Hjem » Bergen » Mat & drikke » Pettersens luksusbrandy

Pettersens luksusbrandy

Alain Faverau, en svært anerkjent fransk smaker, mente at Fernando de Castillas ”Unico” var et av de beste brennevinene han noen gang hadde smakt. Det var trolig et av de beste skussmålene den norske eieren Jan Pettersen kunne få for sin brandy.
IMG_1117
Unico er faktisk så unik at den til nå ikke har vært å finne på Vinmonopolet, men i januar kommer det noen få flasker i bestillingsutvalget. De vil koste 1590 kroner. Også Fernando de Castillas Gran Reserva kommer i testutvalget i november med en prislapp på 399 kroner. Det er et paradoks at mange ser på Brandy som b-vare sammenlignet med Cognac og Armagnac. Brandy er fellesbetegnelse for de tre stedene i verden som er klassifisert som D. O. Brandy. Altså Cognac, Armagnac og Jerez. På kontoret til Pettersen henger det ordre fra kongehuset i Spania og fra den spanske statsministerens kontor. Hos den spanske gourmetkjeden Corte Inglés står Unico låst inn i et eget monter øverst på hyllen for de edleste brennevinene. Dette er et produkt Spania er stolt av. Pettersen er allikevel ydmyk. – Motivasjonen er ikke å tjene masse penger, men å få folk til å like produktene, sier han, men tilføyer at han er stolt av produktene sine.

Touch av sherry

Hemmeligheten med Pettersens Brandy er at det kun brukes alambiques (kobberkjeler) under destilleringen. Vanligvis tillates det å blande med nøytral sprit, men Fernando de Castilla bruker bare de beste vinene fra Arien-druen. Vinene destilleres sakte i kobberkjeler (alambiques eller pot stills), og gjennom denne prosessen skapes viner med 65 prosent alkohol kalt ”Holandas”. Destillatene holder på de fineste og mest delikate aromaene fra vinene som ble brukt, og aldres tre til seks år på små franske eikefat. Når lagringen av destillatet er ferdig, vannes det ned til drikkestyrke og overføres til tønner som tideligere har inneholdt svært gammel amontillado- og olorososherry. Brandyen lagres i lang tid i solera-systemet, der yngre brandyer periodevis blandes med eldre. Alkoholprosenten reduseres med to prosent per år. Brandyen kan til slutt utvikle seg i fred i de eldste tønnene. Prosessen kalles polymering; små molekyler omgjøres til store og innholdet blir derfor rundere og fetere.
IMG_1144

Fordel å være norsk

– Det å være norsk har hjulpet meg mer i Spania enn i Norge. At det er en nordmann som står bak produktene vises kanskje på designet. Vi har ingen overglorete produkter, designet er enkelt, nøkternt og solid. Fernando Andrada-Vanderwilde, hvis familie var blant de største jordeierne i Andalucia i over tre århundrer, skapte merket ”Fernando de Castilla” i 1969 og produserte kun Gran Reserva Brandy, Old PX sherry og Reserve sherryeddik. I 1999 ble selskapet overtatt av nordmannen Jan Pettersen. Det er det hurtigst voksende selskapet i Jerez og er mer moderne i design, markedsføring og innovasjon enn de fleste andre i området. Selskapet har vunnet flere spanske priser og prestisjetunge utmerkelser ,for eksempel Wine and Spirits International Packaging Awards and Mobius Awards. Selskapets produkter er godt distribuert i Spania og fåes kjøpt i 25 forskjellige land.
IMG_1169

Kristen start

Historien til Jerez som vidyrkingsområde begynte da kong Fernando den tredje av Castilla erobret denne delen av Andalusia. De kristne begynte å drikke vinene fra området, og oppdaget at de holdt en høy kvalitet. De oppdaget også teknikken for destillering av vin i kjeler kalt ”Al-Ambic” og fant sluttproduktet ”Al-Kohol”. Ved å perfeksjonere teknikkene og å aldre vindestillatene på eiketønner, startet tradisjonen som senere skulle føre oss til bodegaen som bærer navnet Fernando de Castilla. Fernando de Castilla lager kun brandy i toppkategoriene ”reserva” og ”gran reserva”, kategorier som er oppnevnt av D.O.C. reguleringsstyret i Jerez der Bodegas Rey Fernando de Castilla er en av grunnleggerne. I de gamle kjellerne til Fernando de Castilla finner man også de andre skattene fra Jerez-området; fantastisk sherry og sherryeddik. De kommer vi tilbake til i en senere utgave. Tekst og foto: Kristoffer Gregersen/Desken.no