- Trondheims triveligste frisørsalong?
- Tatoveringens edle kunst
- Det finnes hjelp mot problemhud hos Hudspesialisten
- Fettsuging, liposculpture, permanent fettfjerning, figurforming, high definition lipo – kjært barn har mange navn
- – Det er et privilegium å bli gammel, men du kan selv velge å se gammel ut
- På jakt etter den perfekte gaven i Trondheim?
- Fjern fettet med SmartLipo!
- Ta vare på deg selv!
- Nytt hår – nytt liv!
- En hyggelig handel i Melhus
Hjem » Trondheim » Helse & velvære » Systemhudpleie – det får du hos oss!
Systemhudpleie – det får du hos oss!
Sommeren og høsten er forbi og vinteren kom igjen som kastet på oss. Det er nå huden vår går i møtet med den vanskelige årstiden. Vi begynner peisfyring, øker gradene på varmen generelt og drikker gjerne mer te og kaffe. Vi koser oss inne og legger gjerne til litt vin og mye peiskos. Men hvordan reagerer så huden på dette?
Utover høsten sliter mange med tørr og irritert hud og utover vinteren opplever nesten alle mye frustrasjon over dårlig vinterhud. Noen merker det med en gang, mens andre går så langt at det utvikler seg en eksemtilstand, spesielt i ansikt og hender. Det du opplever kalles gjerne «vinterhudkløe», selv om den mer korrekte terminologien er klimatisk dermatitt.
Hva påvirker huden om vinteren?
De fleste tror kulden forårsaker hudproblemene våre om vinteren, men de færreste av oss tilbringer mye tid ute på den kaldeste, mørkeste tiden. Det er ikke nødvendigvis de store klimatiske forholdene og temperaturen vi ser på værkartet, som påvirker huden vår mest. Her er det viktig å se på hvilket mikroklima vi lever i. Vårt mikroklima vil si de omgivelsene vi oppholder oss i til enhver tid, for eksempel i bilen, på kontoret, i et fly osv. Når vi flyr er det ikke de 50 minusgradene utenfor flykroppen som påvirker huden vår, men det tørre klimaet i flyet med 2% luftfuktighet. Om vinteren er luftfuktigheten inne i husene våre også svært lav. Det skyldes fyring og oppvarming, samt godt isolerte hus. Peis kan vel regnes som verstingen, spesielt med tanke på sprengkulden vi hadde i fjor. Forskjellen mellom veksling av ute- og innetemperaturer kan være så mye som 40-50 grader. Det sier seg selv at slike store temperatursvingninger er vanskelig for huden å beskytte seg imot. Hudbarrieren får derfor store «belastningsskader» og trenger hjelp for å holde på sin naturlige fuktighet. Rensen og kremen du hadde i sommer vil ikke lengre oppfattes for huden til å være bra nok.
Hva skjer med fuktighetsbalansen i huden?
Denne prosessen som skjer kalles transepidermalt vanntap (TWL), fordi hudens fuktighet går tapt til de tørrere omgivelsene. Slik etterlates huden bokstavelig talt uttørket, stram og til slutt flassende og irritert. Dette vil i sin tur gjøre huden mindre fleksibel, og små sprekker i hudbarrieren oppstår lettere. Etter kun et par uker uten god beskyttelse, vil man i et mikroskop kunne se små sprekker i huden. Disse sprekkene gir et stort fuktighetstap, samtidig som fremmede stoffer, for eksempel bakterier, lettere kan komme inn i huden og forårsake sensitivitet.
Mange glemmer!
Vinteren og mørketiden betyr ikke at stråling ikke er der. Dagslyset om vinteren inneholder lite UVB (burning)-stråler, men omtrent like mye UVA (aging)-stråler som om sommeren. Som en naturelskende nasjon vi er glemmer vi ofte barn og at det er her vi må begynne beskyttelsen. De største stråleskader oppstår før fylte 18 år, og kan vise seg som pigmentflekker, hudkreft og sprengte blodkar senere i livet. Barn er også ofte mer utsatt p.g.a lek ute i kraftig vind eller stor fuktighet, gjerne i barnehagelek. Barn får lett frostskader på ører, i ansiktet , på fingre og tær. Nysnø og høyfjellet øker strålingen også betraktelig, noe man ofte glemmer helt. Spesielt også stråling fra dataskjermer og lignende, som også kan føre til dehydrering av huden og dermed økt sensitivitet.
