- Les juleutgaven av IN magasinet for Oslo
- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Vin til julemat
- Les høst-utgaven av IN magasinet for Trondheim
- Les høst-utgaven av IN magasinet for Oslo
- Drømmer du om en moderne og funksjonell hytte som er enkel å holde vedlike?
- Lek deg i parken på SNØ i høst!
- Gründeren bak Heart of Lule
- Les sommer-utgaven IN Magasinet for Oslo
- Omfavn Sommeren Med Stil
Magnetisme kan påvirke klokken din
Mekaniske klokker påvirkes av magnetismen vi omgir oss med daglig. Flere klokkeprodusenter leverer nå klokker med antimagnetiske urverk.
Sterke magnetfelt har hele tiden vært en utfordring for klokkeprodusenter. Men utfordringene i 2016 fortoner seg annerledes enn utfordringene på 1960-tallet, da det hverken fantes iPader eller mobiltelefoner, som skaper elektromagnetiske felt rundt oss.
Mye magnetisme
– Det er veldig mye magnetisme rundt omkring oss i hverdagen, som påvirker mekaniske klokker. Magnetisme kan komme fra PC, hårfønere og krølltenger. Folk er ikke klar over all magnetismen, og når vi spør kundene hvor de legger fra seg klokka, svarer de ofte «oppå høyttaleren». Mange har også armbånd med magnetlås, sier daglig leder ved Urmaker Håkon Lian, Wenche Lian.
Urmakerforretningen i Nordre gate bistår mange klokkeeiere med å fjerne magnetisme, og bruker et lite apparat til å trekke magnetismen ut fra urverket.
Mekaniske klokker
Når mekaniske klokker utsettes for sterke magnetfelt påvirkes gangnøyaktigheten til uret, og det vil enten stoppe, gå for fort eller for sent. Klokken må dermed avmagnetiseres for å kunne fungere som normalt igjen. Å fjerne den fra magnetfeltene er ikke nok. Batteridrevne klokker blir ikke påvirket av magnetisme i like stor grad.
– Har man en mekanisk klokke, bør man ikke legge den nære magnetiske eller elektriske ting, sier Lian.
Hun forteller at mekaniske urverk blir mer og mer populært, som følge av at flere er interessert i håndverket og i kvalitet. De store klokkeprodusentene bruker derfor store ressurser på å videreutvikle sine mekaniske urverk.
– Flere fabrikker vil komme med mer og mer antimagnetiske klokker, sier Lian.
Rolex var først
Rolex laget allerede i 1956 modellen Milgauss, som var tiltenkt ingeniører og teknikere som daglig omga seg med magnetfelt på arbeidsplassen. Modellen ble målt til å tåle opp mot 1000 gauss (måleenhet for magnetisme, journ.anm.), og har siden vært utgitt i flere modeller. Satsingen på antimagnetiske klokker har imidlertid vært større hos sveitsiske Omega, som i 2013 lanserte urverket Omega Co-Axial calibre 8508 på modellen Aqua Terra 15000 gauss, som da ble regnet som verdens første urverk som kunne tåle så mye magnetisme.
METAS-testet
Omega Globemaster var den første modellen som ble testet og godkjent av METAS (Swiss Federal Institute for Metrology. Tilsvarende Justervesenet i Norge). METAS- testen simulerer reelle forhold og bruk, samt vanntetthet og magnetisme opp mot 15000 gauss.
– Det tåler altså 15 ganger så mye gauss som Milgauss-modellen fra Rolex, som tåler 1000 gauss, påpeker urmaker ved Urmaker Håkon Lian, Marius Rindal.
Han opplyser at de i løpet av mars vil få inn den siste modellen med antimagnetisk urverk fra Omega, som ble lansert på verdens største klokkemesse, Baselmessen, i fjor. Urmakerfortetningen vurderer å gå et steg lengere for å kunne tilby enda bedre service på mekaniske klokker.
– Vi undersøker om det er mulig å få tak i et apparat som måler magnetisme. Det kan være nyttig på en klokke som er utsatt for magnetisme over lang tid, og har også med feilsøking å gjøre. Det kan jo være noe annet feil med klokken også, sier Rindal.
Daglig leder Wenche Lian mener behovet for urmakere vil øke i årene som kommer.
– I og med at det selges flere mekaniske klokker, vil det også bli større behov for vedlikehold, sier hun.
Urmaker Håkon Lian feirer 150 år i år. Urmakeren har holdt til på samme adresse i Nordre gate 9 siden 1866, og er byens eldste urmakerforretning.
Tekst: Renate Brødreskift | Foto: Renate Brødreskift, Omega & Rolex