En ny stjerne på politikkens himmel

Klokken er 08.00 om morgenen, og det er bare to uker igjen til høstens stortingsvalg. Til tross for et hektisk program har byråd Sylvi Listhaug sagt ja til å møte IN magasinets utsendte i Oslo. Selv er jeg trøtt som en strømpe. Også fotograf Stian bærer et visst preg av nettopp å ha stått opp. Sylvi Listhaug, derimot, ser uforskammet morgenfrisk ut. Hun kunne like gjerne ha kommet rett fra en tur i marka. Kanskje er det anene fra naturskjønne omgivelser i Møre og Romsdal som gir henne et slikt kjernesunt utseende. Sylvi er oppvokst på en gård i Ørskog, og var velsignet med det man kaller en idyllisk barndom. Det var trygt og godt, og med masse kjærlighet. – Lenge tok jeg dette for gitt. Men politikken – og ikke minst det å få barn selv – gjør at jeg setter større pris på den gode ballasten jeg har fått. Dessverre er ikke alle like heldige, forteller hun. Målet er å gi sin egen datter, som snart fyller ett år, de samme oppvekstvilkårene som hun selv hadde. Sylvi forteller om en tillitsfull og blid unge, som stortrives hos dagmamma. – Det er godt å oppleve at jobb og hverdag fungerer like godt med barn. Jeg var litt spent på det, fortsetter Sylvi, og legger til at hun og mannen delte permisjonstiden likt mellom seg. Hun får imidlertid ikke tid til å lese like mye nå som tidligere. Sylvi er glad i litteratur, og da helst krim. Noen klar favoritt har hun ikke, men medgir at hun har satt stor pris på bøkene til Henning Mankell, Stieg Larsson og Jo Nesbø.

TV-titting er det heller dårlig med. Sylvi prøver å få med seg nyhetene, men har verken tid eller tålmodighet til å følge med på en eneste serie. Da bruker hun heller fritiden på å lage mat. – Jeg elsker tradisjonsrik norsk bondekost, forteller hun. Potetballer blir jeg aldri lei av! I ungdomsårene var hun en aktiv fotballspiller, men denne interessen har hun lagt helt på hyllen. Hun vet knapt hvilke lag som er med i tippeligaen. – Det er tippeligaen det heter, ikke sant? sier hun med et smil. Sylvi setter også stor pris på å reise. Hun har en liten forkjærlighet for USA. Sommeren tilbrakte hun sammen med mann og barn i en liten by sør for Los Angeles. Hun kan berolige andre småbarnsfamilier med eventuelle reiseplaner at datteren taklet både lang flyreise og jetleg svært godt. – Barn er overhodet ingen hindring. Snarere tvert imot, sier hun.

Sylvi Listhaug er utdannet adjunkt og arbeidet tidligere som lærer for elever på 5. og 6. trinn. Hun ble imidlertid ikke i jobben mer enn ett år. – Jeg syntes det var morsomt å undervise, men veldig slitsomt. En bruker for mye tid i norsk skole i dag på å holde ro i klasserommet. Jeg skal ikke utelukke at jeg en gang vender tilbake til skolen, men da foretrekker jeg å undervise eldre elever i fag som jeg interesserer meg spesielt for. Jeg må ha utfordringer og føle at jeg lærer nye ting hele tiden. Etter valget i 2001 søkte hun derfor jobb i Oslo, hvor hun ble ansatt som rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Siden har hun vært byrådssekretær for Margaret Eckbo, og er nå byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo. I tillegg sitter Sylvi i Fremskrittspartiets sentralstyre. Hun står også på listen under høstens stortingsvalg.

– Det var flere grunner til det, men først og fremst eldrepolitikk. Tidlig på 90-tallet, og i høy grad ennå, var det geografiske tilfeldigheter som tilsa hvilket tilbud eldre og hjelpetrengende hadde. Dette blir helt feil, og blodig urettferdig. Vi jobber for at alle skal ha et fullverdig tilbud, og den eneste måten å oppnå dette på er å frata kommunene det økonomiske ansvaret. På samme måte som vi i dag får arbeidsledighetstrygd eller sykepenger fra folketrygden når vi har krav på det, skal eldre ha krav på sykehjemsplass når de har behov for det. Eldre skal ha juridiske rettigheter til hjelp på samme måte som 1-åringer har rett til barnehageplass og 6- åringer rett til skoleplass. Jeg vet ikke om en eneste kommune i landet som ville sagt til en 6-åring at dessverre så er det fullt på alle skolene våre så vi setter deg opp på venteliste. Eldre opplever dette i hele Norge. Det andre punktet gjelder kriminalpolitikk. Den må bli langt tøffere. Her i Norge har vi en tendens til å ha fokus og tiltak for kriminelle, mens ofrene ikke får noe hjelp. Vi mener det bør være motsatt. Det er offeret som skal være i fokus. Sist men ikke minst er jeg opptatt av innvandringspolitikk. Denne må strammes inn! Jeg undrer på hvilke politiske ambisjoner Sylvi har. Har hun en hemmelig plan om å dytte Siv Jensen ned fra tronen? Sylvi smiler. – Egentlig har jeg ikke så voldsomme ambisjoner. Jeg tar det litt som det kommer, sier hun. I skrivende stund er utfallet av valget ennå uklart. Ifølge Sylvi selv er sjansene for at hun snart vil være å finne på Stortinget 50/50. – Det er med litt blandede følelser jeg eventuelt forlater den jobben jeg har nå. Å være utøvende politiker er helt klart mer utfordrende enn å sitte på Stortinget, forteller hun.

