Alle gode ting er tre

Vi møter ham i den byen som har avlet flere musikere og kjendiser enn innbyggertallet på skarve 12 000 skulle tilsi. Fornavn som Åge, Askil og de nevnte Bjarne og Eskil sier mye for mange. For ikke å nevne gruppa Prudence, som kanskje startet det hele. Nå har Namsos fått en ny tronarving.

– Æ står i sentrum, svarer Thomas på spørsmål om hvor vi skal møte ham.

Jaha. Sentrum kan være så mangt. Med en slik ordlegging antar vi at Namsos sentrum er nokså oversiktlig. Vi har rett. Utenfor byens eneste kaffebar står en mann og veiver med armene mot oss.

Godt over 600 000 nordmenn fulgte Thomas på veien mot andreplassen i NRKs lørdagssatsing Lyden av lørdag i fjor høst. Til tross for at programmet var en positiv erfaring å ha med seg, føltes det som et nederlag der og da den kvelden vinnernavnet ble ropt opp og dette ikke var hans eget. Ting snur seg allikevel fort i musikkens verden. Snart kommer Thomas med sin debutplate.

– Hvordan har tiden etter Lyden av lørdag vært?

– Jo, det har blitt mye jobbing og spilling. Programmet har helt klart gitt meg flere oppdrag. I tillegg har jeg jo skrevet under en platekontrakt med Universal.

Albumets første singel ”Amalie” har ligget på Norsktoppen i flere uker, og snart kommer oppfølgeren ”Sommer no”. Begge sangene gir et inntrykk av hva publikum kan forvente seg av plata som helhet. I følge Thomas inneholder den fine ballader, samt lette og muntre sommersanger, og den er en blanding av voksenpop, visepop og rock.

Han understreker at han har holdt seg unna den tradisjonelle trønderrock-stilen og rølpefaktoren som er forbundet med den.

Selv om han snakker i generelle vendinger er det ikke vanskelig å skjønne hvem han helst vil skille seg ut fra musikalsk sett.
– Jeg kan ikke, og vil ikke gjøre det samme som DDE. Det hadde bare blitt dumt.
Thomas har funnet sin egen vei, men er tydelig stolt av både brødrene, deres band og byen Namsos med dens musikalske meritter. Han forteller ivrig om den årlige Namsos Rockfestival, om Rock City Namsos som snart skal etableres, og ikke minst den lokale kulturskolen, som huser 1100 aktive medlemmer

– Med så mange elever må det til slutt komme noe bra ut av det. Selv om flere naturlig nok faller bort fra miljøet etter hvert vil det alltid være noen som kommer seg opp og fram. Vi har på mange måter arvtakerne klare. Jeg er stolt av å ha Namsos som hjemby. Jeg tror folk forbinder byen med kvalitet. Jeg håper i hvert fall det.

At det lokale nærmiljøet betyr mye for platedebutanten er det ingen tvil om. Det over ett år lange arbeidet med albumet har skjedd i samarbeid med lokale musikkjennere. De som har hørt ham synge vet at også dette gjøres på trøndersk vis.

– Hvorfor har du valgt å fremføre musikken din på dialekt?

– Det har vel kanskje noe med tradisjon å gjøre. Etter at Åge, DDE og Prudence begynte å synge på dialekt falt det seg ganske naturlig å fortsette med det samme. I tillegg er jeg overbevist om at det må føles mer ærlig å synge på det språket man har vokst opp med. Selv om folk kanskje synes det var rart å høre noen synge ”æ e gla’ i dæ” første gangen, er det tydelig at folk liker nærheten det gir. Engelsk hadde det aldri blitt uansett. Jeg prøvde meg på det en gang, men uttalen min var rett og slett for dårlig. Jeg blir nok aldri et utenlandsfenomen.
Thomas humrer for seg selv. Han er tydelig bevisst på sin rolle som artist og underholder; hva han mestrer og hvor andre må trå til.

– Har du skrevet tekstene og melodiene selv?

– Du kommer nok aldri til å se ”singer/songwriter” bak navnet mitt noe sted. Selv om jeg har begynt å engasjere meg mer i tekst og melodi er jeg på ingen måte noen låtskriver. Jeg er vokalist og kan det å synge.