Steg for steg
Vi må her tenke på hvilket mikromiljø vi «tilbyr» huden vår. Fyrer jeg mye på peisen? Sitter jeg mye foran pc, utsetter jeg huden for såpe, alkoholholdig hudvann, kraftige eksfolianter, barberskum etc. Disse vil alle svekke hudens barrierefunksjon, og gjøre huden enda mer dehydrert og sensitivisert.
Steg 1
Ta først utgangspunktet i en god kuldekrem både for barn og voksne. Om vinteren selges kuldekremer i bøtter og spann, men forskning viser imidlertid at vi skal være kritiske, for alle kremer holder ikke det de lover. Et forsøk gjort på finske soldater i
ekstrem kulde i kjølerom, viste at det var ikke noe bedre effekt av såkalte kuldekremer enn det var av vanlige fuktighetskremer. Det var heller oftere tendens til irritasjoner fra kuldekremer, og ikke noe færre tilløp til forfrysninger. En gammel myte forteller dessuten at for å være en kuldekrem må den være vannfri. Dette har definitivt vist seg «å ikke holde vann». Dessuten inneholder de fleste kuldekremer vann i større eller mindre mengder. Forklaringen på hvorfor en del mennesker reagerer på kuldekremer skyldes at de fleste kuldekremer inneholder høye konsentrasjoner av blant annet lanolin, som både kan virke irriterende og komedogent (kvisefremkallende) .
Steg 2
Ved irritert og sensitiv hud er det viktig at hudpleierutinen din er enkel, med noen få beskyttende produkter. Mindre er bedre, unngå friksjon, varme og overstimulering. Forebygge er alltid det beste. Det kan du gjøre ved å passe godt på huden din ved å innlemme noen enkel steg i den daglige rutinen, og ved riktige hudpleiebehandlinger. Slik kan du nyte en sunn og strålende hud hele vinteren.
Hvordan merker man at skaden har skjedd?
Forfrysninger kan være overfladiske eller dype. Tegn på overfladiske frostskader er stikkende smerter, huden er hvit og kjennes kald og stiv, og den blir rød under oppvarming. Ved dypere frostskader vil huden være følelsesløs, hard og voksfarget. Den blir rød og får blemmer under oppvarming.
Hvordan kan man behandle frostskader?
Få opp kroppstemperaturen, helst innomhus eller i le for vinden. Gi varm søt drikke. Varm opp huden som er forfrosset. Ikke gni forfrosne områder! Bruke varmt vann litt over kroppstemperatur (38-42 grader). Forfrossen hud holdes mot varm hud. Unngå å røyke! Røyking reduserer blodgjennomstrømningen og forverrer tilstanden. Kontakt lege for å undersøke forfrysningen og vurdere videre behandling.
Lette tips for vinterhuden din!
– Bruk luftfukter hjemme og på arbeidsplassen for å kompensere for fuktighetstap i omgivelsene. Dette vil hjelpe både slimhinnene og huden. Selv en enkel bolle med vann ved radiatoren kan hindre vann fra å lekke ut fra dine verdifulle fuktighetslagre.
– Unngå sterke vaskepreparater. Bytt gjerne til et mildere, mer krembasert renseprodukt om vinteren, men for all del; unngå såpe!
– Bruk lunkent vann, ikke glovarmt. Glovarmt vann vil få fuktigheten til å prelle av huden din. Brukt en fuktighetspray så ofte som mulig. Særlig dersom du sitter mye foran pc-skjerm. Den binder fukten til huden.
– Bruk fuktighetskrem! Den påføres helst mens huden er fuktig. Bytt gjerne til en rikere fuktighetkrem med mer beskyttelse enn den du brukte i sommer. Barrierekremer med organisk silikon er fint, da de ikke vil fremkalle kviser og tilstopninger.
– Ikke glem leppene. Velg en god leppepomade uten mineralolje. Mineraloljer vil bare gjøre leppene tørrere ved å hindre hudens egenproduksjn av barrierestoffer. – Bli flinkere til å bruke votter, skjerf og lue for å beskytte huden, der det er mulig.
– Helst unngå barbering om morgenen, men heller barbere om kvelden da også barbering svekker hudens barrierefunksjon.
– Vær nøye når du velger eksfoliant og unngå eksfolianter med korn da disser er for sterke for en sensitiv vinterhud. Eksfolier ikke før du går ut i kulden, men legg gjerne denne prosedyren til kveld. Lykke til med en strålende vakker vinterhud! Siw Gjerde, fagansvarlig hos henne & han.
Tekst: Siw Gjerde | Foto: Siw Gjerde
