- NORA MØRK: Fra håndball til smykkedesign
- «Fredagsmys» med Nina Jarebrink
- En moderne eventyrer
- Renate Hartvigsen: Sørlandets ubestridte skjønnhetsdronning
- Björg Thorhallsdottir: Ekte hverdagsmagi
- Ingrid Moe
- Cathrine Knudsen: Sarte bilder i en støyende verden
- En ekte motepionér
- Fuck Cancer!
- SALT – by Tone Berglihn
Glamour, ull og folkore
Siv Elise er enebarn og vokste opp i landlige omgivelser på Bryne. Det var langt mellom gårdene, og hun ble derfor tidlig vant til å trives i sitt eget selskap. Naturen var kilde til såvel lek som enkle plikter.
– Jeg trivdes med dyr, og koste meg derfor med å hjelpe far med arbeidet på gården. Mor, som hadde en karriere å ta hånd om, var den som representerte den urbane biten i livet mitt.
Moren Olaug er utdannet skredder, og har en lang og variert erfaring fra tekstilindustrien, både i Norge og utlandet.
– Det var utvilsomt henne som ble min innfallsvinkel til mote.
Selv om Siv Elise hadde åpenbare kreative evner, var hun aldri særlig interessert i verken å strikke eller sy. Hun likte bedre å tegne og male, eller spille teater – med seg selv i rollen som både skuespiller og regissør. Tidvis hadde hun daglige forestillinger for familien.
Interessen for klær må dog ha ligget latent ett eller annet sted, for i løpet av ungdommen endret planene seg. Det var likevel moteskaper Siv Elise ville bli.
Hun tok første del av utdannelsen på Teko Center i Danmark, og dro så videre til Instituto Marangoni i Milano. Der tok hun masteren sin. Resultatet ble mer enn bra og omgivelsenes reaksjoner lot ikke vente på seg. Allerede før hun var ferdig med skolen hadde hun fått praksisplass hos Stefano Guerriero.
– Milano var helt fantastisk. Der hadde vi langt mindre kreative begrensninger enn i Danmark. Det var slitsomt, inspirerende og utrolig gøy. Jeg trivdes godt hos Stefano Guerriero også, men arbeidet var ikke så utviklende som jeg ønsket. Å fargelegge andres tegninger ga meg ikke nok i lengden.
Hun forteller videre at det er vanlig at unge designerspirer gjerne jobber gratis om de får innpass i et større motehus. De færreste klarer å skape seg et eget navn uten først å ha slavet for andre designere, gjerne i flere år.
Siv Elise var selv på full fart i samme retning, men merket samtidig et stadig sterkere behov for å gjøre noe på egenhånd.
– Mine mål var kanskje litt annerldes . Jeg var i slutten av tjue-årene, hadde truffet mannen i mitt liv og begynte så smått å bli klar for å stifte familie. Milano var alle tiders, men hjemlengselen ble stadig sterkere. Røttene mine kalte på meg.
Derfor takket hun nei da Versace ringte og tilbød henne jobb. Sammen med sin italienske ektemann forlot hun motemetropolen – og et jobbtilbud andre ville drept for – til fordel for Jæren.
iiS of Norway
– Det var ubeskrivelig deilig å komme hjem. I utgangspunktet var det en imidlertidig løsning, men etter mer enn seks år fortoner den seg stadig mer permanent. Jeg har aldri angret. De harmoniske omgivelsene er en perfekt base, og den vakre naturen en kontinuerlig inspirasjonskilde.
Ikke så lenge etter at Siv Elise forlot Milano startet hun sitt eget lille motehus – iiS of Norway – sammen med sin mor. Siv Elise er ansvarlig for den kreative biten, mens moren, Olaug, tar seg av den daglige driften.
Hvordan er det å jobbe så tett sammen med sin egen mor?
Siv Elise ler.
– Det kan i grunnen anbefales, selv om det kan gå litt hett for seg til tider. Vi har begge et nokså heftig temperament. Fordelen er at vi kjenner hverandres grenser godt, og ingen av oss er langsinte. Vi kan fly i taket, for så å være perlevenner to minutter etter. Dessuten fungerer vi ypperlig som team, og har klart definerte oppgaver. Ikke minst er vi glad i hverandre, en utvilsom fordel i en hektisk hverdag.
