Kunst bør kjøpes med hjertet - og alle har et hjerte

Først: D-40 står for Drammensveien 40. Men det er mange endringer siden! – Først het det Drammensveien 40, så flyttet vi noen titalls meter innen samme bygning. Da hadde vi plutselig adresse Drammensveien 30. Nå er hele gaten omdøpt til Henrik Ibsensgt 90. – Men vi er det samme galleriet i den samme bygningen. Vi ligger på Solli Plass og vi er litt stolte av å være i Indekshuset, som i sin tid fikk en pris for sin utmerkede bruk av betong. Galleri D-40 har holdt på her i snart 30 år.

De som kommer hit er kresne og bevisste. De har veldig god peiling på hva som er bra. Vi må derfor hele tiden ha det beste, noe som er en stor utfordring. – Vi har spesialisert oss på grafikk, sier han. Det betyr i korthet raderinger, etsninger, serigrafi (silketrykk) og litografi – Vi har Norges beste utvalg i grafikk. Vi kjøper, selger og tar inn grafikk i kommisjon og har bilder av kunstnere som Carl Nesjar, Inger Sitter, Frans Widerberg, Jakob Weidemann, Jens Johannessen, Espolin Johnson, Nicolaus Widerberg, Per Fronth, Per Kleiva, Therese Nortvedt, Ørnulf Opdahl, Gunn Vottestad, Sigurd Winge med flere. Til sammen 40-50 kjente kunstnere.

Mange er vel litt redde for å gå inn i et galleri. På vårt spørsmål om hvem som jobber på et slikt sted, svarer Arne Danielsen – Kunstinteresserte og de som er interessert i mennesker. Men gir dere noen råd til de menneskene som kommer hit? – Det viktigste når man skal velge kunst, er at man leter til man finner noe man liker 100 % Man må velge med hjertet. Det er med kunst som med kvinner: Kjærlighet ved første blikk. Da har man ofte truffet rett. Vi har opplevd at en kunde har kommet inn og sagt ”jeg skal ha det bildet!” Og idet det blir pakket inn, spør hun/han: ”Hva heter kunstneren?” Når det så viser seg at det dreier seg om en anerkjent kunstner, er det jo veldig morsomt. Her har kunden tenkt i riktig rekkefølge. Forresten: Når et par handler kunst liker de ofte hver sitt bilde. Men hvis de liker det samme bildet, og likevel må tenke seg om, lurer man og får lyst til å spørre: Hva venter dere på? Dere er blant de meget få som har det sånn. Nei, man skal velge med hjertet. Man trenger ikke å ha greie på kunst. Men øvelse gjør mester.

– De fleste bruker tid og går på mange utstillinger. Da trener man opp øyet sitt. Nasjonalgalleriet er et bra sted å begynne. Der kan man bli kjent med mange kunstnere og mange retninger. – Hvordan fungerer et kunstgalleri? – Det er slik at kunstnere velger seg ut et galleri de vil bruke og får sin faste galleri-forbindelse. Det betyr at en kjøper vil oppsøke det galleriet som har den bestemte kunstnerens bilder. Ofte er det også slik at en kjøper er på jakt etter et bestemt bilde av en kunstner. Da kan vi registrere ønsket hos oss og kontakte kunden dersom bildet kommer inn. – Vi har en ”kundeønskeliste”, sier Ione, galleriets daglige leder, som stadig har en av de faste kundene på tråden. – Den listen kan man sette seg opp på, og så tar vi kontakt hvis/når bildet kommer inn. Det har faktisk hendt at en kunde har stått på listen i mange år, og så plutselig en dag dukker bildet opp! Sånt er morsomt.

– Det varierer veldig hva folk vil ha. Noen er på utkikk etter bilder fra en bestemt kunstner som de liker. Andre kjøper kunst for å investere. – Da prøver vi å finne de beste bildene av de beste kunstnerne. Her kan vi veilede kundene i kunstnerens spesialiteter. Ellers er det et godt tegn dersom en kunstner selger bra. Raskt utsolgt vil ofte si rask økning i pris. Her er det jo til en viss grad markedet som bestemmer. Kunst er jo ikke det første man skaffer seg som nyetablert.

– Er det håp for de som kunne tenke seg å f.eks. dele opp beløpet? – Ja, Svarer Arne Danielsen. Man kan dele beløpet i 2 eller 3. Da blir bildet på galleriet til det er betalt. Du kan også få med deg bildet hjem, og betale på avbetaling over så lang tid du vil. Men hvordan kan man vite om bildet passer hjemme i stuen? lurer vi. Det hadde jo vært fint å få prøvd bildet hjemme!

– Ja, det er også fullt mulig. Man kan deponere på et bilde. På den måten blir det som et hjemlån. Og en annen ting: Man kan kjøpe et bilde som en gave til en person. Hvis personen ikke liker det, kan det byttes! Etter dette besøket sitter vi igjen med en følelse av at bilder er noe av det fornuftigste man kan kjøpe. Litt som å kjøpe hus.

– Har du kjøpt et bilde til 20.000 kr. Har du faktisk 20.000 på veggen. Og kunst går ikke ned i pris. Om noen år kan det hende at du får solgt det for langt over det du kjøpte for. På tide å ta et møte med seg selv, kanskje?

Tekst: Liv Ohnstad Foto: Lin Kværnhaug