgelig. Nå har du meldt deg på. Velkommen til Finnsk-kurs. Jeg møter mannen som fortsatt kanskje er mest kjent som Blomsterfinn i butikken hans i Sørkedalsveien på Majorstua. Stikk i strid med advarsler om en til tider brysk og brummende mann, husker ikke hvem som advarte, møter jeg vennligheten selv. Han virker høy, er kraftig bygd og velholdt later det til. For en som aldri, noensinne, har vært oppe tidlig nok til å rekke frokost TV, er det et ørlite sjokk at Blomsterfinn, hverdagsfilosofen og folkets favoritt i ”Skal vi danse”, ruver såpass med sin skikkelse.

Jeg har hatt en vag mening om hva jeg ville snakke med han om. Om den enkle gutten fra Horten som bare sier det han selv mener og ikke ønsker å prakke det på noen. Som ikke anser seg som viktig i den offentlige meningsutveksling, men som gir ut bøker i fleng, holder foredrag for næringslivstopper om moral og tydeligvis har blitt viktig for mange igjennom sine filosoferende blomsterinnslag på TV. På et gammelt, morsomt innredet spisested med misvisende flott fasade, setter vi oss, så en travel mann kan få seg lunsj. Valget faller på spansk omelett. – I oppveksten var jeg en av mange, forklarer Schjøll. Jeg lurer nemlig på hvordan han kom dit hen at han kan utbasunere sine meninger til det ganske land. – Vi barna fikk høre at vi var bra bare når vi var det. Det ble ikke prentet inn at jeg var unik, sier han. Så var det kanskje ikke der grunnen ble lagt? – Det som er så fantastisk er at det er rom for alle meninger i Norge, det er ikke lover mot å si hva du mener, det er jo helt fantastisk, utbryter han engasjert. – Det er ikke overalt det er sånn. Og så er det noen som vet å benytte seg av det da. – Jeg er jo en utadvendt person, konstaterer han. Lunsjen er fortært, uten å bremse ordstrømmen, og omeletten overgikk nok forventningene, for nå er det betjeningen som får nyte godt av Schjøll’s komplimenter.

Få slenger ut flere sitatvennlige utsagn i Norsk offentlighet enn Finn Schjøll. Hør bare på noen tilfeldig utvalgte fra Schjølls splitter nye bok; På livet løs. En blomsterhandlers bekjennelser. ”Det viktigste er å få livet til å bli en fortelling som henger sammen.” ”Tenk at intellektet kan være så sterkt hos et menneske at man kan bestemme selv! Det er så fantastisk.” ”Du må lage ditt eget liv, og det er mange måter å leve livet sitt på.” Banalt sier du? Hør hva mannen selv har å si om det. – Jeg vil tørre å være banal. Banalitetene er vel så viktige i livet, sier han med overbevisning. Finn Schjøll mener kanskje det er for mye usagt her i livet, for mye som kunne vært gjort. At tanken faktisk ikke er den som teller mest, men dedikasjonen i det du gjør. At det er uendelig mye bedre å huske på noen en gang i året enn ikke i det hele tatt. Det er det jeg tror boken hans handler om også. – Det er en tankebevisstgjøringsbok, sier han. Aha. En bok om livet til Finn Schjøll, men likevel allmenngyldig. – Det er hyggelig at folk mottar budskapet, er alt jeg får ut av han. Bortsett fra; – Bare kjøp boka, trenger ikke å lese den en gang. Bare gi meg penga! Ha-ha-ha!!! Jeg tror noe av suksessen til Finn Schjøll skyldes at han er fordømt morsom å være sammen med.

Finn Schjøll har hatt et innholdsrikt liv. Fra å være en av mange i en stor og fargerik familie, til å skape sin egen familie, for så å bryte ut grunnet omstendigheter de fleste av oss bare kan forsøke å forestille oss. Når du i godt voksen alder må fortelle din ektefelle og dine barn at du er homofil, og følgelig ikke kan fortsette å leve på samme måte som før, må det kunne sies at man har et erfaringsgrunnlag som for alle ikke nødvendigvis ville slått positivt ut. Men nå sitter Finn Schjøll her og påstår at han er lykkelig, og ser lykkelig ut. Privatlivet går bra, og med sine barn og barnebarn er der bare lykken. Da er det kanskje ikke til å ergre seg for mye over at akkurat han har et ønske om dele sine erfaringer med oss. – Jeg har en perfekt hukommelse, jeg husker kun de positive tingene, sier han med et smil. – Det har spart meg for mye. I tillegg har jeg grunnleggende gode erfaringer med livet.

