Klokkeklassiker gjør comeback

Tudor, som er kjent for å produsere gode kvalitetsklokker, har nå fått et mer spennende utseende. Med de nye modellene tar sveitseren mål av seg å kombinere eleganse med ytelse, og det moderne med det retro. Klokkene er inspirert av 1950- og 60-tallets retro chicdesign, samtidig som uttrykket er klassisk, rent og moderne.

Tradisjonsrike Tudor, som er eid av Rolex-konsernet, har de siste årene lansert flere gamle model-ler i ny drakt. En av relanseringene er Heritage Black Bay-modellen, som er en gjenskapning av den første dykkerklokken Tudor lanserte i 1954. Den nye versjonen er med sine 41 millimeter i diameter noe større enn originalversjonen, og har en vinrød dreibar bezel og visere som matcher de øvrige detaljene på urskiven.
– I Trondheim har interessen for Tudor-klokkene vært stor, i følge urmaker Marius Rindal hos Urmaker Håkon Lian i Nordre gate.
– Det har særlig vært stor etterspørsel rundt vintagemodellene, forteller Rindal. Butikken er eneste forhandler av Tudor i Trondheim, og fører mest herreur fra merket.
– Dette er klassiske, tidløse modeller. Men herreklokkene er likevel litt røffere og mer spenstig. Det er litt mer action-følelse rundt klokkene enn det har vært før, forteller urmakeren.

Prismessig ligger Tudor på mellom 17 000 og 45 000 kroner, og havner dermed i sjiktet mellom Tag Heuer og Omega. Merket blir ofte referert til som lillebroren til langt mer eksklusive og dyrere Rolex. Utseendemessig minner klokkene mye om Rolex, og prismessig overlapper de hverandre. Her får du kvalitet til en litt mer moderat pris, sier Rindal. Mens Rolex produserer klokker i stål og gull, kommer Tudor-klokkene i titanium, keramikk og stål.

I likhet med Rolex, kommer også Tudor med mekanisk urverk (urverk som ikke bruker batteri, journ.anm.), og har nå begynt å produsere egne urverk for å få en egen kvalitet og bedre kontroll over produksjonen. Behandler du klokken pent, har du en klokke som kan gå i arv gjennom flere generasjoner.
– Det er kun mekaniske klokker som kan vare så lenge, batteridrevne ur varer ikke så lenge. Vi ser at folk vil ha kvalitet, og blir mer og mer interessert i mekaniske klokker, sier urmaker Andreas Langnes.

Likevel er det de rimeligere moteurene vi kjøper. Trønderne kjøper Daniel Wellington. Vi ønsker jo at de skal komme tilbake og kjøpe et ordentlig ur senere, sier Rindal med et smil. Han opplever ikke at mobiltelefonen utgjør noen trussel mot armbåndsuret, og mener tvert i mot at klokkeinteressen blir større og større. Som urmaker ved et av byens tre urmakerverksteder har han en innholdsrik arbeidsdag.
– Det kan være alt fra batteriskifting til full overhaling av mekaniske klokker, forteller han.
– I prinsippet er alle urverk bygd opp på samme måte, men det finnes mange forskjellige løsninger i mekanikken. Man lærer noe nytt hver dag og blir aldri utlært, legger Kollega Andreas Langnes til.

De to urmakerne kommer begge fra urmakerfamilier, og har valgt en bransje som skriker etter flere folk.
– Vi jobber kun med armbåndsur og noen lommeur. Veggklokker og slikt har vi ikke tid til. Hadde vi vært flere hadde vi tatt det også. I Sveits anslår man at det i løpet av de neste ti til 20 årene vil være behov for 15000 urmakere, forteller Rindal.
Helt siden 1866 har trønderske klokkekunder besøkt urmakeren i Nordre Gate, og neste år feirer Urmaker Håkon Lian 150-årsjubileum. Butikken har for lengst blitt en institusjon i bybildet.
– Vi har mange stamkunder, og flere som kommer hit over flere generasjoner. Du har de som kjøpte den aller første klokka si her og som nå kommer med taxi fra gamlehjemmet for å få skiftet batteri, forteller Rindal.

Tekst: Renate Brødreskift | Foto: Renate Brødreskift & Tudor