Hjem » Interiør & design » Arne Jacobsen - en dansk legende

Arne Jacobsen - en dansk legende

Arne Jacobsen ble født i København i 1902. Han ville egentlig bli kunstner, men faren overbeviste ham om at et slikt yrke var altfor usikkert. Hvorfor kaste bort et åpenbart kreativt talent på et liv som etter all sannsynlighet ville ende i fattigdom? Arkitektur ville være et bedre valg.

Jacobsen begynte studiene i 1924. Før den tid livnærte han seg som lærling for en murer. Kanskje en beskjeden jobb, men samtidig et ekko av bakgrunnen til to andre legendariske arkitekter – John Soane og Ludwig Mies Van Der Rohe. De startet sine yrkesliv som henholdsvis murer og steinhogger. Å jobbe så tett med materialer skulle dessuten bli viktig for Jacobsens videre karriere.

Arne Jacobsen

Paris og Berlin

Som student reiste Jacobsen til Paris og den prestisjetunge utstillingen Exposition Internationale des Arts Décoratifs, hvor han ble tildelt sølvmedalje for ett av sine stoldesign. Under den samme reisen ble han sterkt inspirert av den banebrytende estetikken ved Le Corbusier’s L’Esprit paviljongen.

Jacobsen foretok også en studietur til Berlin, hvor han lot seg begeistre av den rasjonelle stilen til Mies og Walter Groupius. I Jacobsens første prosjekter i København er innflytelsen fra dette paret åpenbar.

The Egg

Enkle linjer og renskårne former

I likhet med de fleste andre arkitekter tegnet Jacobsen først privathus. Stilen var en slags sammensmelting av de enkle linjene han beundret hos Mies og den mer klassiske stilen som preget arbeidene til hans skandinaviske mentorer – og da særlig den svenske veteranen Erik Gunnar Asplund. Denne kombinasjonen var tydelig også i Jacobsens større prosjekter, som for eksempel Stellinghuset i København.

Danskene følte seg langt fra fortrolige med Jacobsens utradisjonelle stil. Jacobsens modernisering av Bellevue Strandbad møtte dyp skepsis. Det samme gjorde det unike leilighetskomplekset Bellavista i Klampenborg. Prosjektene er i dag verneverdige, og betraktet som to av de mest klassiske eksemplene på dansk modernisme.

Swans

År i eksil

I løpet av andre verdenskrig ble oppdragene stadig færre. Jacobsen, som hadde jødisk bakgrunn, var også truet av den tyske okkupasjonsmakten. I 1943 rodde han over sundet til Sverige, hvor ha levde i eksil til krigen var over. Da Jacobsen returnerte til Danmark i 1945 hadde landet tvingende behov for nye boliger og offentlige bygg. Husene han tegnet på slutten av 40-tallet var derfor nokså spartanske designmessig, og ment for å kunne reises på kort tid.

I begynnelsen av 50-årene ble imidlertid prosjektene hans stadig mer eksperimentelle – som Allehuskomplekset i 1952, og Søholmhusene i 1955. Disse kalte han Fremtidens hus, et prosjekt som kuliminerte i det sirkelformede Rudhuset han i 1957 bygget Sjælland.

Mauren, 7-eren og Egget

I løpet av 50-tallet ble Jacobsen stadig mer interessert i industri- og produktdesign. Han var særlig inspirert av arbeidet til de amerikanske møbeldesignerne Charles og Ry Earnes, men ble også påvirket av idealene til sin kone Joanna – som var tekstildesigner. I 1951 fullførte Jacobsen de endelige detaljene på klassikeren Mauren; en intrikat stol i tre med tre tynne ben av stål. Denne ble etterfulgt av den noe enklere timeglassformen til modellen kalt 7-eren. I likhet med Mauren var den perfekt for det moderne liv; brukervennlig og grei å stable. 7-eren skulle senere bli en av de mest populære stolene i dette århundre. Allerede som fersk arkitekt mente Jacobsen at det måtte være harmoni mellom arkitektur og interiørdesign. Mot slutten av 50-tallet fikk han endelig mulighet til å sette disse teoriene ut i praksis. Han skulle designe det nye SAS-hotellet i København.

Hver eneste lille detalj bærer Jacobsens signatur – alt fra byggets utforming til askebeger og lamper. Enkelte av objektene har i ettertid oppnådd en ikke ufortjent kultstatus. Et servise i stål ble siden brukt i Stanley Kubricks «2001 – en romodysse», og de to stolene Svanen og Egget skulle neppe trenge noen videre presentasjon. Med sin oppsiktsvekkende stil var de det første virkelige eksempelet på at organiske former hadde fått innpass i møbelindustrien.

St Catherines College i Oxford

Den elegante og funksjonelle stilen ved Jacobsens mange bygg fanget oppmerksomheten til en gruppe professorer fra Oxford. Det skulle designes et nytt college i Oxford, og i Jacobsen mente de å ha funnet hadde en perfekt kandidat til oppgaven. Jacobsens neste prosjekt ble St Catherines College.

Igjen insisterte han på å være ansvarlig ikke bare for selve bygningen, men også for alle interiørdetaljer. Han utformet hageanlegg, dørhåndtak, møbler og gardiner. At en dansk arkitekt, nesten uten engelskkunnskaper, ble hyret til et slikt oppdrag møtte først betydelig motstand. I dag er tonen en annen. Sammen med SAS hotellet og hovedkvarteret til Den Danske Nasjonalbanken er St Catherines College betraktet som et av Jacobsens arkitektoniske mesterverk.

Prisbelønnet servise

Fra 1950-tallet og i årene fremover var Jacobsens en av de mest dominante skikkelsene i dansk arkitektur. I utlandet, derimot, var han bedre kjent som produktdesigner. I likhet med Svanen, Egget og 7-eren skulle også serviset «The Cylinda Line» bli en av det tyvende århundrets store klassikere. Jacobsen brukte tre år på prosjektet. Det startet som et coctail-kit, men kolleksjonen rommet til slutt sytten objekter – alle med sylinderform. Serien vant etter hvert utallige designpriser. Jacobsen stilte seg mer lakonisk til hyllesten. Som avholdsmann insisterte han på å bruke den originale martinimikseren til varm suppe.

Proporsjoner, mine herrer...

Gjennom hele sin karriere var Jacobsen enormt produktiv. Til og med når han ikke arbeidet, arbeidet Jacobsen – bare med noe annet. For ham betydde avslapning et skifte til et annet prosjekt. Det var slik han kunne få en slik voldsom produksjon uten at det gikk på bekostning av kvaliteten. Noen måneder før han døde i 1971 reflekterte den aldrende dansken over sin egen karriere:

– Den fundamentale faktoren er proporsjon. Når vi ser på de gamle greske templene eller noen av de mest beundrede byggverkene fra renessansen eller barokken er det nettopp proporsjonene som gjør dem så vakre. Proporsjon har vært det essensielle også for meg.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Fritz Hansen™ & Stelton