På vei mot stjernene

Å få hovedrollen i en kjent musikal på en scene som Oslo Nye Teater, er en livslang drøm som er gått i oppfyllelse for narvikjenta. – Det var uvirkelig å vinne, jeg var helt på gråten, sier Heidi selv. Hun legger til at hun føler seg takknemlig og privilegert over at folk ville se henne i rollen som Kathy Selden. Men det var ikke sånn at Heidi satt hjemme og så på tv, og plutselig fikk et innfall om å melde seg på et program som Drømmerollen. – Alle deltakerne i programmet hadde masse erfaring og utdanning fra både skole og scene. Bak ligger det flere år med hardt arbeid og blodslit, sier hun. I Singin’ in the Rain spiller Heidi mot navn som Kåre Conradi og Mari Maurstad. Heidi forteller at hun har lært mye underveis. – Jeg får jobbe med profesjonelle skuespillere som bidrar med sin erfaring, ikke bare faglig, men også med alt det andre som å takle sånt som anmeldelser og presse. Jeg føler meg utrolig heldig som får jobbe med så dyktige folk, og suger til meg all kunnskap jeg får, sier Heidi.

IN magasinet møter Heidi Ruud Ellingsen på stedet som har vært hennes faste arbeidsplass de siste månedene. Vi blir geleidet opp noen smale trapper og inn i et av sminkerommene på Oslo Nye Teater med utsikt mot Arbeidergata. Det er her hun sitter før, etter og mellom forestillingene. Kostymer og gratulasjonskort henger på ymse steder. I det lille rommet finnes et par stoler, en liten vask med speil og et sminkebord med makeup klar til bruk. Fra høytaleren i gangen høres sangøvelser fra “Singin’ in the Rain” som foregår på scenen under oss. Heidi ler når falske toner skjærer ut fra høytaleren – og når oss i sminkerommet. I gangen henger et sorthvitt portrett av Aud Schønemann som i sin tid også har sittet i de samme lokalene og ventet på å entre den samme scenen. – Dette stedet har virkelig sjel. Tenk på alle de store skuespillerne som har jobbet her, sier Heidi. Musikalen Singin’ in the Rain ble en suksess fra premieredagen som var den 30. januar, og spilles for full sal fem dager i uka på Oslo Nye Teater. Musikalen har blitt så populær at det settes opp ekstraforestillinger til høsten. – Det er ingen selvfølge at man får spille for full sal hver kveld, sier Heidi. Og hver kveld skal de gi like mye fra scenen. Det kan være tøft noen ganger, innrømmer hun. – Det nytter ikke å bli syk. Hvis en forestilling skal avlyses er den eneste lovlige unnskyldningen at man skal i sin egen begravelse. Heidi ler litt, men understreker at det er alvor. Hun og de andre må spille selv om de er syke. Da gjelder det å ta vare på seg selv og stemmen, spise sunt og sove godt. Heidi forteller at når hun er ferdig for kvelden tar det lang tid før hun får sove fordi adrenalinet i blodet hennes er på topp. – Uansett hvor dårlig man måtte føle seg foran en forestilling, så glemmer man det så fort man kommer på scenen. Man blir fokusert på rollen og glemmer rett og slett seg selv, legger hun til.

