Når liv må reddes
De første redningsskøytene kom i drift i 1893. Redningssaken fikk først sitt folkelige gjennombrudd 20. mai 1894, da den første redningsskøyten ved navn Colin Archer reddet hele 37 menneskeliv under et kraftig uvær i Finnmark. Dette uværet har blitt sammenliknet med en orkan, og siden den gang ble Redningsskøytene velkjente for å gå ut i uvær når alle andre søkte inn mot havn.
– Fra den første generasjonen med Colin Archer-konstruerte redningsskøyter, også kjent som havets hvite engler, har organisasjonen og fartøyene vært gjennom en stor forandring. Man har gått i fra seil til motor, fra tre til stål, og fra aluminium til glassfiber. I dag opererer vi med hypermoderne Redningsskøyter som koster i fra 7-8 millioner til 50 millioner kroner. Redningsselskapet er en frivillig og human organisasjon, og er den eneste ressursen her i landet som kun har sjøredning som formål. Totalt har vi 40 operative redningsskøyter, hvorav 14 drives av rundt 700 frivillige som er tilknyttet lokale sjøredningskorps. I Trønderlag har vi 4 operative baser; Rørvik, Ørlandet, Trondheim og Femund, hvor 2 av disse basene ligger på Innlandet. Det frivillige arbeidet og engasjementet er mye av grunnen til at vi kan operere slik vi gjør. De resterende 26 skøytene drives av 160 fast ansatte, forteller Frank Sneen, daglig leder og markedsansvarlig.
Å drifte en Redningsskøyte koster årlig rundt 6 millioner kroner, og de totale driftskostnadene er budsjettert til 400 millioner kroner i året. Da kun 10 % av dette er tilskudd over statsbudsjett, må selskapet selv komme opp med idéer og arrangementer for å dekke det resterende. Igjen blir den frivillige innsatsen svært så viktig. Trondheim krets er en av de eldste foreningene, stiftet så tidlig som i 1891 og er fortsatt aktiv.
– Redningsselskapet er avhengig av private gaver og bidrag og ikke minst sjenerøse donasjoner. Alle disse midlene betyr svært mye for oss, og for at vi skal kunne holde skøytene i beredskap, samt fortsette det viktige arbeidet med å redde liv og verdier til sjøs og drive det forebyggende arbeidet. Gjennom bedriftsmedlemskapet og fadderordningen ønsker vi å motivere bedrifter og alle ansatte til å tenke sikkerhet. Gjennom reklamer, flyers, kataloger, arrangementer med mer, ønsker vi å fremme positive holdninger og sikkerhet til sjøs. Det blir en form for folkeopplysning om ulykkesforebyggende arbeid, noe som også gjenspeiler forskjellige events og kurs vi holder. Mye av det forebyggende arbeidet er rettet mot barn og ungdom, og gjøres på en spennende måte med forskjellige aktiviteter. Elias klubben har blant annet blitt en kjempesuksess for de aller minste. Båten Elias er kjent fra både tv og filmlerretet, og denne klubben tar for seg sjøvett for de aller minste, og har oppimot 10.000 medlemmer. Nettbasert undervisning har slått godt an for 5-7 klassetrinn i skolen, hvor rundt 500 skoler deltar. Sommerskoler, sommerleirer, konkurranser og lignende har blitt populært for eldre barn, og har kanskje bidratt til å gjøre denne type undervisning og kunnskap mer attraktiv, sier Frank.
Sjøvett er ikke bare for de aller minste. Også voksne med en lidenskap for det gode livet ute på bøljan blå bør kunne det mest elementære hvis en ulykke skulle finne sted. Det er kanskje ikke uvanlig at far i huset tar styring over familiebåten, men hvis antall ulykker på sjøene skal reduseres, må det også stilles krav til kvinners kunnskaper. Dette har Redningsselskapet gjort noe med, og ønsker gjennom båtførerkurset «Ta Roret Kjærring» å styrke de kvinnelige sjøferdighetene her til lands.
– Kvinner vil og kan ikke bare være passasjerer, mange har også et ønske om å ta båtførerprøven. Kvinner har generelt mer selvinnsikt når det gjelder å vurdere egne ferdigheter, mens menn trolig i mange tilfeller har overdreven tro på sine. Det sier seg selv at to med gode kunnskaper og godt sjøvett er bedre enn èn, og menn er generelt positive til at fruene skal styre skuta. «Ta Roret Kjærring» består av 6 kurskvelder frem mot båtførerprøven, og består av både teori og praksis. Å beherske alle skilt og regler er like viktig bak roret som bak rattet. I løpet av 2008 var det rundt 110 kvinner i Trønderlag som besto båtførerprøven, det lover godt for fremtidens sjøsikkerhet.
I løpet av sommerhalvåret og frem til september arrangeres en rekke arrangementer rundt omkring i landet. Redningsselskapet får mange henvendelser fra båtmesser, festivaler og andre arrangementer som finner sted nære sjøen, og deltok på hele 25 slike arrangementer i løpet av 2008. Alkohol og båtliv er en farlig kombinasjon, men dessverre er det ikke alle som viser respekt og forståelse for dette. Å være på sjøen i alkoholpåvirket tilstand, kan være en lek med livet som innsats. Redningsselskapet setter strenge regler til sine frivillige medlemmer, de er profesjonelle når de ser an medlemmenes fysiske helsetilstand for å sikre at bergingspotensialet til hver enkelt er optimalt. For å profesjonalisere våre mannskaper har vi etablert en egen redningsskole i Stavern, som blant annet har en topp moderne båtsimulator.
