Bak et bilde skjuler det seg en historie...

Det var som ung backpacker at Marit Kvaale første gang fikk øynene opp for fotografi. – Jeg var på loffen i Australia da jeg begynte å leke med tanken på en eventuell karriere som fotograf, forteller hun. Det vakre landskapet, og ikke minst menneskene hun traff «down under», ga ungjenta et helt nytt perspektiv på fotografi. – Et bilde er så mye mer enn dokumentasjon av bygninger, blomster og mennesker man har møtt. Bak selv det mest ubetydelige snapshot skjuler det seg en historie, og det var særlig dette aspektet som appellerte til meg, fortsetter Marit.

Så snart ryggsekken var pakket ut, og utenlandsreisen et tilbakelagt stadium, startet Marit en iherdig innsats for å realisere det som fort bare kunne blitt en feriedrøm. – Jeg tråkket dørene ned hos flere fotografer, og fikk etter vert «lærlingplass» hos en portrettfotograf i Stavanger. Dermed var jeg i gang, forteller hun. Marit innså imidlertid raskt at portrettet neppe kom til å forbli hennes uttrykksform. I første omgang ønsket hun å satse mot reklame, og fortsatte derfor læretiden hos Stavangerfotografen Dag Myrestrand. Hos ham tok hun fagbrevet. Siden har hun stått på egne ben, med base i Kristiansand og studio i Elvegata.

Fortsatt jobber Marit mye med reklame. Kundene er gjerne små og store lokale bedrifter, samt reklamebyråer. Porteføljen hennes viser flere flotte stillbilder, og undertegnede lurer på om det er et felt hun har spesialisert seg på? – Med base på Sørlandet er det ikke mulig å spesialisere seg i særlig stor grad. Til det er markedet for lite. Det innebærer på en annen side at jeg får mulighet til å arbeide med flere ulike ting. Og nettopp variasjonen, at ikke én dag er lik, er noe av det som gjør at jeg setter så stor pris på denne jobben, forteller Marit.

Hun tar like gjerne bilder av industri, interiør, eksteriør, mat, mennesker og produkter. Å være reklamefotograf er en utfordring på flere måter, og krever tidvis mye forberedelse. Enkelte ganger er jobben tydelig beskrevet, andre ganger er det opp til Marit selv å utforme den på best mulig måte. Nylig tok hun også del i boksprosjektet «Epoke», om verneområdet i Setesdal og Ryfylkeheiene. Livet som fotograf er tidvis svært hektisk, særlig reklameoppdrag bærer ofte preg av tidspress og tette deadlines. – Som regel setter jeg pris på å ha en travel hverdag, men jeg liker også å trekke meg litt tilbake når det er mulig, forteller Marit.

For noen år siden valgte Marit å flytte tilbake til hjemtraktene sine, Bygland i Setesdal. – Oppveksten min der er preget av gode minner og en sterk tilhørighet; opplevelser som jeg også ønsker for mine egne barn, forteller hun. Selv om pendlertilværelsen tidvis krever litt logistiske utfordringer, har skiftet fra by til bygd medført at Marits mer kreative evner har fått bedre grobunn. Røttene i Bygland har hatt en inspirerende effekt på den sympatiske fotografen, og på sikt håper hun å kunne satse mer på kunstfotografi. Marit er imidlertid klar over at dette er en stor utfordring. – Svært få klarer å leve av kunst, kanskje særlig når det kommer til fotografiet som uttrykksform. Man må gjennom et nåløye. Ofte er et eventuelt gjennombrudd også forbundet med en god porsjon flaks. Likevel er det viktig å stå på. Man må selv sørge for å bli sett, sier hun.

Så langt har Marit hatt flere fotoutstillinger på Sørlandet, levert kunst til utsmykning og deltatt med installasjoner på Kunstløypa i Kristiansand. For ikke lenge siden viste hun også bildene sine på Art Fair i hovedstaden, hvor hun fikk svært gode tilbakemeldinger. Svenske Kunstgalleriet ble så begeistret at de ønsket å ha henne med under ArtExpo i New York. – Det er nesten som om en drøm er gått i oppfyllelse, sier Marit. Til tross for sin gryende suksess er Marit en svært ydmyk kunstner, og sier selv at hun nok ikke er den som stikker seg mest frem. – Det får andre ta seg av, sier hun med et smil. Både bildene mine og jeg er på en måte litt jordnære. Kanskje det er nettopp derfor jeg ofte får et slikt personlig forhold til dem, fortsetter Marit. (Og etter å ha tenkt seg litt om legger hun til at det nok er bildene som er de mest jordnære.) De fleste av motivene hennes er hentet fra Setesdal. Ofte er dyr i fokus. Fortid står gjerne sentralt, og bildene er hovedsaklig i sort/hvitt. Uttrykket er tidvis nesten litt vemodig. I tiden fremover ønsker hun å finne lignende motiver også andre steder, for så å trekke paralleller og kontraster mellom de ulike bildene. Selv om hun stortrives i Bygland legger hun ikke skjul på at hun også har behov for andre impulser, fra andre land og byer. – I bunn og grunn er jeg et arbeidsmenneske. Jeg lader opp på landet, for så å kunne avreagere på steder med mer krevende energi. På den måten møter jeg også «kaoset» bedre rustet, sier hun.

– Er det mulig å være original som fotograf i dag? – Det er det nok, men jeg er nok ikke helt typen. Det kommer jo også litt an på hvor man har sin base. Sørlendingene, og setesdølene for den saks skyld, er litt forsiktige. Men det er både sjarmerende og deilig forutsigbart på et vis. Det er nettopp noe av den stillferdigheten jeg setter pris på, og noe av den stemningen jeg iblant også forsøker å formidle i bildene mine, avslutter Marit. Tekst: Siri Gerrard Foto: Marit Kvaale og Jon Anders Skau