Heidi Ruud Ellingsen ble født og vokste opp i Narvik. Musikk og dans har vært en naturlig del av livet hennes siden hun var liten. Hun begynte i musikkbarnehage da hun var fem år hvor hun spilte fiolin. Deretter begynte hun på ballett på Narvik kulturskole hvor hun også sang i kor og fortsatte med fiolin. Det var først da Heidi deltok i «Talenter i Nord» at hun skjønte at det gikk an å gjøre fritidssyslene om til levebrød. Hun ble oppfordret til å gjøre karriere innen musikk og dans. Likevel meldte hun seg på allmennfaglig utdannelse med planer om å studere medisin. Planen var å bli lege. Men så ombestemte hun seg. Hun meldte seg på audition ved Bårdar Akademiet i Oslo og ble tatt opp. Som 19 åring flyttet hun fra Narvik til Oslo. Bare halve klassen gikk videre til andre året på Bårdar. Heidi var blant dem. – På Bårdar forsto jeg at dette var noe jeg ønsket å satse på og jobbe hardt med, forteller Heidi. Via Bårdar bar det til Egypt hvor hun fikk en rolle i Ibsens Peer Gynt. En forutsetning for å få rollen var å la sin mørkhårede vakre manke vike for en raket skalle. Det gjorde hun gladelig. – Jeg var lykkelig over å få være med i Peer Gynt. Å stå på scenen i Kairo med pyramidene som kullisser og høre Griegs «Dovre-gubbens hall» tone ut og Lise Fjellstads åpningsreplikk: «Peer du lyver» runge ut i terrenget... Jeg får frysninger bare jeg tenker på det, sier Heidi. – For meg var det en spektakulær opplevelse, legger hun til. Etter Peer Gynt og Kairo gikk Heidi til ny jobb på Oslo Nye Teater og Spellemann på Taket. Hun var danser i ensemblet, men også understudy for de tre jenterollene, og måtte hoppe inn på grunn av sykdom i 11 forestillinger. Jobben fikk hun via en danseaudition mens hun gikk på Bårdar. Til sin egen overraskelse fikk Heidi rollen. – På det tidspunktet visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre etter Bårdar. Om jeg måtte jobbe på kafé eller noe annet, sier Heidi. Heidi har mer på programmet før hun starter opp med ekstraforestillingene av Singing in the rain til høsten. Det blir bare en liten uke med sommerferie før hun deltar på en helt ny oppsetning. ”Sol av Isfolket” som skal settes opp på en ute-scene i Valdres kulturpark 9. august.

Heidi har fått hovedrollen som Sol, mens Per Otto Haga skal spille Tengel. Både profesjonelle og amatører skal delta. Heidi har møtt forfatteren Margit Sandemo som har skrevet bøkene «Sagaen om Isfolket». – Margit Sandemo sa at hun synes vi passet godt til rollene. Jeg har lest manus og har begynt å lese bøkene for fullt, forteller Heidi. Hun synes det blir spennende å få være med på å sette opp en urpremiere. – Sol er litt av en dame. Jeg gleder meg veldig til å være med på å skape noe helt nytt. – Men du får ikke mye ferie i sommer? – Nei. Det blir bare en uke. Men da skal jeg virkelig koble ut, bedyrer den musikal-artisten. Heidi ligger lett henslengt med gummistøvler på sengen i sminkerommet. Å innta positur som smilende, forelsket, drømmende – eller bare ”søtt sovende”, faller lett for henne. – Vet du hva. I går gikk jeg rundt og ryddet hjemme og så tok jeg meg selv i å gå rundt og smile! Er ikke det sprøtt. Jeg som ikke engang liker å rydde, ler hun. Hva er drømmerollen for fremtiden? – Det er vanskelig å svare på. Jeg vil gjerne utvikle skuespillersiden min, og er åpen for at muligheter som jeg kanskje ikke har vurdert kan komme min vei. Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære, sier hun. Den lovende musikalartisten forteller at hun alltid har vært veldig selvkritisk til egne prestasjoner. – Jeg har større tro på meg selv nå, selv om jeg aldri er helt fornøyd med det jeg presterer. Jeg tenker at ting alltid kan blir bedre, sier hun. En erfaren venn har gitt henne råd på veien: «Heidi, husk at du aldri blir utlært» sa han. – Og det er noe jeg lever etter, sier Heidi. – Vi kan alltid lære noe av andre mennesker. Det tror jeg gjelder uansett hva man driver med. Den dagen man tror man kan alt har man heller ikke noe å gi. Man må være sulten hvis man skal prestere noe bra og utvikle seg som skuespiller/artist og menneske, avslutter Heidi. Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Stian Broch Nielsen & Rune Dahl