Skeiv lykkke

Mads Larsen er en forfatter som ikke lar seg begrense av sjenanse når det gjelder å skrive eller snakke om sex. Fargerik, eksperimentell og grenseløs sex. I sin nye bok ”Lesbisk Nigger” beskriver han en virkelighet som inntil nylig var ukjent for meg. Det var en fascinerende reise som åpnet øynene mine for mye nytt. Med sine forrige bøker ”Pornopung” og ”Pornopung håndbok” har forfatteren gitt tydelig utrykk for hvor stor rolle sex spiller i dagens samfunn. Med ”Lesbisk Nigger” går han dypere inn i problemstillingen kjønn og seksualitet. – Med Pornopung ville jeg vise hvordan kvinner og menn kan få bedre og mer sex. Med ”Lesbisk Nigger” ønsker jeg å inspirere menn og kvinner til seksuell eksperimentering, smiler forfatteren med en alvorlig mine. Alt virker veldig normalt her vi sitter på Åpent Bakeri med boller og appelsinjuice. Om ikke normalt, så i alle fall langt fra unormalt. Hovedpersonen i boken heter Robin. Han er en seksuelt frustrert ung mann på jakt etter aksept for sin seksualitet. Robin kaller seg en lesbisk mann og leter etter et liv der han fritt kan leve ut sin seksualitet uten kompromiss. Fri fra den heterofile rollen han hater og avskyr. – Jeg er veldig spent på reaksjonene til ”Lesbisk Nigger”, sier forfatteren som håper boken kan bidra til at flere blir bevisst det kjønnsbaserte samfunnet vi lever i.

Før jeg leste boken til Mads Larsen hadde jeg aldri hørt om lesbisk menn. I den grad jeg hadde en forståelse av hva det innebar, slo jeg det bort som en motsetning som ikke lot seg gjennomføre. Nå er jeg klokere. – En lesbisk mann er en mann som er ukomfortabel med hetrorollen samfunnet tildeler ham. Lesbiske menn blir tiltrukket av lesbiske jenter som er sterke og aktive. Mennene er ofte i mer kontakt med sine feminine sider enn heterofile menn. Lesbiske menn oppfattes ofte som metroseksuelle, forklarer forfatteren. Han understreker samtidig at forholdet er mer nyansert enn hva han kan forklare uten å gå dypere inn i problemstillingen. Det var unngåelig og jeg måtte selvfølgelig spørre Mads Larsen om han selv definerte seg som en lesbisk mann. Svaret kom raskt og uten særlig betenkningstid. – Før ville jeg helt klart kalt meg en lesbisk mann, men jeg er kommet videre og har ikke behov for å kategorisere min seks- ualitet ved å sette det i en bestemt bås, smiler han. Tankene mine går automatisk til en av karakterene i boken, Sebastian, som uttrykker samme motviljen mot å gå med en seksuell merkelapp. I løpet av intervjuet merket jeg meg stadig at forfatteren forfekter samme syn som flere av karakterene i boken.

Bakeriet vi sitter på reflekterer en ganske annen virkelighet enn den beskrevet i boken. Hadde jeg sittet ved et bord i nærheten ville ørene mine jobbet på overtid for å snappe opp samtalen som utspiller seg rundt bordet i hjørnet. Ganske upassende, men svært interessant. Forfatteren kan muligens oppfattes som grenseoverskridende i mange sammenheng og det vet han vel stengt tatt selv også. Han er samtidig veldig hyggelig og fremstår som en sympatisk person med en solid trygghet på seg selv. Forfatteren kan fortelle meg at det er mange menn som kaller seg lesbiske og at han ofte opplever at menn uoppfordret forteller ham at de betegner seg som lesbiske. Da jeg googlet ”lesbisk mann” fant jeg til min overraskelse en artikkel av Andreas Viestad, hvor han forteller om den gangen han fikk oppskriften på verdens beste tzatziki. Verdens beste tzatziki ble selvfølgelig lagd av en lesbisk mann, ikke overraskende fra den greske øya Lesbos. I ”Lesbisk Nigger” finner du en karakter som kan minne mye om Andreas Viestads mannlige lesbe. Faren til superlesben ”Bøtta” er en pussige gammel lesbiske mann, livredd for å bli sjekket opp av ivrige homser. – Lesbiske menn er verdens raskest voksende minoritet, smiler Mads Larsen oppriktig og fornøyd. Jeg for min del støtter meg til en kraftig dose sørlandsk naiv uvitenhet og føler meg svært mye som en gammel kone virkeligheten har løpt fra. Jeg føler meg litt bedre når jeg innser at den svært mye yngre fotografen heller ikke er så mye klokere enn meg hva lesbiske menn angår.

