Hjem >  Kroppskunst er drømmejobben

Kroppskunst er drømmejobben

De deler både arbeidsplass og en lidenskap for tegning. Tatovørene Elisabeth Naust (20) og Julie Strømsnes (26) har valgt et mannsdominert yrke, men ville ikke byttet bort jobben sin for noe i verden.

– Det er jo kjempebra å kunne si i en alder av tjue at jeg har funnet drømmejobben, sier Elisabeth Naust med et stort smil. 
Det er gått et år siden ungjenta fra Trondheim fikk jobb som tatovør ved Onkel Henrys Tattoo Shop i Carl Johans gate, der hun og kollega Julie Strømsnes er eneste kvinnelige tatovører i staben. Det var den store lidenskapen for tegning som førte de begge inn i bransjen.

– Ta sjansen!

– Jeg har tegnet mye hele mitt liv, både hjemme foran TV-en og i friminuttene på skolen, forteller Elisabeth. 
Etter å ha gjort ferdig tegning, form og farge på videregående, samlet hun sammen det hun hadde av tegninger og oppsøkte Onkel Henrys og innehaver Terje Leistad Heggvik. Riktignok måtte hun gå forbi butikken et par ganger før hun våget seg inn for å spørre om jobb. Lærlingplassen var allerede besatt, men sjefen gjorde plass til en til, og dermed var drømmejobben i boks. 
– Det gjelder å følge drømmene sine, oppfordrer Elisabeth. 
– En må bare ta sjansen, supplerer Julie. Hun er utdannet illustratør, og jobbet innen grafisk design før hun gikk over til tatoveringsbransjen. Nå er det tre år siden hun startet hos Onkel Henrys. Hun trives godt når hun får holde på med det hun liker best. – Helt fra jeg var liten har jeg villet jobbe med tegning. Det blir ofte sånn at man må hjem for å tegne etter jobb også. Det blir en livsstil, sier hun.

Ulik stil

De to jentene mener det ikke handler så mye om kjønn når man snakker om tatovører. Kun én gang har Julie opplevd at kunden spesifikt ba om en kvinnelig tatovør. 
– Da var det religion inn i bildet, sier hun. Forskjellene ligger heller i de ulike stilene, mener de to. Elisabeth beskriver stilen sin som realistisk eller semirealistisk, men understreker at hun liker å jobbe med ulike uttrykk. Julie jobber mye med New traditional og Old school-tatoveringer. Begge jentene mener det stilles høyere krav til tatovører i dag enn noen gang før.
– Det er nye kunder og nye motiver hver dag, og man utvikler seg hele tiden. Man blir aldri ferdig utlært, sier Julie.

Større tatoveringer

Etter hvert som tatoveringer har blitt mer stuerent, har også flere aktører dukket opp. Bare i Trondheim finnes det i dag åtte tatoveringsstudio. Jentene mener de likevel har valgt et stabilt yrke. Trenden akkurat nå er både større og flere tatoveringer, også blant jenter. 
– Det er flere og flere jenter som tatoverer seg. Se bare på noen av de mest kjente bloggerne som har «sleeves». Tatovering er blitt en luksusvare, sier Elisabeth, og legger til at en tatovering bør være nøye gjennomtenkt. 
– Det er lett å tenke at man har lyst til å gjøre så mye, men vi anbefaler folk å tenke gjennom hva de vil ha. Det å kommunisere med kunden er utrolig viktig, for en tatovering skal vare i mange år, sier hun. 
– Huden lever jo og tatoveringer forandrer seg over tid, legger Julie til. 
    Noen av de største trendene akkurat nå er ifølge jentene ugler, fjær, skrift og infinity-tegn. Kjendiser inspirerer også. Noen kunder kommer inn og vil ha samme tatovering som Rihanna. 
– Da kommer vi heller med andre løsninger og havner ofte på en mellomting, sier Elisabeth.

Ikke som Miami Ink

Som tatovør kommer en ekstra tett på folk. Det blir ofte mange timer i stolen for både tatovør og kunde. 
– Jeg blir noen ganger overrasket over hvor mye folk åpner seg. Men det er sjelden de begynner å grine når de forteller om tatoveringen altså, sier Elisabeth.
– Det er ikke helt som på Miami Ink, nei, sier Julie og ler. 
Hun synes det er greit å se an både kunde og tatovering. 
– Man blir jo litt som en psykolog noen ganger. Med minnetatoveringer sier jeg ikke så mye. Da får de heller selv begynne å fortelle hvis de ønsker det, sier hun. 
Litt jenteprat kan det fort bli når kundene er jenter på samme alder. 
– Da går tiden litt fortere, og så får kunden litt avledning fra smerten, sier Julie.

Tekst: Renate Brødreskift | Foto: Ronny Danielsen

Følg IN magasinet på Facebook