Hjem » Bergen » Helse & velvære » Plages du av åreknuter?

Plages du av åreknuter?

Ved Teres Bergen Kirurgiske Sykehus på Nesttun kan du bli kvitt åreknutene med de mest moderne og skånsomme metodene.
Bergen Kirurgiske Header

Karkirurg og overlege Alfred Arvesen har doktorgrad innen karkirurgi i mer enn 25 år. Overlegen har behandlet kvinner og menn med åreknuter, fra 2006 med de nye og moderne metodene. Metodene som brukes ved Bergen Kirurgiske Sykehus, nå Teres Bergen, består i å tette årene fra innsiden med varme fra damp eller laser, evt. sklerosering med skum. Varme avgis fra damp som kondenserer til vann, alternativt fra laserlys. Damp eller ”Steam Vein Sclerosis” er meget skånsomt og har store fordeler. Man unngår et dypt operasjons-snitt og sår i lysken. Du slipper narkose, men kan takke ja til en slumretablett. Skånsom behandling sparer deg for smerter og 2-3 ukers sykemelding. 
- Som oftest er det ikke nødvendig med sykemelding. Man kan være aktiv fra første dag, sier Arvesen. 
Få offentlige sykehus har innført de moderne metodene. Dels er årsaken at kirurgene selv må beherske ultralyd både i diagnostikken og under hele behandlingsprosessen. I det offentlige helsevesenet er det dessverre lang ventetid og ”stripping” fortsatt den vanligste operasjonsmetoden. Ved stripping dras hele venen (åren) ut. Blod i strippe-kanalen på låret fører til smerte, hevelse og nedsatt funksjon. Uten konsekvent bruk av ultralyd blir ofte diagnosen mangelfull eller feil. Dette fører til raske tilbakefall.

Behandlingen fra start til slutt

Du kommer først til konsultasjon hos dr. Arvesen. Konsultasjonen innebærer samtale, intervju og grundig utredning med ultralyd. Etter kartlegging og diagnose, får du informasjon om den behandlingsmetoden som passer best for deg. Damp har et større anvendelsesområde enn laser. Damp kan også brukes på ujevne og snodde sidegrener. Mange vil gjerne ha fjernet de kosmetisk skjemmende åreknutene direkte. Da bruker han en såkalt heklenåls-teknikk, hvor åreknutene fjernes gjennom små stikkhull og man unngår stygge arr. 
Dr. Arvesen bruker ultralyd under hele behandlingen. Gjennom en venflon føres et meget tynt kateter opp mot lysken, evt. knehasen. Selve dampbehandlingen tar bare et par minutter. Det settes rikelig med lokalbedøvelse underveis. Etter behandlingen kan du spasere ut og dra hjem etter kort tid. 
- Denne behandlingen oppleves ofte mindre belastende enn å være hos tannlegen. En pasient sa til meg, at dette var bedre enn øyebrynspeeling. Vi lo godt begge to. Hun mente det virkelig. Etterpå spaserte hun rett ut fra behandlingsrommet og kunne være aktiv fra dag en, forteller overlege og karkirurg Alfred Arvesen.

Ikke alle skjønner at plagene de har skyldes åreknuter

Mange har feilfunksjon i en åre på lår eller legg – uten synlige åreknuter. Likevel kan du ha mye spreng, tygdefølelse, hevelse og krampetendens i bena. Disse plagene øker gjerne utover dagen og spesielt i varmt vær. 
Kosmetisk skjemmende ”spindelvevsårene” er ikke åreknuter. Det kan ligge syke årer med feilfunksjon under. Det er meget viktig at disse behandles først, og det krever ultralyd-utredning, poengterer karkirurgen.

HVA ER ÅREKNUTER?

• Åreknuter, varicer – feilfunksjon i samleårene. Venene som fører blodet fra bena tilbake til kroppen har klaffer som gjør at blodet føres i retning hjertet. Sykdom i disse klaffene gjør dem utette og lekkasje fører til økt trykk i venene. De utvides og blir slyngede. 
• Åreknuter er en vanlig og ufarlig arvelig sykdom som rammer hver tredje person. 
• Like mange menn som kvinner har åreknuter, men kvinner søker oftere behandling enn menn. 
• Åreknutene forverres hyppig hos kvinner ved graviditet. Hormonelle faktorer og yrker der man står og går mye gir utslag. 
• Noen har betydelige plager med spreng og smerter. 
• Andre har kosmetiske skjemmende åreknuter, men lite symptomer. 
• Vanlige symptomer er tyngdefornemmelse, spreng og hevelse, evt. krampetendens i bena. 
• Ofte forverring utover dagen og i varmt vær  
• Alvorligere symptomer er hudforandringer med pigmentering og eksem. Sår oppstår hos ca. en prosent. 
Kilde: Karkirurg Alfred Arvesen 

Tekst: Kristin Kjeilen Ukvitne | Foto: Kristin Kjeilen Ukvitne & Alfred Arvesen

Følg IN magasinet på Facebook