Ungdommelig 92-åring på Bekkestua

Fredriksen er trolig Bærums eldste herrebutikk. Men det hele startet på Majorstua da Astrid og Sigurd Fredriksen åpnet klesbutikken sin der i 1923. Til Bekkestua flyttet de i 1928 og noen år senere, i 1936/7, flyttet butikken inn i dagens lokaler, en bygning de faktisk satt opp selv. I dag drives den tradisjonsrike Fredriksen-butikken av Eyvind Halvorsen. Selv er han ikke en del av Fredriksen-ætten, men da han for to og et halvt år siden kjøpte selskapet, hadde han allerede vært ansatt i her i 15 år. Halvorsen har lang fartstid innen herrekonfeksjon i Oslo-området.

Da Halvorsen tok over i 2013 var han klar på å føre Fredriksen-arven videre, konseptet skulle ikke klusses med, men han ønsket å markere profilen til butikken enda tydeligere.
– Vi ville ikke nødvendigvis ha en så mye yngre profil, men vi byttet ut noen leverandører og fikk inn noen nye, noe som fungerer veldig bra. For eksempel Tommy Hilfiger, som vi begynte med for to år siden. Hilfiger treffer jo veldig mange. Det er mye som går i rødt hvitt og blått, det er lettfattelig produkter uten så store logoer.

En av Fredriksens store forser er bredden i utvalget.
– Vi har til en hver tid hundre dresser hengende inne, hundre blazere og borti tusen bukser. Vi har dessuten et ukjent antall skjorter til en hver tid og vi har leverandører vi raskt kan bestille fra om det er ting vi ikke har.
Enkelte klassiske plagg går aldri av moten, stilrene kvalitetsskjorter er noe menn i alle aldre rett og slett bare må ha.
– Vi har et utmerket utvalg av den svenske familieeide skjorteprodusent Eton-skjorter, som lager skjorter i verdensklasse. Dem er det stor etterspørsel etter.

Fredriksen fører også klær fra de et gamle selskapet Barbour, som lik Eton er et familieselskap. De er kjent for oil skin, som tåler vær og vind.
– Barbour har de siste årene utviklet kolleksjonen sin, de har blant annet disse quiltede jakkene som du sikkert har sett de siste årene, sier Halvorsen.
Italienske dresser har alltid vært høyt ansett, det blir liksom ikke bedre. Innenfor italiensk dressmote kan Halvorsen kan tilby kundene den absolutte kremen.
– I det siste har vi fått inn en del dresser fra Loro Piana, vår bransjes formel 1. De beste dresstoffene er laget i meget fin ull som gir lette og behagelige stoffer. Dette er et merke for kjennere, forteller Halvorsen.
Frediksen også har også stoffer fra italienske Zegna og Cerutti,
– De er i samme liga som Loro Piana, og jeg må si at det er godt å jobbe med ordentlige kvaliteter.

De fleste er nok av den oppfatningen at motene endrer seg raskt er og at det kan være litt vanskelig å følge med på trendene. Det bare virker sånn, sier Halvorsen.
– Når vi ser på catwalken i Milano eller New York så ser det ut som trendene endrer seg svært fort. Men trenden med ganske smale silhuetter på dresser, bukser og skjorter startet for femten år siden, så det går ikke veldig fort.
Hva er riktig nå?
– På Bekkestua selges alltid mye blått,
sier Halvorsen.
– Nå blir det ekstra forsterket når særlig den mellomblå er i motebildet. Det er en fare for at butikken blir veldig blå, ler Eyvind Halvorsen.
Ellers er den klareste trenden at silhuetten er blitt mye smalere. For den som har prøvd å ta på seg fars, eller bestefars gamle dress, er dette ganske tydelig.
– Av den voksne generasjonen hører vi faktisk veldig ofte nå at de sier at «nå måtte jeg skifte dress for den gamle er altfor stor», og det er ikke fordi han er blitt mindre, men han ser at dressen, faktisk er blitt for romslig i forhold til det som er vanlig i dag. – Den utdøende rase skulle ha de skulle ha bukseliv som var langt opp på maven. Vi fleipet av og til med å si at de skulle ha bukse med brystlomme på, ler Halvorsen.

Fredriksen henvender seg ikke bare til godt voksne. Halvorsen ser ikke nødvendigvis noe skarpt skille mellom aldersgruppene når det gjelder klær.
– Vi har klær til både ung og voksen. En 65 åring i dag kjører gjerne utforløypa i Hafjell, kjører SUV og har skiboksen på taket. Enkelte over 50 følger svært godt, på samme måte som en 30-åring kan være helt uinteressert. Noe av det mest spennende med vår jobb, er at vi møter unge og gamle hver dag, med helt forkjellige innfallsvinkler – også må vi kunne tilby dem alle noe.

Tekst & foto: Ketil Blom