Guttetur under vann

Klokken er 05.00 når den ringer, og på ubønnhørlig vis forteller at det er på tide å stå opp. Fortsatt i ørska etter en dag på reisefot og kun få timers søvn, rasker vi med oss bagger og kofferter, og sørger for at ingenting er glemt på hotellrommet. En halv time senere er vi stuet sammen med åtte andre passasjerer i en minibuss på vei til Colona Divers, et av Hurghadas mange dykkersentre. Utenfor er det fortsatt grålysning, og ikke en lyd i byen. Før solen så mye som skimtes på himmelhvelvingen har vi fått utlevert alt nødvendig utstyr, og er klare til å borde båten som duver i det turkise vannet bare noen meter fra strandkanten. Foran oss ligger dager med undervannseventyr. Vi er yre av forventning.

Det enorme Rødehavet, som strekker seg 2200 kilometer fra Suezbukta i nord til Bab el-Mandab-sundet i sør, deler Afrika fra den arabiske halvøya. Samtidig utgjør havet grensen mellom de to verdensdelene Afrika og Asia. Under overflaten skjuler våre nærmeste tropiske korallrev seg. Den fargerikdommen man så sårt savner på land dobles til gjengjeld mange ganger om man beveger seg ned i det våte element. Rødehavet har ikke fart like pent med alle båter på dets bølger, noe som har gitt dykkere spennende vrak å besøke. Her er sunkne skip fra andre verdenskrig, så vel som store passasjerskip fra nyere tid.
Med Hurghada som utgangspunkt får man adgang til det meste av det beste. Så sent som i 1970 var byen kun kjent for et fåtall ihuga reisende. I løpet av siste halvdel av 80-tallet gjennomgikk den lille fiskerlandsbyen en totalforvandling. I dag fremstår området som den reneste turistmaskinen, med dykking som hovednæring. Daglig setter et hundretalls båter fullastet med utenlandske dykkere kursen mot et av de mange korallrevene i umiddelbar nærhet.

Har man lyst til å komme seg vekk fra hordene kan man følge vårt eksempel – velge en dykkersafari hvor man bor ombord i båten. Ikke bare slipper man å kjempe om ankerplass, man har i tillegg langt flere dykkersteder å velge i. Vi har allerede rukket å innlosjere oss på øverste dekk i det vi ser solen stige i horisonten. Litt usikre på egen sjødyktighet var den opprinnelige planen å finne en kahytt så langt ned i båten som mulig. Men etter at M/Y Francesca fyret opp dieselmotorene, vek vi raskt fra denne. I stedet lot vi oss lede av et plutselig ønske om å bo lengst mulig vekk fra maskinrommet – og den ulidelige stanken derfra. Løsningen fant vi altså på øverste dekk, vegg-i-vegg med kapteinslugaren. I det Colona dykkersenter forsvinner sakte akterut forteller vår svenske guide David at båten har satt kursen sørover mot Safaga. Det er midt i desember og vinden fra nord kan være tøff på denne årstiden. Området vi er på vei mot er kjent for å gi ly, og for å tilby svært variert dykking.

Allerede etter en drøy time er vi klare for vårt første møte med livet under overflaten. Ti forventningsfulle dykkere har hoppet i, og ligger nå og dupper i det varme vannet. 24 grader får oss til å glemme alt om at det faktisk er vinter. I det vi begynner vår sakte nedstigning kan vi se bunnen femten meter under oss. Med ett er det som om vi befinner oss i et akvarium. Over den hvite sanden svømmer fisker i alle regnbuens farger. Undervannsskjærene vi passerer består av et intrikat sammensurium av bløte og harde koraller. I horisonten hilser en enslig havskilpadde velkommen til sin eiendommelige verden. Vi kan ikke si annet enn at vi trives utmerket her nede sammen med den.

Etter endt dykk vanker det belønning i form av et velsmakende måltid. Å bo om bord i en dykkerbåt begrenser selvsagt muligheten til å se hva som rører seg på landjorden. I stedet kommer man tett på det lokale kjøkken – som er en opplevelse i seg selv. Tre daglige måltider, nennsomt tilberedt av dyktige kokker, er inkludert i prisen. I løpet av oppholdet stiftet vi nærmere bekjentskap med egyptiske spesialiteter som humus, falafel og den lokale varianten av kjøttkaker; kofta. Alt servert med et rikt utvalg av spennende salater, ris og potetretter.