Når Thomas får inntrykk av at kritikere mener at man som artist både bør skrive tekst og melodi, og i tillegg gjerne produsere musikken selv for å bli oppfattet som ekte, blir han tydelig engasjert. En sang kan være like ektefølt, ærlig og intens selv om du ikke har skrevet den selv, er svaret hans på det. For ham handler det mest om hvordan man fremfører sangen. Det skal gjøres på en personlig måte.

- Gjøre sangen til sin egen, som det så fint heter, konkluderer han.

Som barn var Thomas sjenert, og da han sang gjorde han det aller helst med ryggen halvveis vendt mot publikum. Dette har han heldigvis vokst av seg, som han selv sier. I dag fremstår han som en sanger som er sulten på både anerkjennelse og suksess. Han har kommet et stykke på vei, men er enda ikke helt i mål.

– Det tar tid å komme dit jeg vil, det vet jeg. Det finnes nok av eksempler på de som begynner på topp og som fort forsvinner. Skal man lykkes med å bli en artist som overlever i mange år kreves det tålmodighet og hardt arbeid. Man må bygge stein på stein, og opptre mye for et publikum. Men selvfølgelig, jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært artig med en pangstart som tjueåring.

Thomas smiler. Svaret er ærlig og lunt, som personen selv. Det er lett å tenke på ham som folkelig. Dette er noe han har fått med seg hjemmefra, som en del av oppveksten. Moren, som var hjemmeværende, får mye av æren og mange lovvord.

– Jeg tror at folk hadde hatt det godt om alle hadde hatt en sånn mor som det brødrene mine og jeg hadde. Middagen stod alltid klar den. Da jeg kom hjem fra skolen klokka to var den klar, og da pappa kom hjem etter jobben klokka fem stod den fortsatt klar.
Jeg husker en gang at mamma hadde fått tilbud om å begynne i ny jobb, men da ble jeg helt fortvila. Jeg grein og ba om at hun skulle bli hjemme. Hun begynte aldri i den jobben.

At moren har hatt sterk innflytelse på den gode oppveksten er det liten tvil om. Hva som har gjort at alle sønnene endte opp som musikere er derimot usikkert.

Yngstemann tror det handler mest om en rekke tilfeldigheter opp igjennom åra. Foreldrene har ikke vært uten om det vanlige musikalske, selv om moren riktignok sang i kor.

– Men jeg tror ikke akkurat det var avgjørende, sier Thomas med et smil.

Hvis man spør hvor inspirasjonen til å drive med musikk kommer fra vil svaret komme fra uventet hold. I motsetning til mange andre artister er ikke Thomas opptatt av å bli ansett som kunstnerisk og mystisk. Her kommer denne folkeligheten inn i bildet igjen.

– Inspirasjon? Det høres sikkert helt feil ut for en som meg å si, men jeg er på ingen måte en sånn kunstnerisk person som må til fjerne byer og strøk for å få fram tanker og hente idéer. Hvis jeg lager melodier gjør jeg det på impuls. Jeg setter meg foran pianoet og prøver å få til no’. Uten å ha så mange tanker på forhånd.

Som regel er det sanger om kjærlighet trønderen fremfører. At det er lite kritikervennlig bryr han seg ingenting om. Det er ikke dem som skal bestemme hva folk vil høre. I denne sammenhengen er folk det samme som voksne mennesker, og særlig voksne damer.

For det er liten tvil om at materialet er godt egnet for sistnevnte kjønn.

– Det er muligens litt sånn à la Jørn Hoel på 80- tallet. Norge mangler en liknende artist nå i dag. Kanskje jeg kan være en sånn en, sier Thomas med glimt i øyet.

Fakta

Hvem: Thomas Brøndbo

Født: 24. januar 1974

Bor: i Namsos med samboeren og deres to barn.

Aktuell med: singelen ”Sommer no” og debutplate til høsten.

Sommerplaner: – Det blir en del spillejobber rundt om i landet. I tillegg skal hele familien en tur         til syden.

Beste sommerminne: – Sommeren 1999, før samboeren og jeg fikk barn. Da var vi på øyhopping i Hellas. Det var styggvarmt og fritt!

Tekst: Ingeborg A. Hjelle Foto: Wad/Danielsen, wad-danielsen.com