Dronningen & Kongen i Frognerkilen
(Foto, Oslo Bymuseum) |
Ved innseilingen til Frognerkilen ligger Dronningen og Kongen. Dronningen er klubb- og selskapslokaler til Kongelig Norsk Seilforening og Kongen er klubbhuset til Christiania Roklub, Ifølge Oslo Byleksikon kommer navnet Dronningen sannsynligvis av ordet «drått», «draing» (ved fiske).
Skjæret i Frognerkilen er også omtalt i boka «Navn i fjorden»:
«Det ligger en Askepott på et skjær ytterst i Frognerkilen. Dronningen kaller hun seg kongelig. Men det var nok som fiskerjente hun begynte. Sannsynligvis går navnet tilbake til tiden da det ble fisket med not her inne i kilen. ‹Dråttninga›, av det gammelnorske ordet for å trekke og dra, var navnet på stedet der nota ble halt inn. Så har tiden hastig glemt hele historien og godtroende kronet jenta til dronning.»
Dronningen i egen bok
I mer enn 100 år har Dronningen vært sentrum for seilsport og klubblokale for Kongelig Norsk Seilforening (KNS). Men bygget har også i flere mannsaldre vært en av Oslos mest populære sommerrestauranter. Henrich Nissen-Lie forærte Dronningen en egen bok som ble utgitt på nyåret. Her følger et kort resymé av hans fortelling:
Inntil 1901 var «Dronningen» navnet på et lite skjær utenfor det kongelige slott «Oscarshall» på Bygdøy. Opprinnelsen til navnet er usikkert. Skjæret ble brukt av lokale fiskere til å dra opp garn, og sikkert også båter, og skal være navngitt som «Dragningen» på gamle kart. En annen mulig forklaring kan være at den svensk-norske dronningen skal ha vært sett på skjæret.
Først da lystbåtene måtte flytte fra sin havn på Filipstad ble Dronning-skjæret interessant for den daværende Kongelig Yachtklub Kristiania.( KYK). Men det ble eieren, Hukselskapet, som drev fergetrafikk mellom Kristiania og Bygdøy, som oppførte det første klubbhuset med KYK som leietaker i 1902.
Tre år senere gikk KYK og KNS sammen til en forening under navnet Kongelig Norsk Seilforening. I 1906 kjøpte KNS bygningen som ble utvidet flere ganger i årene som fulgte.
Brann og nye planer
5. september 1929 brant Dronningen ned til grunnen. Kort etter ble det besluttet å innby til en arkitektkonkurranse med sikte på å skape et nytt klubbhus på samme sted. En jury bestående av Johan Anker, arkitekt Georg Greve og reguleringssjef Harald Hals ble oppnevnt. 77 utkast ble mottatt, og juryens foretrukne forslag ble presentert for en ekstraordinær generalforsamling 13. januar 1930. Her ble arkitektene Andr. H Bjercke og Georg Eliassens utkast «Havn og Hus» besluttet valgt.
(Foto, Oslo Bymuseum) |
Krisgsskipet i Frognerkilen
Ikke alle var like begeistret for det moderne funkisbygget som snart fikk kallenavnet «krigsskipet i Frognerkilen». 21. juni 1930 startet arbeidet med nybygget. Problemene tårnet seg imidlertid opp, kostnadene ble langt høyere enn budsjettert, og det ble streik i byggefagene, noe som førte til store forsinkelser. Men utpå sommeren 1931 ble det nye Dronningen delvis tatt i bruk. Og selv om mange hadde vanskelig for å venne seg til nybygget, ble Dronningen igjen sommerens populære Oslo-restaurant og seilernes sentrum.
Under krigen sto Dronningen tom og forfalt. Særlig ille gikk det med bygningen da det tyske ammunisjonsskipet ”Selma” ble sprengt i luften ved Filipstadkaia 19. desember 1943. Alle vinduene ble knust, flere dører blåst inn og tårnet på taket falt ned. Etter frigjøringen var det derfor nødvendig med store oppussningsarbeider. Men det tok ikke lang tid før restauranten igjen ble sommerens populære møtested og inntektene gjorde det mulig å lappe på skadene fra krigen. Likevel skulle det vise seg at vedlikeholdskostnadene økte raskere enn inntektene.
Dronningen selges
De første tankene om å selge bygget ble fremsatt i 1970 og i 1981 vedtok KNS`
årsmøte å selge hele eiendommen, men med en evigvarende leiekontrakt til klubblokalene i øverste etasje. Dermed ble to etasjer med restauranter bygget om til moderne kontorlokaler og hele bygget fikk omsider en tiltrengt rehabilitering, samtidig med ombygging til helårsdrift.