David roper oss ned i oppholdsrommet en halv time etter at mørket har senket seg. Klokken er 18.00, og vi får en kjapp gjennomgang før vårt første nattdykk i Rødehavet. Å dykke om kvelden er alltid en spennende opplevelse. Især på nye steder hvor man aner lite om hva som venter en. Vår erfarne guide ber oss være spesielt oppmerksom på de giftige løvefiskene som tiltrekkes av lyset fra lyktene våre. Bare se – ikke røre, advarer han.
Våtdraktene er ikke spesielt behagelige å ta på seg lengre. De er både klamme og kjølige, og selv med over 20 grader i lufta får vi grøsninger på ryggen. Det har begynt å blåse opp, og M/Y Francesca gynger lett fra side til side. Men vi biter gufset i oss, og snart er vi under vannskorpa. Igjen. Lyset fra den 50 watt sterke pæren illuminerer bunnen, og gir oss et godt inntrykk av undervannslandskapet. Ulike formasjoner danner en fargerik korallhage som vi svømmer rundt i.
Snart møter vi de omtalte løvefiskene, og vi skjønner at David vet hva han snakker om. De lar seg virkelig beta av lyset, og det er faktisk litt skremmende å se hvor nærgående de ellers så sky fiskene kan være. På et tidspunkt har jeg tre stykker på mindre enn en armlengdes avstand, og føler et aldri så lite behov for å trekke meg tilbake i det stummende mørket. Vi begynner å kikke opp - etter lyset fra båten. En halv time senere sitter vi rundt spisebordet og deler opplevelsen med de andre om bord. Selvsagt uten å nevne noe om følelsen av ubehag…

Vårt siste dykk på turen er det eneste vrakdykket. 14. desember 1991 satte bilfergen Salem Express kursen fra Jeddah i Saudi-Arabia mot havnebyen Safaga i Egypt. Med seg hadde den om lag tusen passasjerer, de fleste pilegrimer på vei hjem fra deres årlige besøk i Mekka. Klokken hadde så vidt passert midnatt da et fryktinngytende brak brøt nattens stillhet. 16 kilometer fra bestemmelsesstedet støtte båten inn i et lite korallrev med en sånn kraft at lasteluken åpnet seg. I løpet av få minutter sank skipet. Kun noen få hundre av passasjerene berget livet, de fleste av dem ved å svømme i land.

Det er med ærbødighet at vi lytter til dykkerguiden når han forteller den tragiske historien. Fortsatt fins det levninger i skipet, og Salem Express regnes den dag i dag som et gravsted. Å svømme inn i vraket er strengt forbudt. Mens vi tar på oss utstyret er det ekstra spesielt å tenke på at vårt dykk skjer ganske nøyaktig sytten år etter at fergen endte sine dager på bunnen rett under oss.
På rundt tjue meter møter vi de første sporene etter forliset; klesplagg, kofferter og andre personlige eiendeler ligger strødd i den hvite sanden. Så ser vi med ett den store båten liggende urørlig på siden. Vi følger bunnen akterut, runder de to store propellene og svømmer langsmed dekket frem mot broen. Redningsbåtene som står ubrukte på bunnen forteller hvor fort det må ha gått den skjebnesvangre natten.

På båtturen tilbake til Hurghada får vi øye på en stim delfiner som svømmer langs rekka. Det er som om de ønsker å ta farvel med oss – i hvert fall for denne gang.

Vi ville ha en aktiv ferie, og fikk som bestilt. Tilbake på hotellet er det to slitne kropper som ligger lett henslengt på senga, og knapt orker tanken på å forlate den. Men etter å ha dusjet av oss saltvann, og fått på rene klær, kommer sulten på nye opplevelser. Vi strener ut i den egyptiske desemberkvelden, på jakt etter nye eventyr. Men det er en annen historie…

Beliggenhet: Ved Rødehavskysten, om lag 600 kilometer sør for den egyptiske hovedstaden Kairo.
Innbyggere: Ca. 50 000.
Hovednæringsvei: Turisme, særlig dykking.
Uteliv: Verdenskjente konseptdiskoteker som Hed Kandi, Ministry Of Sound og Little Buddha tilbyr noe for enhver med appetitt på nattlig aktivitet.
Restauranter: Et godt utvalg i alle prisklasser. Vær oppmerksom på at Egypt er et muslimsk land – ikke alle restauranter serverer alkohol.
Shopping: Et hav av basarer med alskens tant og fjas. Den gamle delen (El Dahar) har egne basargater. Husk å prute! Begrenset utvalg av butikker som selger originalvarer, men enkelte fins (hvis man leter). Disse har fastsatte priser som det ikke er mulig å prute på! Prøv for eksempel den nye marinaen i bydelen Sekalla.

Fly/overnatting: Flere hjemlige reisebyråer tilbyr charterturer med/uten overnatting. Ca. 5, 5 timers flytur. Vi hoppet på en restplass med Pyramidene til et firestjerners hotell; Safir. Minst en av stjernene burde vært fjernet for å speile virkeligheten.
Visum: Påkrevet. Kan fåes ved henvendelse til Egypts ambassade i Oslo (www.egypt-embassy.no), eller ordnes på flyplassen i Hurghada.
Vaksiner: Difteri/stivkrampe, polio og hepatitt A.
Dykking: Vi bestilte vår safari hjemmefra med Colona Divers (www.colonadivers.com). 2 netter/3 dager, inkludert mat og ti dykk kostet 240 euro. Tillegg for leie av utstyr. Har man ikke allerede dykkersertifikat kan dette tas i løpet av noen få dager ved et av de mange dykkersentrene i området.

Hovedkilder brukt i denne artikkel:
Giorgio Mesturini og Massimo Bicciato: Hurghada Diving Guide,
White Star Publishers 2001

Tekst & foto: Martin Fremstad