– Vi jobber 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I åpne båter bør redningsvesten være på. Vi ønsker forøvrig at redningsvestene skal bli mer synlige, kanskje fluoriserende, slik at søkeprosessen kan effektiviseres ytterligere. Men, selv om man flyter med vest, overlever man ikke lenge dersom det er kaldt i vannet. Dette gjelder spesielt under påvirkning av alkohol. Man skal ferdes sikkert og hensynsfullt i fritidsbåt. Båtførerbevis utsendes til personer som er 14 år eller eldre, etter bestått båtførerprøve. Å redde liv er litt av en oppgave og samtidig et utrolig stort ansvar. Vi er ikke i tvil om at vi kan redde liv, og derfor stiller vi også høye krav til oss selv. Vi har mange øvelser hvor vi trener på realistiske redningsaksjoner, livredding, hjertekompresjon og munn til munn metoden. Vi kjører også øvelser med utrykningsenhetene i Trønderlag og Helikopter skvadron 330 på Ørlandet, da vi i mange tilfeller må samarbeide tett med disse under vanskelige forhold, forteller Frank.
Mange timer legges ned, og det er ikke tvil om at det kreves store ressurser for å vedlikeholde alt fra Redningsskøytene til utstyr om bord. Hvis man som bedrift ønsker å bidra for å opprettholde det viktige arbeidet Redningsselskapet gjør, kan man bli fadder eller bedriftsmedlem. En fadder er per definisjon en som har et spesielt ansvar for å ta seg av en annen. Slike verv og medlemskap er positivt for begge parter.
– Et bedriftsmedlemskap koster 4900 kroner i året. Man vil som bedrift få et representativt årsmerke som kan pryde veggen i bedriftens lokale, og man vil samtidig gi de ansatte trygghet på sjøen. Fadderskapet koster fra 50 tusen kroner og oppover. Samtidig er arbeidet vi gjør når det kommer til holdninger og verdier, noe som også kan styrke kjerneverdiene i bedriften. Vi setter selvfølgelig pris på all den støtte vi kan få, og ønsker å fortsette vårt opplysningsarbeid gjennom mer tydelig profilering og tilstedeværelse, forteller Frank.
IN magasinet var så heldige å få være med Redningsselskapet ut på øvelse en sen mandagskveld i januar. Det var kaldt, men en spennende og en svært så interessant opplevelse. Vi ble med Redningsskøyten RS 131 Uni ut i Trondheimsfjorden for å øve på berging med redningsnett. Båten hadde en lenge på 12,35 meter og har en topp hastighet på 34 knop med totalt 700 hestekrefter fordelt på 2 motorer. Båtene er konstruert for å kunne operere innpå grunne farvann, fordi båten kun stikker 60 cm ned i vannflaten. Redningskorpset i Trondheim har fast øvelsesdag på mandager for det frivillige mannskapet.
– Vi har vaktbytte hver mandag, med 3 mann på og 3 av, samtidig har vi kontinuerlig opplæring av nye frivillige medarbeidere, hvor vi øver på det meste innen berging og livredding. Båten er bra utstyrt med redningsutstyr, hjertestarter og medisinsk utstyr, dette er det viktig å være godt oppdatert på for man blir aldri utlært. Jeg har nå vært frivillig i 9 år, og har fra før mye erfaring med båt. Men, man trenger ikke noen spesielle forkunnskaper for å melde seg som frivillig, da man går igjennom mye opplæring her, forteller Rune Selbekk.
Vi forlot fastlandet med sommerfugler i magen, og en av IN magasinets medarbeidere skulle få seg en noe spesiell opplevelse. Inga Solnes skulle nemlig forvandles til en flytende dupp i våtdrakt, og ligge ute i det kalde vannet for så å bli reddet. Vi forlot Inga i det svarte, kalde vannet og kjørte en runde på sjøen i høy hastighet. Etter en stund fikk vi observere hvordan et søk etter en savnet person blir gjennomført.
– Vi har gode lyskastere, og kan justere lyset etter hvordan været og sikten er. Søkelyset er nok blant det viktigste utstyret på skøyta. RS Uni er utstyrt med en vannjetmotor slik at manøvreringsdyktigheten er stor og kan komme til i urent farvann. Vi kan for eksempel legge ned masten, hvis vi må under bruer eller andre hindringer, forteller Rune.
Inga ble brakt trygt ombord i skøyta, og hele prosessen gikk svært effektiv og grundig for seg. Mannskapet om bord gjør hovedsakelig slike berginger og søk. De opplever mye sammen og forteller at det er en hobby, samt at det gode vennskapet, opplevelsene, samholdet og livreddingen er motivasjonen bak det frivillige arbeidet. Det blir i tillegg stadig flere kvinnelige frivillige medlemmer, og guttene ønsker ennå flere velkommen. Man skal absolutt ikke ta lett på hvordan man skal ferdes om bord i egne private båter. Selv om Redningsmannskapet eksisterer, er ikke det noen hvilepute for båtfantaster. Når isen på vannet tiner og sola igjen smiler til båtlivet, er det visse forhåndsregler du kan ta for å verne om din egen og andres sikkerhet om bord. Disse står skrevet i sjøvettreglene.
– Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. Hvis man ønsker å melde seg på ett eller flere av våre kurs finner man nødvendig informasjon på vår nett side, og hvis man ønsker å melde seg som frivillig i Redningskorpset kan man ta kontakt med distriktskontoret på telefon: 73 88 09 90, forteller medarbeiderne i Redningsselskapet avslutningsvis til IN magasinet. Vi takker for en spennende opplevelse.
Tekst: Silje Lyngved Owrenn Foto: Wad/Danielsen Photography AS, wad-danielsen.com