Bak kulissene til ungdomsteateret

Andrea Stenshorne Simonsen (11), Henrik Velken Opsanger (13) og Trym Ekrheim (14) har en av hovedrollene i teaterstykket som har premiere den 11. oktober. Historien om lille, munnrappe og selvsikre Bulle har flyttet inn i et nytt nabolag og finner ut at angrep er det beste forsvar mot mobbing og vinningsforbrytelser. Sammen med 51 andre ungdommer viser de stykket som er basert på Jo Nesbø sin første barnebok med samme navn.

Hver rolle har to skuespillere og de veksler på å stå på scenen annen hver uke. På den måten blir det ikke for mye arbeid på hver av dem.
    Andrea spiller Lise som er bestevennen til Bulle. Hun forteller at karakteren er ganske ulik henne selv. 
– Hun er skoleflink, modig, men samtidig forsiktig på ting hun ikke vet. Moren er ganske sjefete over henne fordi hun er den øverste lederen i militæret, sier Andrea.
Den største forskjellen mellom dem er at Andrea selv ikke alltid hører på beskjedene til foreldrene sine.
– Jeg tror budskapet i stykket er at folk skal slutte å mobbe hverandre og heller være gode venner, sier Andrea.
Både Henrik og Trym spiller 10 år gamle Bulle. Han har rødt hår og blir ofte mobbet for høyden sin. 
– Bulle er en karakter som bare passer til meg. Jeg synes det er spennende å få et manus og måtte tenke meg til hvordan karakteren oppfører seg, sier Henrik.
Han hadde verken lest boken eller sett filmen før han gikk på audition, men legger til at han har fått mye hjelp av regissør Svein Harry S. Hauge til å tolke karakteren.

En av de vanskeligste tingene med å være skuespiller er å huske alle replikkene noe Henrik har fått erfare flere ganger. Han synes det er gøy å stå på scenen og vise frem hva han har lært. Men han husker godt den gangen han fikk jernteppe under en forestilling.
– Jeg prøvde å tenke, men jeg klarte ikke å huske noen ting. Jeg ble reddet av han som stod nede i orkestergraven. Da han hvisket det første ordet til meg kom alle replikkene på rams, sier Henrik. 
Under forestillingen er det en person som står ved siden av scenen eller nede i orkestergraven i tilfelle en av skuespillerne glemmer ut replikkene sine. Andrea skjønner ikke hvordan hun klarer å huske alt hun skal si. Hun bruker flere timer på å pugge det.
– Jeg klarer ikke å si alle replikkene på rams, men når du spiller så kommer det bare ut av munnen din fordi du vet hva du skal si når. Hvis du glemmer noe så er det bare å si noe liknende fordi publikum vet ikke hva som kommer til å skje uansett, sier hun.

Det de liker aller minst med å være skuespiller er all ventingen både under øvinger og forestillinger. I det ene teaterstykket som Trym var med på, måtte han vente helt til andre akt før han fikk komme ut på scenen.
– Jeg ble lei av å vente fordi jeg gledet meg så mye til å komme på scenen, sier Trym.
– Du må ha god tålmodighet, legger Andrea til.
Men å stå på scenen foran hundrevis av tilskuere har de ikke noe imot. Det er bare de som sitter på de to første radene som er synlig for skuespillerne når lyset slukkes.
– Det er mørkt i salen så du ser ikke så mye, sier Trym.
– Men det er ekstra nervepirrende når jeg vet at det er noen der som jeg kjenner. Ellers legger jeg ikke merke til at det er publikum der bortsett fra når de ler eller klapper, sier Andrea.
Det er ikke bare under øvingene at det blir mye venting. Ungdommene måtte vente hele sommeren før de fikk vite om de fikk bli med på stykket. På den første øvingen etter ferien avslørte regissøren hvem som fikk hvilken rolle. 
– Det var nervepirrende å sitte og vente, sier Trym.
    Før audition ble skuespillerne delt inn i grupper etter alder. Ungdommene som oppførte seg fint fikk mulighet til å vise seg frem. De fikk ikke vite noe om stykket på forhånd eller hvilke roller de kunne få tildelt. De måtte derfor improvisere.
– Jeg synes det er gøy å dra på audition fordi da får jeg mulighet til å synge, danse og leke, sier Andrea.

De kan alle tenke seg å jobbe som skuespillere når de blir voksne. Henrik ser ikke bort fra at han kanskje blir instruktør også.
– Det virker gøy fordi du får mulighet til å arbeide med unger og du blir kjent med folk. Jeg kunne og tenke meg å begynne på en teaterskole, sier Henrik.
– Jeg er litt usikker på om jeg vil satse på skuespill eller håndball når jeg blir stor, sier Andrea.
    Ungdommene bruker mye tid på å lese manus og pugge replikker. På øvingene går de gjennom scenene og forbereder seg til forestillingen. Andrea forteller at de kommer også til å øve på hovedscenen med kostymer og sminke. Når forestillingene pågår merker ungdommene at de får ekstra oppmerksomhet fra klassekameratene. 
– Jeg har vært med på en reklamefilm og da var det mange som kom bort til meg og sa at de så meg på tv i går. Jeg synes det er veldig morsomt, sier Henrik.
Andrea har fått mange gratulasjoner på snapchat. Bildet av henne med manuset som moren la ut på Facebook har fått mange kommentarer og likes.
– Jeg har blitt ertet noen ganger fordi i det forrige stykket hadde jeg noen flaue replikker og jeg måtte kysse han ene på kinnet, sier Andrea.
– Men når stykket er ferdig er det som om det aldri har skjedd, legger Trym til.

Tekst & Foto: Terese Torgersen