Siv Elise begynner dagen tidlig. Hun spiser frokost med familien, frakter barna til barnehagen og fortsetter så til kontoret hvor utallige gjøremål venter. Ettermiddagen tilbringer hun igjen sammen med mann og barn, for så å vende tilbake til jobb når de to sønnene er lagt.
– Selvsagt er det litt sesongavhengig hvor mye vi har å gjøre, men dette er en liten bedrift, så for å overleve er vi nødt til å jobbe hardt. Jeg kan ikke bare sitte og tegne. Faktisk er det bare noen måneder i året at jeg har muligheten til kun å fokusere på det kreative. Siden skal skisser og tegninger videreformidles, og deretter kommer visninger, fotoshoots, messer og salg. Samtidig har jeg ofte neste kolleksjon i tankene.
Norsk arv
Arbeidet har vist seg å være fruktbart. iiS of Norway selges nå i en rekke butikker, både i Norge, USA, flere steder i Europa og i Japan. Mottakelsen har vært over all forventning.
– Det har vist seg at det etnisk norske oppfattes som både eksotisk og spennende. Vi har masse å hente fra gamle norske håndverkstradisjoner. Jeg tenker ofte på hvor heldige vi er som har en slik fantastisk arv, og bruker alltid en viss grad av norske elementer i kolleksjonene mine. At disse også appellerer til utenlandske kunder er ekstra hyggelig.
Hverdagsglamour med praktisk funksjon
Enn så lenge leverer iiS of Norway tre kolleksjoner årlig. Planen er å utvide til fire. Klærne er brukervennlige og behagelige, men har likevel en viss touch av glamour. De kan styles til flere anledninger, og passer like godt til hjemmebruk som på et coctailparty. Plaggene er rike på kontraster, både gjennom materialer og farger. Stoffer som silke, chiffon og tweed benyttes om hverandre, det samme gjør garntyper som ull, bomull og angora. Fargepalletten er gjennomførende delikat. I tillegg pyntes gjerne enkelte plagg med glitrende stener eller sløyfer. Kolleksjonene er omfattende, og byr på alt fra yndige kjoler, shorts, topper, luer og ikke minst cardigans.
Siv Elise beskriver selv stilen sin som litt hverdagsglamorøs. Klærne skal ha en praktisk funksjon, samtidig som man skal få lov til å pynte seg litt.
– Vi må kunne unne oss litt silke til hverdags.
Tyngden ligger likevel på strikk.
– Hvorfor akkurat strikk?
– Det var litt tilfeldig, men mors erfaring fra ullindustrien hadde nok en viss innvirkning på valget. Min egen jobberfaring fra Oda of Norway samt praksistiden hos Norwool var også avgjørende. Dessuten er det viktig å finne sin nisje. Kanskje lå det i genene at strikk måtte bli min. Rogaland er jo full av sauer. Det kryr av dem, ler hun.
Nå er det riktignok ikke bare norske råvarer hun benytter seg av. Den mest bærenyttige delen av produksjonen foregår i Marokko, hvor klærne lages av resirkulert fransk ull.
Siv Elise og Marc
Under Oslo Fashion Week tidligere i vinter fikk Siv Elise mye oppmerksomhet. Først og fremst for klærne, men også for at visningen hennes ikke var dominert av kjendiser. Omtrent samtidig annonserte Marc Jacobs at han ikke kom til å invitere noen celebriteter til sitt show under New York Fashion Week.
Hadde Siv Elise latt seg inspirere av sin amerikanske kollega?
Igjen sitter latteren løst.
– Det var helt tilfeldig. Jeg var ikke klar over Marc Jacobs sitt standpunkt før en journalist fortalte det til meg,. Samtidig er jeg enig i at for mange kjendiser på første rad tar fokuset vekk fra klærne. Før slike show er det dessuten så travelt at enkelte ting må komme i andre rekke, og for meg står innkjøperne mye høyere på listen enn et kjent ansikt. Men kjendisene får jo selvfølgelig lov til å komme hvis de har lyst. Jeg bare prioriterer dem ikke.
– Hva med fremtiden?
– Planen er å innta verden – her fra Bryne. Hovedkontoret kommer alltid til å ligge her. Det er på Jæren jeg vil være, avslutter Siv Elise.
Tekst: Siri Gerrard Foto: iiS of Norway