Bjellands hermetikk, takk!

Alle har gjort det: åpnet en flat liten boks med sardiner. Sett den lille fisken som ligger sirlig dandert annenhver vei sammen med brødrene sine, og stirrer på deg med runde øyne. Idet lokket trekkes av, tyter det ut litt tomatsaus og fiskeolje, som setter seg på fingrene dine. I gamle dager var det ingen hendig metallring å dra i, man måtte åpne boksen med en nøkkel og rulle av lokket. Det ble gjerne skjeivt. Om du klønet, fikk du likevel beundrende blikk fra husets katt, som så på mens den slikket seg rundt munnen. Etter endt bragd var det bare å dele broderlig. Men alt har sin historie, også sardiner og fiskeboller på boks. Stavanger har alltid vært Norges ledende by innen hermetikkindustrien – I 1925 var det 198 hermetikkfabrikker i landet, hele 59 av dem lå i byen der man snakker med bløde konsonanter og heier på Viking. Den suverent største av dem var Bjelland. “Ikke noe snikksnakk, Bjellands hermetikk, takk! Var et allment kjent slagord. I dag er det ikke en eneste hermetikkfabrikk tilbake. Det eneste synlige tegn på Bjellands betydning, er en statue av fabrikkens grunnlegger, som står litt bortgjemt på Fiskepiren. Restene av fiskehermetikkindustrien, befinner seg på Hermetikkmuseet. Men en gang var sardiner og annet fiskegodt på boks noe enormt stort, nesten som gullrushet i Amerika. Et klondike av seikaker! Men først var det krise.

I 1880-årene var det økonomisk krise. Stavanger ble rammet særlig hardt. Konkursras, sosial nød og masseutvandring var hverdagen. Det var vrient å få endene til å møtes. Den industrielle revolusjon nådde ikke Stavanger før i slutten av 19. århundre. Da ble det tvingende nødvendig å ta i bruk den nye teknologien som hadde forandret store deler av Europa. Mekaniske bedrifter begynte å reparere dampskip av jern og stål. Snart kunne de bygge skip selv. Alt ved starten av 20. århundre hadde byen fått landets største skipsverft, som ga mange arbeidsplasser. Men hvorfor ikke bruke flatvalset metall til noe annet enn skip? Noen pionerer begynte å eksperimentere. Snart var fiskehermetikkindustri et faktum. Og det ble knallsuksess! Det skjedde en rivende sardin-utvikling. Leverandørindustrien blomstret. I 1940-årene var Stavanger blitt en av landets ledende industribyer! Fiskebollene og seikakene fant ikke bare veien til norske middagsbord: Utlandet ville også ha!

Hermetikk og skipsbygging var grunnpillarene i byens utvikling helt til 1960-tallet. Men nå ventet nye kriser og stagnasjon. Eksportnæringen var sårbar for konjunktursvingninger ute i verden. Krisen i mellomkrigsårene rammet som en slegge. Problemene spredte seg fra fiskebolleboks-makerne til leverandørene, bankene og kommunen. Mange gikk konkurs. Folk måtte leve med krisefølelsen i magen til lenge etter frigjøringen. Arbeidsløsheten i Stavanger var større enn i noen annen norsk by. At fritzene okkuperte landet skapte enda flere problemer. Det ga riktignok en slags økonomisk kontinuitet, men krigssituasjonen var helt klart et tungt mentalt åk. Etter krigen var det fortsatt skipsfart, hermetikkindustri og skipsbygging som trakk det økonomiske lasset. Konjunkturene bedret seg. Mange av verdens største tankskip ble sjøsatt i Stavanger. Likevel opplevde man stagnasjon og tilbakegang i 1960-årene. Hvorfor? Etterspørselen etter hermetikk ble stadig mindre. Midt i etterkrigstiden ble Stavanger en av landets fattigste byer. I dag er de ovenpå igjen på grunn av olje- og gassindustri. Vil du vite noe om sardinindustrien, må du se den på museum.

Det gamle Stavanger består av små hvitmalte trehus. De rundt 170 gamle husene er nå en turistattraksjon. De eldste er rundt 300 år gamle. Her bodde en gang store familier som jobbet i hermetikkindustrien. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-årene var denne industrien noe alle innbyggerne var stolte av. Men etter hvert som velstanden blant folk økte på 1950- og 1960-tallet ble det vanlig med kjøleskap og dypfryser i de norske hjem. Det ble en katastrofe for byen! Næringslivet i Stavanger vaklet mer og mer. Det så svartere enn svart ut. Men det ble happy end; på 1970-tallet begynte oljenæringen å gi nye arbeidsplasser. I dag er de små hermetikkarbeiderboligene luksusboliger for dem som har råd til det (sic!), fabrikkene blir brukt som kontorlokaler, restauranter, puber og forretningslokaler. Hermetikkmuseet har minner som går helt tilbake til 1890-årene. Museet ligger selvsagt i Det gamle Stavanger. I autentisk fabrikkmiljø kan man beskue produksjonsgangen ved framstilling av fiskeboller og sardiner. Maskinene funker fremdeles, enkelte dager fyres det opp i røykeovnene (brislingene ble nemlig røkt) – men nå er det bare til ære for museumsbesøkende. Og sardinene? De blir bokset ned et annet sted.

Tekst: Grace Brynn Foto: Hermetikkmuseet