Med døden som levebrød

Døden er noe vi sjelden snakker om, men som de fleste er opptatt av. Det å miste noen kan vekke tanker om vårt eget liv og hvordan vi lever dette. Eva og Stuart Quivey møter både liv og død hver dag på jobb. Er dette en trist bransje? - Situasjonen er så klart trist, men ikke på den måten en vanligvis tenker på som trist. Vi jobber tettere på både liv og død enn de fleste, noe som gjør at vi kanskje også verdsetter livet mer. Vi har kontakt med mennesker i en spesiell fase i livet. Dette er både givende og lærerikt, forteller byrålederen. Hva består egentlig en slik type jobb i spør jeg nysgjerrig. – Hovedsakelig består jobben i å snakke med og være en støtte for de pårørende. Dette er høyt prioritert hos oss, og noe vi setter av mye tid til. Ellers skal vi kontakte forskjellige institusjoner som for eksempel kirkevergen, menigheten og tingretten. Det skal bestilles inn blomster, trykkes sløyfer, trykkes program til seremonien, bestille solist for de som ønsker det, biler skal vaskes, ryddes og poleres og det skal legges til rette for neste dags seremonier. Det meste av dagen går med til dette. Vår kontakt med avdøde består i henting, kledning, svøping, lukking av kisten og transport. Resten tar de andre institusjonene seg av, sier Quivey.

Koba Christensen er et begravelsesbyrå med lang tradisjon i Bergen. Byrået ble startet opp allerede i 1890. Stuart og hans kone Eva, har jobbet for byrået siden 1994. I år 2000 kjøpte de Koba Christensen, og Stuart er i dag daglig leder. Hvorfor ønsket dere å kjøpe opp byrået? Det var en unik mulighet til å få fortsette å jobbe med det vi liker best. Vi har begge hatt vanlige jobber før vi begynte i byrået. Forskjellen på en vanlig jobb og vår jobb er stor. Det å kjøpe Koba Christensen ga oss muligheten til å få sette vårt preg på byrået gjennom våre verdier og livsfilosofier. Vi ønsket også å videreføre den filosofien som Koba Christensen ble bygget opp rundt.

- Vi ønsket å bryte litt med det tunge og dystre denne bransjen er kjent for. Det er fremdeles veldig trist når noen en er glad i går bort, men vi ønsker ikke å legge stein til byrden med å være dystre. Målet vårt er å være folkelige og medmenneskelige. Ved å for eksempel kle seg litt mer hverdagslig, bryter man ned den avstanden som gjerne kan oppstå mellom pårørende og oss som begravelsesbyrå. Vi har også prøvd å skape en lun stemning på våre kontorer med lyse farger og fin musikk. På den måten blir det enklere for de som kommer til oss. For oss er det viktig at ingen føler at de allerede er i begravelsen. Denne jobben betyr veldig mye for oss. Derfor har vi for eksmpel en egen blomsteravdeling direkte på huset. Og et eget salmetrykk. Alle oppgavene våre i forbindelse med et dødsfall blir kun utført av mennesker som er knyttet opp mot dødsfallet og ansatt i byrået. På denne måten er vi med å styre hvordan vi mener ting bør gjøres. I vår jobb blir en aldri likegyldig, bare mer menneskelig. Vi ønsker å skape en åpenhet mellom oss og de pårørende når vi er i samtaler. Det er ikke et poeng å være overprofesjonell slik at disse samtalene blir kalde og stive. Det handler egentlig bare om å være menneskelig og å være seg selv. Er dette en bransje med konkurranse? – Selv om vi i navnet er en bedrift, handler det mer om omsorg for kunden og ikke om omsetning som i mange andre bedrifter. Vi hjelper kunden med det han trenger, men pusher ikke på mer enn det de selv spør etter. Kunden bestemmer selv hvor påkostet en seremoni skal være. Noen ønsker det veldig stort, mens andre ønsker det enkelt og verdig.

- Ofte møter vi situasjoner der de etterlatte ikke har snakket med den avdøde på forhånd, forteller Stuart. De vet ikke om de avdøde ønsker bisettelse, begravelse eller askespredning. Dette skaper ofte en vond situasjon for de som sitter igjen. Åpenhet rundt disse temaene kan derfor være med på å forhindre dette. Man sitter igjen med en lettelse og en god følelse når man følger avdødes egne ønsker i forhold til en slik situasjon. Nå som julen er rett rundt hjørne så husk å tenke på familiemedlemmer og venner du kan besøke som er i en vanskelig situasjon. Enten ved at noen av de nærmeste ligger for døden eller noen er alvorlig syk. Dersom de ønsker å prate om døden eller hvordan de ønsker sin egen begravelse så ikke avfei dem. Vær heller interessert og spør. Nå er det riktig nok ikke bare i jula en skal tenke på å besøke venner å familie, men det blir gjerne til det likevel. Selv om dette kan være et ubehagelig tema der og da så kan det være en lettelse å vite hvordan den avdøde ønsker sin begravelse når døden er et faktum. Dette tror jeg kan føles som en lettelse for begge parter.