Fremskrittspartiet har i alle år vært motstander av den offentliges omfattende økonomiske støtte til norsk kulturliv. Særlig negative var de til å bruke flere milliarder på en ny opera i hovedstaden. Stikk i strid med det mange forventet er Operaen blitt en strålende suksess. Billettene rives bort, og interessen for opera har økt over hele Norge. Kunstarten er ikke lenger en smal interesse forbeholdt fiffen fra Oslo.

– Selv mener jeg fremdeles at det hadde vært langt mer fornuftig å pusse opp den operaen vi allerede hadde. Tenk på hvor mange sykehjemsplasser vi kunne fått for fire milliarder kroner! Personlig synes jeg heller ikke at selve bygget er så flott som mange vil ha det til. Men det er selvfølgelig hyggelig at folk liker det, sier Sylvi. Fremskrittpartiet har ved tidligere anledninger også vært blant de som har protestert mest høylydt når det kommer til budsjettoverskridelser. Jeg undrer derfor på hva Sylvi tenker om de voldsomme utgiftene i forbindelse med byggingen av nytt hoppanlegg i Holmenkollen? – Dette er selvsagt svært uheldig. Den beste lærepengen har vært at slike avgjørelser, og prosessen rundt det, ikke må gjøres for fort. Jeg er imidlertid ikke enig i at dette omtales som «tidenes budsjettsprekk». Byggingen av St. Olavs hospital i Trondheim sprekker med 8 milliarder, Gardemobanen sprakk med 6 milliarder. Poenget er at Fremskrittspartiet tok det politiske ansvaret for overskridelsene og den ansvarlige byråden gikk av! Jeg har ennå til gode å se politikere gjøre dette på nasjonalt nivå. I Oslo har samarbeidet på tvers av partigrenser fungert godt. Hvordan er mulighetene for en slik gemyttlig tone på regjeringsnivå? – Det er en del nasjonale spørsmål som gjør dette mer utfordrende. Synet på innvandring, blant annet, og kanskje særlig økonomi. Vi i Fremskrittspartiet ønsker å investere penger i veier, sykehjem, skolebygg og andre nødvendige tilbud, spare litt mindre og spekulere litt mindre på børsen.

Det er ingen hemmelighet at Sylvi Listhaug er fascinert av USA. Ikke bare som feriemål, men også politisk. I 2006 tilbrakte hun fire måneder i USA for å studere amerikansk politikk. – Det jeg liker best med Amerika er at politikerne er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. I Norge er politikerne mest opptatt av å styre befolkningen inn på det sporet de mener er riktig gjennom reguleringer. Det er for eksempel mange politikere som er mot å bygge bedre veier fordi de da mener at flere vil kjøre bil, istedenfor å innse at på de fleste steder i Norge så kommer man ingen vei uten bil. Amerikansk politikk er svært tøff. Selv om det ikke er noen søndagsskole her hjemme, blir det nesten som en barnehage i forhold. Jeg skulle riktignok sett at presidenten hadde en mer konservativ bakgrunn. Obama har jeg ikke så mye sans for. Han er altfor sosialistisk! Selv om hun er spent på de nært forestående valgresultatene, begynner hun allerede å gå kraftig lei av de medieskapte persondebattene, med Siv Jensen og Lars Sponheim som et godt eksempel. Det samme tror hun velgerne gjør. – Det er nesten litt trist. Dagens aviser er mer opptatt av Erna Solbergs vekttap enn at 270.000 mennesker står i helsekø, sier hun. At Fremskrittspartiet blir beskyldt for å være et populistisk parti tar hun som en hedersbevisning. – Det betyr ganske enkelt at vi snakker så folk forstår oss. Det burde faktisk flere politikere lære seg.

– Mer nå etter at jeg fikk barn. Særlig savner jeg naturen; fjord og fjell. Men jeg trives utrolig godt i Oslo, så noen umiddelbare flytteplaner har jeg ikke, smiler hun.

– Jeg er utrolig stolt over å ha fått barn. Det har også fått meg til å få et mer avslappet syn på karrieren. Før var det å gjøre det bra i debatter alt og ett for meg. Nå er ikke det så viktig lenger. Datteren min gitt meg et nytt perspektiv på livet. Det pussige er at nettopp fordi jeg er mer avslappet, er jeg blitt en skarpere debattant og en bedre politiker, avslutter Sylvi. Tekst: Siri Gerrard Foto: Stian Broch