Idéen til ”Lesbisk Nigger” fikk forfatteren da han var på ferie i Sør Afrika. Bakgrunnen for boken er i stor grad sammenfallende med Mads Larsen sine egne erfaringer fra årene han bodde i Oslo fra 1998 til 2005. – Jeg er den personen jeg skriver om. For å kunne beskrive det han går gjennom om på en overbevisende måte må jeg selv vite hvordan det føles, sier forfatteren med over-bevisning. Det er fremdeles ingen synlige tegn på at prippen forlegenhet vil bli et problem i dette intervjuet. For min egen del ser jeg for meg flere av scenen han inngående beskriver i boken og jeg kjenner rødmen krype raskt mot hårfestet. Forfatteren ler og lurer på om jeg tenker på noe konkret. Jeg rister befippet på hodet og går raskt videre nedover listen med spørsmål. I fjor dro han til de greske øyene Lesbos og Mykonos for å finne rammene og karakterene til boka. Underveis kalte forfatteren seg Robin. Robin er som allerede nevnt navnet på hovedpersonen i boka og forfatteren gikk fullstendig inn i rollen som den lesbiske gutten på leting etter sitt sanne jeg, blant vakker natur og supersexy lesber på Skala Eressos. ”Lesbisk Nigger” er ikke først og fremst en bok om sex. Selv om beskrivelsene av de seksuelle eksperimentene, opplevelsene og nedturene til Robin går som en rød trå gjennom boken. Det essensielle i boken er identitet. Den mannlige identitet, fri fra de heterofile alfamennene som tror de styrer apesirkuset her hjemme. – Lesbiske menn ønsker ikke å bli satt i samme bås som ballekløende heteromenn med interesse for fotball, smiler forfatteren resolutt. Forfatteren lever selv ut sine seksuelle preferanser gjennom sitt stereogame forhold og er svært tydelig når jeg spør om et heteromonogamt forhold kunne vært et alternativ. Jeg fikk klart svar på tiltale. – Jeg ville heller leve i sølibat enn å leve i et heteromonogamt forhold”, svarer han og jeg ser ingen grunn til å tvile på at han mener det. I det store og det hele er forfatteren ganske lei av å være på steder der heterofile spiller sine idømte roller i apesirkuset. Han var så lei av alt sirkuset at han ikke orket å dra på streite utesteder i lang tid etter han var ferdig med å skrive ”Lesbisk Nigger”. – Skeive steder er generelt mye hyggeligere steder å være. Folkene er hyggeligere mot hverandre og mye av den seksuelle frustrasjonen du finner på streite utesteder finner du ikke her, sier han og understreker at han også i dag foretrekker skeive utesteder når han skal ut på byen.

Ifølge forfatteren blir menn behandlet som niggere i sitt forhold til kvinner og deres seksualitet. Derfor er også nigger blitt et sentralt kjennetegn i boken og i tittelen. Betegnelsen nigger har Mads Larsen hentet fra historikeren Nils Rune Langeland. Forfatteren mener selv at mye av kvinnehatet bunner ut i denne ubalansen mellom kvinner og menns seksualitet. Der menn er kjønnslivets niggere og kvinnene bestemmer. I boken og under intervjuet henviser forfatteren til den lesbiske journalisten Norah Vincent fra New York. I 18 måneder kledde hun seg ut som en mann og infiltrerte hetromannens hverdag. I utgangspunktet hadde Norah Vincent en forestilling om at kvinner var bedre enn menn på alle måter, men at menn hadde mange fordeler som kvinner ikke har. Underveis endret prosjektet fullstendig form og hun endte opp med en forestilling om at menn og kvinner er to fullstendig ulike skapninger. Det som sjokkerte henne mest var de ekstreme mengdene avvisninger heteromenn må finne seg i. Sammenlignet med kvinnenes kyniske atferd, var mannens makt kraftløs og ubetydelig. For første gang i sitt liv opplevde hun seg heldig som lesbisk fordi hun mener heterofile må bygge bro over forskjeller som hun oppfattet som uoverkommelige. – Kvinner som har seksuelt forhold til en annen kvinne er noe av det vakreste som finnes, mens menn som har seksuelt forhold til andre menn blir sett på som noe av det styggeste samfunnet kan produsere, utbryter forfatteren, samtidig som han oppfordrer menn til å ha sex med andre menn. Ifølge forfatteren vil det gi menn en ny opplevelse av frihet og de vil bli tryggere på sin egen seksuelle rolle og status i samfunnet. I dagens samfunn er det nemlig kvinnene som har overtaket. Menn avspises med restene når vi kvinner har noe til overs. Det høres muligens ut som en streng påstand, men det er faktisk ikke så langt fra virkeligheten som mange vil tro. Ubalansen mellom menn og kvinners seksuelle roller i dagens samfunn er en problemstilling forfatter Mads Larsen er opptatt av å forstå og formidle. – Istedenfor å bruke unødvendig tid til å snakke om sex og seksuelle frustrasjoner bør vi komme i gang med å faktisk ha mer sex, da vil verden bli et bedre sted å være, smiler forfatteren bredt. Han forfekter nok en gang synet til en av bokens karakterer. Denne gangen utrykker han seg gjennom lesbegudinnen Solana, vokalisten i hardcore-bandet Bitchrock. Forfatter Mads Larsen fremstår i det hele tatt som en reflektert og bevisst person. Selv om jeg trives godt i min heteromonogame illusjon ser jeg nå med åpnere sinn på mulighetene som finnes der ute. Det er en fargerik og mangfoldig verden. På mange måter. Tekst: Cathrine B. Jensen Foto: Bjørn Wad