Rune Andersen: Kavaler og parodikonge

Det var en gang på det glade 80-tall. Tradisjonen tro hadde jeg gitt blanke i aldersgrensen og strent elegant forbi vaktene på Downtown. Frekkhetens nådegave har jeg aldri manglet. Selv ikke da jeg var 17. 
Denne kvelden var det riktignok ikke øl og gutter som var i fokus. En gruppe som kalte seg Tangakavalerene skulle opptre og en venninne hadde hørt rykter om at de var morsomme. Detaljene er noe vage, men ett minne står krystallklart for meg. En av Tangakavalerene, utkledd som jeger, kom listende på tå inn over gulvet. Når han begynte å snakke var det for å fortelle om en ny måte å lokke til seg elg på. Trikset var å henge tubeost i trærne. Elgen elsket visstnok ost på tube! 
Flere fniste allerede, men det var da karen fysisk viste hvordan det ville foregå at taket løftet seg. Med trillrunde øyne og et ansikt som åpenbart kunne tøyes i alle retninger snurpet han leppene og sugde i seg tubeosten som for anledningen hang fra taket. 
Mannen med «tubefeltene» het selvfølgelig Rune Andersen. Vi andre klarte knapt å puste, så mye lo vi. 
– Er det sant? Så du virkelig det showet? sier Rune Andersen på telefon fra Østerrike. 
Og, nei, han er ikke der for å sette opp en forestilling på «tøysetysk» – selv om jeg utmerket godt kan se det for meg. Rune er i det lille fjellandet for å besøke sin forlovede, må vite.
– Hun er opprinnelig fra Risør, men har bodd i Østerrike i nesten tjue år. Snart fløtter ho heldigvis hjem, forteller Rune – tydelig fornøyd. 
Vi sporer litt av, snakker litt om livet, kjærligheten, felles venninner (ikke minst) og annet rør før vi vender tilbake til Tangakavalerene. Rør det også, men på en annen måte.

Rune Andersen, Knut Nærum, Sigrid Bjørnaali og Kjetil Hjelmerud møttes i Kristiansand på midten av 80-tallet. 
– Det var i de sorgløse studiedagene, mimrer Rune. 
Fagene krevde sitt, men etter hvert tok planene om å lage en studentrevy stadig mer plass. Kvartetten hadde nemlig en felles interesse for satire og fjas. En god porsjon talent også, skulle det vise seg. For studentrevyen utviklet seg til noe mer. De kalte seg Tangakavalerene og 1987 booket de seg for første gang inn på Downtown. Siden ble Sørlandsommeren aldri den samme. Publikum strømmet til for å se Kristiansands svar på Monty Pyton, og de påfølgende ti årene satte gruppa opp til sammen sju revyer. 
– Det var verdens beste sommerjobb! sier Rune. 
Etter 1997 var det slutt og gjengen gikk sine egne herrens veier. De er som kjent uransakelige og i sommer er Tangakavalerene tilbake med et splitter nytt show på Kilden. 
– Det var Bentein Baardsen som syntes dette ville være en gylden idé, forteller Rune – og høres plutselig ut som Kilden-sjefen selv. 
Selv syntes han det var en fryktelig idé – den dårligste han hadde hørt, faktisk. 
– Vi hadde alt å tape. Det skulle mye til for å toppe det vi engang hadde. 
Likevel ble det et møte med Knut i Oslo, Rune presenterte sine bange anelser og regnet med at kollegaen ville være enig. Det var han ikke. 
– At jeg var så negativ var kanskje det beste innsalget overfor Knut. Han syntes selvsagt at dette var et aldeles strålende påfunn. Og sånn ble det!
Knut Nærum står som før for tekstene; i tillegg har de med seg et eget orkester. 
Gjengen var skjønt enige om at alt stoffet måtte være nytt. Det er det for så vidt også. 
Men hvorfor tukle med en suksessoppskrift? 
– Noen av de gamle typene levde fortsatt. Vi kunne ikke helt forlate dem! Clint Klungland fra Lyngdal, for eksempel. Eller Jan P. (uttales pi, som på engelsk) Staude fra Froland. Ansatt i Ferie- og fritidsetaten og mannen med de lyse ideer, forteller Rune – nå på henholdsvis klassisk Lyngdal- og Frolandsdialekt. Han er disse figurene.
– Men vi har plassert dem i en mer tidsrelevant kontekst, fortsetter han. Vi er innom både Netflix og Fifty Shades, for eksempel. Planen er å være like underlige og gale som før – minst.

Foruten sketsjer og imitasjoner blir det selvsagt parodier. Ifølge Rune er sistnevnte noe de behersker like godt alle fire. Det er kanskje å være vel beskjeden. For det hersker liten tvil om at dette er et felt Rune har perfeksjonert – til fingerspissene. 
Publikum over det ganske land har hylt av latter. «Ofrene» ler kanskje ikke fullt så høyt, men har likevel stort sett tatt det med godt humør. Kanskje er det fordi Rune virker så lite ondsinnet? Han synes nesten glad i figurene sine. 
– Jeg elsker Hellstrøm, kan han bekrefte. 
Også er det noe med oppsynet hans. Det er umulig å bli sint på ham. Med sine runde øyne og små eplekinn minner han mest om en Caprino-figur. Riktignok bare til han trekker frem det berømmelige gummiansiktet sitt. Likhetstrekkene med Askeladden er fremdeles der, men da med en touch av Salvador Dali. 
Han veksler fra den ene personen til den andre i rasende fart. På scenen, og nå i telefonen. Kan han i det hele tatt være seg selv?
–Privat er jeg alltid meg selv. Venner og familie ser meg nok på en annen måte enn den jeg fremstår som offentlig – på godt og vondt. På scenen, derimot, har det vært et behagelig skjold å kunne opptre som andre. Jeg er egentlig en ganske sjenert type. Men for at et show skal fungere må man til en viss grad også by på seg selv. I begynnelsen var det nesten umulig, men nå går det bedre. I det minste skremmer det meg ikke lenger. 
Det som imidlertid skremmer ham er tanken på hvordan sesongen kommer til å bli for Start. Til tross for et geografisk rastløst sinn er Rune Kristiansander i sjel og hjerte. Det lokale fotballaget betyr mer for ham enn han liker å innrømme. 
– Jeg håper Start klarer å klistre alle dystre spådommer til veggs og sette fyr på dem. Fjoråret var noe herk. Taper de blir jeg så sur! Og det kan jeg jo ikke, moroklump som jeg er!

Du kan se Orangutanga - Tangakavalerene på Kilden Teater- og Konserthus fra 27. mai til 4. juli. Dersom du ønsker å nyte middag i Kafe Kast Loss før forestilling, kan du reservere plasser til deg og ditt følge i teatersalen. Da rekker du å nyte kaffe og dessert før forestilling for så å gå rett inn til reserverte seter i salen. Forbeholdt spisegjester.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Foto: Kilden Teater- og Konserthus