Hva synes så Hortengutten om livet på beste vestkant i Oslo? Har han blitt vestkant gutt? – Dette kommer jeg sikkert til å få på pukkelen for, men jeg er så imponert over barneoppdragelsen her. Her lærer de seg manerer. De håndhilser og de er høflige, mener han. Leserne av dette magasinet skulle vel ikke ha noen grunn til å gi han tyn for et sånt utsagn. Verre kanskje med det neste, for Schjøll mener at økende materiell velstand ikke nødvendigvis går proporsjonalt med økt lykke. – Når folk møter seg selv i døra, er det nok oftere og oftere med et smil, sier han med alvoret rett under overflaten. – Men så er de jo så fine i tøyet her. Se der, sier han, og riktig nok, ut av vinduet ser vi et av Majorstuas mange velkledde par spasere forbi. For ikke å glemme kundene. – Det er de som har lært meg alt, sier han oppriktig. – Det er de som har fortalt meg hva som foregår på kontinentet, hva som blir det nye. Nå snakker vi om blomster altså. Det var da, dette er nå. Finn Schjøll er definitivt voksen i bransjen som omkranser alt han gjør. Han følger ikke trender blindt, men er sikker nok på egen smak til å la det være en twist av Finn Schjøll i hver bukett som bindes. I alle fall denne julen. Men mer om det siden. Jeg vil vite mer om Finn, men nesten alt som kommer ut av denne mannen høres ut som en innstendig bønn til alle om å gjøre det enklere for seg selv. Ta kontroll over livene sine. Er det fordi han har lykkes så bra selv?

– Bli fri! Kutt lenkene! Prøv og finn det som er bra for deg selv! Han banker ordene inn. Vel og bra, men hva innebærer det? I følge Finn Schjøll får du ikke kontroll før du slipper kontrollen. Det sa visst Tor Erling Staff en gang, og han har det jo også unektelig i kjeften. – Jeg mener, slipp kontrollen. Ikke prøv å forandre barna dine når de er blitt tenåringer, forme dem kunne du gjort når de var små. So What om de ikke mener det samme som deg, ikke er blitt som du ville, sier han. – Still spørsmål, men tål svaret du får! Kanskje mener han at det er bedre å konsentrere seg om seg selv, ikke være så utrolig opptatt av hva andre mener. Ikke minst hva de mener om deg. Finn Schjøll er heller ikke glad i anger. Det tar for mye av den tiden man faktisk har igjen. – Jeg beundrer de som klarer å leve med skjebnen sin, sier han. – Amor fati, elsk din skjebne! – Klarer du det? Omfavner du din egne skjebne, spør jeg? Liten pause. Blomsterhandleren gir aldri noe ordentlig svar, men jeg synes det ser sånn ut. Det gjør det, han ser uforskammet lykkelig ut. Finn Schjøll har mange gode råd å komme med. Allmenngyldige råd, råd til deg og meg som lever i en hektisk vestlig hverdag. Men jeg prøver å få dette til å handle om han.

IN magasinet ville så gjerne at du snakker litt om julen i butikken din også, sier jeg. Finn Schjøll er ikke vanskelig å be, men som med alt annet så handler ikke blomster bare om blomster. Men det første først. – Ser vi på trendene i de viktigste magasinene og i de største byene er det helt klart mer og større, sier han. –Det ser ut som om englene og ornamentene har lagt på seg. Nesten barokt. Men ikke hos meg. Finn Schjøll forklarer at det selvsagt er flere trender i blomsterverden, og at han har lagt seg på en mer naturlig stil. – Vi skiller litt fra det der ved at blomstene er det viktigste. Roser i potter, grønne vekster. Vi vil gi assosiasjoner til det gode liv, peiskos. Hjemmekjært og godt, sier han. Det høres ut som om han gleder seg. – Det er noe storslagent ved naturlige materialer, fastslår eksperten. I år er det helt ute å begynne julen tidlig forklarer Schjøll. – Pynt tidligst lille julaften, så kan du dra det langt ut i januar. Han gremmes ved tanken på årene da også butikken hans skrek jul i midten av oktober. Finn Schjøll har rådene for en meningsfylt jul klare. – Fyll julen med innhold. Skriv et kort, ring en venn. Ikke vær redd for budskapet! Tanken bak det hele må gjeninnføres, mener han. – Vi må se folk. Det er viktigere enn å gi. Når jeg ser noen, føler jeg at jeg har gjort noe viktig. For Finn Schjøll er kanskje blomster alt, men kom ikke å si at blomster ikke er så mangt. Tekst: Marius Sørhus Foto: Marte Garmann Johnsen/Kagge Forlag