I 1994 ble Dronningen kjøpt av Petter C.G. Sundts selskap - Sundt AS. Den nye eieren har selv sine lokaler i bygget. Selskapet har også bekostet store vedlikeholdsarbeider, slik at Dronningen i dag fremstår i bedre stand enn ved innvielsen i 1931.
Klubben og Dronningen
Klubblokalene til KNS i øverste etasje på Dronningen fører videre KNS` gamle tradisjoner. Etter at restaurantdriften ble nedlagt, har foreningen fått eget kjøkken og klubblokalene er åpne hele året til møter og private arrangementer.
I stedet for de stadige økonomiske bekymringene er Dronningen nå blitt en lønnsom del av seilforeningens drift. I klubblokalene er det en stor samling av billedkunst, flotte premiepokaler i gull og sølv fra seilsportens gullalder og alle KNS` fire kongelige splittflagg. På veggene henger også halvmodeller av de mest berømte norske seilbåtene helt fra foreningens første år. Hele den dramatiske historien om Dronningen kan du lese i boken «Dronningen» av Henrich Nissen-Lie.
Slik så Dronningen ut etter flere utvidelser og før brannen i 1929. (Foto, Oslo Bymuseum) |
Kongen
Noen steinkast unna Dronningen ligger Kongen. Der har Christiania Roklub holdt til siden 1925.
Kongen hadde i mange år restaurantdrift og sommervarieté, en virksomhet som har ligget nede etter at Sjølystveien som motorvei ble anlagt og gjorde atkomsten vanskelig. Club 7 holdt til på Kongen fra 1965 til 1970. Senere ble lokalene ombygd til kontorer i 1986-87, men bygningen bærer fortsatt navnet Kongen.
Christiania Roklub innviet det nye klubbhuset på Kongen 18. juli 1925. Da var blant andre HM Kong Haakon VII til stede. Klubbhuset ble bygget i nordisk nybarokk på Lahellgrunnen i Frognerkilen med tilgang via en flytebrygge. Klubbhuset står på 48 pilarer med dybdevariasjoner fra 1,5 til 8 meter.
Et løft for roklubben
I et sammendrag om CR historie, skrevet av Leif Wahlund, kan man lese at Christiania Roklub er en av de få organisasjonene som fremdeles har Christiania i navnet. Selve klubben ble stiftet 15. mai 1878, og holdt tidligere til i et båthus på Filipstad (bygget i 1882). CR hadde engelske roklubber som forbilde, og var med på å arrangere den første internasjonale regattaen i Holtekilen i 1883, hvor det var med lag fra Stockholm og København.
Tiden 1900-1925 var en periode med stor fremgang for CR, med deltagelse og seire i mange internasjonale regattaer.
Hannibal Fegth, som var formann fra 1908 til 1938, bidro til byggingen av et nytt klubbhus på Kongen, som var mer tidsmessig egnet for aktivitetene.
Å bygge et nytt klubbhus på en grunne i Frognerkilen, Lahellegrunnen, var et stort løft for CR, ikke minst økonomisk. Det var mange bidragsytere, hvorav Christoffer Hannevig kom med en stor pengegave og arkitekt Ole Sverre bidro med bygge-tegningene av klubbhuset «Kongen».
Skadet under krigen
Under krigen var det liten aktivitet på Kongen. Klubbhuset fikk skader i 1943 etter eksplosjonen på Filipstad. Eksplosjonen skjedde under lossing av ammunisjon fra D/S Selma. Til sammen 800 kg ammunisjon eksploderte, og drepte umiddelbart 22 havnearbeidere. Eksplosjonen og den påfølgende brannen ødela mer enn 400 bygninger, og raserte et område på 60 dekar. Til sammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn, og omkring 75 tyskere ble drept). Ca. 400 mennesker ble skadet. Det samlede skadebeløpet ble beregnet til 30 mil. kroner.
Ved frigjøringen, 8. mai 1945, gikk flagget til topps på ”Kongen” som ett av de første i Oslo. Ved den første klubbkapproingen etter freden i 1945 var det hele 150 deltagere med. CR representerte Norge i firer under OL i London 1948.
Dans og reklame
På 50 tallet var CR nede i en bølgedal rent konkurranse-messig. Fra 1960 begynte det sportslig å gå oppover igjen, men økonomisk var det ikke så lett med inntekter fra en væravhengig restaurantdrift. De kreative i CR så nye muligheter til å skaffe inntekter gjennom offentlige danseaftener om høsten og lysreklame for Frydenlund på taket. Tilsiget av nye medlemmer tok seg opp. Christiania Roklub har utvidet sine klubblokaler til Bogstad, men har fremdeles sine lokaler på Kongen i Frognerkilen.
Kilder:
Oslo Byleksikon
”Navn i fjorden”
Kongelig Norsk Seilforening (KNS)
Christiania Roklub (CR)
Wikipedia
Tekst: Berith Eva Lamøy