Levende kunst

Det er derfor ikke overraskende at gründerens mantra er kunst som èn av livets – og hjemmets nødvendigheter. 2010 blir et jubileumsår med utstillinger og bok.
– Det jeg plukker ut til galleriet er min verden. Jeg vil at galleriet skal være litt
annerledes, forteller gründer og daglig leder Vanessa Villefrance Dann. Når Galleri Nobel i år feirer 15 års jubileum er det en historie om et liv levd for og med kunst, men også om en klar visjon om å tilby sjelfulle kunstopplevelser til Oslos befolkning.
Lokalets vegger vitner om sans for egenart innenfor mangfoldige stilarter innenfor norsk og internasjonal kunst. Med et så bredt utvalg av uttrykksformer representert er det ingen klisjé å si at Galleri Nobel virkelig tilbyr noe for enhver preferanse. Fra den internasjonale yndlingen Selwyn Senatoris fargesprakende popartkreasjoner, grafiske arbeider av likeså anerkjente koreanske Kim Min Jung, danske Nanna Ask, belgiske Ronald Ceuppens og franske Christophe Hohler og til norske Tina Tobiassen, Annethe Østensen, Heidi Øiseth, Åse Pleym Bakken og Louise Kamal er stikkordet kunst som taler til deg. Kunst skal kunne utstråle et eget univers og skape sjel rundt seg – uansett stilart. Dèt har vært og er fremdeles Vanessas motto i møte med potensielle gallerikandidater. Selv om magefølelsen er viktig, er det ikke nødvendigvis hennes egen personlige smak som styrer når ny kunst skal tas inn. Det viktige er å kunne tilby både norsk og internasjonal kunst som man kan bli glad i å ha på veggen. Derfor har Galleri Nobel en hjemlånsordning som gir kundene mulighet til å ta med seg et kunstverk hjem og se om det føles riktig.
– Mange som kommer hit har en vegg de ønsker å fylle. Mitt ønske er å kunne gi folk noe spenstig og interessant å ha på veggen. Du skal elske de bildene du kjøper. Det er kanskje på grunn av dette at vi har så mange kunder som kommer om og om igjen. Det er jo kjempegøy om kunstnerne viser seg å bli store, men det viktigste for meg er at kundene blir glad i bildene. Et hjem som mangler kunst har lett for å bli litt sterilt, selv om det er aldri så lekkert. Mange tør ikke å bryte med det perfekte og glatte. Men kunst gir et hjem sjel, sier Vanessa.

Når galleriet i år feirer 15 år kan Vanessa se tilbake på en lang vei frem til å bli et annerledes kunstgalleri med norske og internasjonale navn og en trofast krets av stamkunder og kunstinteresserte. Historien startet så smått med rammeverksted og etter hvert grafikk i internasjonal klasse. De første årene var tøffe og med tre andre grafikkgallerier i lokalområdet fant Vanessa ut at hun ville satse på noe annet – maleri. Arbeidet med grafikk fylte galleriet med internasjonale navn som Coignard, Dalì og Miró. Da Vanessa begynte med maleri ble det naturlig å bruke de lokale kunstnerne i Norge – blant annet hennes mor Pia Villefrance Dann – men i 2010 er kunst fra mange andre verdenshjører tilbake i galleriet, slik det var i galleriets grafikkdager på 90-tallet.
– Jeg liker ikke egentlig å se bakover og vil heller snakke om det som skal skje i fremtiden. Likevel må jeg si at det har vært en reise og jeg elsker virkelig dette galleriet. Det er fantastisk å ha all denne vakre kunsten rundt seg hver dag. Og det er så gøy med alle menneskene jeg treffer, forteller Vanessa. Men når hennes «baby» nå fyller 15 år er det uunngåelig å bli spurt om hva som har vært de største høydepunktene så langt.
– Min første utstilling i 1999 med franske Alexis Gorodine glemmer jeg aldri. Men enda større var utstillingen med Theo Tobiasse. Via agenter i Frankrike hadde jeg kommet i kontakt med Tobiasse og skulle møte ham i atelieret hans i Saint-Paul de Vence. Han vanket i restauranten La Colombe d’ Or, hvor kunstnere som Picasso og Fernand Léger hadde samlet seg i alle år, litt som på Grand i gamle dager. Det var et stort øyeblikk for meg da jeg skulle treffe Tobiasse og kom frem til hans store herskapshus i høye hæler, pyntet og ung i øsregnet. Vi kom inn i atelieret hans og skulle velge ut malerier til utstillingen i Norge. At han ville ha en utstilling hos meg! tenkte jeg. En ukjent og ung norsk gallerist. Vi fikk 15 malerier til utstillingen. Det var stort. Han kom til åpningen og vi hadde levende lys og franske musikere, og serverte bouillabaisse og rødvin. Så dro vi på Theatercaféen og alle reiste seg og sang Marseillaisen for ham. Jeg har enda et maleri av Tobiasse hengende, men det skal ikke selges, sier Vanessa underfundig.

Opprinnelig var Vanessa på full fart inn i aksjemegleryrket da kunstskjebnen innhentet henne. Når jeg spør om likhetstrekk mellom disse vidt forskjellige livsveiene, nevner Vanessa at galleristyrket ofte innebærer å ta tøffe sjanser. For eksempel ved å kjøpe inn en mengde verker av en kunstner man har tro på og kanskje vente flere år før man eventuelt selger. Det fører Vanessa inn på all grafikken hun har liggende på loftet fra galleriets tidlige dager.
– Faren min spør alltid: «Hvorfor tar du ikke frem Arman, Adami og de andre?» Han kan ikke forstå at jeg legger det bort, sier Vanessa spøkefullt. Men i jubileumsåret tar Vanessa endelig frem sine bortgjemte skatter til en egen utstilling med grafikken som ble liggende mens malerkunsten inntok galleriet. Med navn som Dalì, Mirò, Arman, Coignard, Chillida, Adami og Lèonore Fini – også kjent som Dalìs elskerinne – skulle det være duket for svært interessante kunstopplevelser. Til høsten blir det stor maleriutstilling med galleriets faste kunstnere, men Vanessa er også på jakt etter nye tilskudd. Kronen på verket blir en 150 siders bok som vil presentere galleriets faste kunstnere og et utvalg av femten utenlandske grafikere. Men målet er også å finne et knippe nye kunstnere til både boken og maleriutstillingen. Etter femten spennende år som gallerist føler Vanessa at 2010 blir innledningen på en ny periode med blanke lerret. Kunsthistoriker og kunstner Henning er ny galleriassistent og blir Vanessas høyre hånd når hun tar fatt på neste kapittel i sin livsdrøm.
– Vi skal ikke forandre oss veldig, men vi skal fornye oss. Målsetningen er å finne ti nye kunstnere. Jeg skal snart til Barcelona og Berlin, og da kommer jeg forhåpentligvis hjem med noe nytt. Fremtiden ser jeg på som spennende og jeg gleder meg til 15 nye år her i galleriet. Jeg har så mange planer og tanker for tiden fremover. Vi kommer til å fokusere på å finne flere internasjonale kunstnere i fremtiden og det blir nok en synlig endring. Jeg følger mye med på hva som skjer og har alltid nye kunstnere i bakhodet, avslutter Vanessa.

Tekst: Elin Kvandal  Foto: Stian Broch