Med blikk for detaljer

I sin neste utstilling bringer Marius utlandet til Norge. Da møter Asia Norge.

Astrid H. Semmingsen, Christine Istad og Marius Schultz er en genuint hyggelig trio. Praten og smilet sitter løst og det er åpenbart at gallerieieren er oppriktig stolt over å ha fotografene Istad og Schultz i stallen.
– Fotokunst er noe jeg ønsker å satse mer på, forteller Semmingsen.
En titt på de to fotografenes unike arbeider bekrefter raskt hvorfor. Dette er kunst på høyt nivå. Christine Istad er først og fremst kjent for sine fotografiske nærstudier av høyreist arkitektur og kompakt urbanitet. Hun bruker kameraet som forstørrelsesglass for å fremheve detaljer i den hypermoderne arkitekturen og går tett på motivene sine. Ofte dreier det seg om bruddstykker fra ulike storbyer verden over. Fotografiene er ikke manipulerte, men fremstår likevel som abstrakte.
– Jeg er fotograf, men tenker litt som en maler. Det bærer nok bildene mine preg av. Jeg kan ha en ide om hva jeg har lyst til å skape, men så er det ikke alltid det blir helt slik likevel. Det viktigste for meg er å gi rom for tolkning. Ofte kan betrakteren se bildet helt annerledes enn det jeg gjør selv, forteller Istad.
Og betraktere har det gjennom årene vært mange av. Istad har hatt en rekke utstillinger både i inn- og utland. Hun var for eksempel festivalkunstner ved Moldejazz 2008 og har hatt hele seks prosjekter i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.

Nordisk natur

Marius Schultz har en litt annen tilnærming til foto enn sin kollega. Mens hun er urban, fokuserer han på naturen. Vannet, hagen, trær, blomster og ro; gjerne i kombinasjon med mennesker.
– Det var aldri noen beslutning jeg tok, det bare ble sånn. Det opplagt vakre i naturen, det som alle kan se, er gjerne noe fotografer styrer unna. Jeg ønsker å bekrefte det vi faktisk ser gjennom bildene mine, forteller han.
– Det er jo litt natur i bildene dine også innimellom, Christine, bryter Semmingsen inn.
Helt korrekt, viser det seg. I en fotoserie fra Chicago gir de grønne omgivelsene gjenskinn i bygningene som er det egentlige motivet. I den vandrende utstillingen Traveling Sun var det solen som sto i fokus.
– Som norsk må man nesten være litt opptatt av natur. Jeg er jo tross alt oppvokst i Molde, hvor den er tett på over alt. Det urbane finner jeg jo først og fremst i utlandet, sier hun.
– Jeg klarer ikke å fotografere utenfor Norge. Ikke et bevisst valg det heller, og noe jeg først innså da jeg prøvde. Skal jeg få til det må jeg først få utlandet til Norge, forteller Schultz.

Marius Schultz og Christine Istad er begge fotografer, men mens den ene finner inspirasjon i urbane miljøer søker den andre mot naturen.

Og det er nettopp det han gjør i sin neste utstilling. Da møter Asia Norge. Undertegnede får en liten forsmak i form av et vakkert bilde av en kimonokledd kineser – fotografert i umiskjennelig norsk natur.
– Det er faktisk tatt i Horten.
Kanskje er det med Schultz som med Skagen-malerne? At han er avhengig av det nordiske lyset for å få frem det han ønsker.
– Det ligger nok noe der, medgir han. Jeg bruker aldri verken filter eller Photoshop. Isteden ønsker jeg å gjengi virkeligheten slik den er på sitt vakreste.
Schultz er oppvokst med dyktige fotografer i nær familie, men at han selv skulle gjøre det samme var mer tilfeldig.
– Under en nyttårsfest i New York ble jeg introdusert for en ung kvinne som studerte foto i San Diego. Jeg visste ikke en gang at det var mulig. Siden jeg ikke hadde noe annet på programmet ble jeg med henne til vest-kysten. Der fikk jeg en guidet tour, søkte selv og kom inn. Det var strålende år og jeg lærte masse om klassisk fotografi. Foto var dessuten en langt mer anerkjent kunstform i USA enn i Norge, så slikt sett var det et mekka å være i.
– Har noen av dere jobbet kommersielt? 
– Aldri, svarer Istad kontant.
– Jeg har forsøkt, men fikk det ikke til i det hele tatt, forteller Schultz. 
– Det er helt egne krav til levering og det å bli fortalt nøyaktig hva man skal gjøre ble vanskelig. Som kunstner er man mye mer fri.
– Man legger jo sjelen i bildene sine. Livet preger kunsten og setter en usynlig stemme for den enkeltes utvikling. Det er en prosess som ruller og går – og som ikke er så lett å utrette på kommando, legger Istad til.

Astrid H. Semmingsen forteller at foto er en fantastisk kunstform som hun ønsker at flere skal få øynene opp for.

20 år som gallerist

Om de har ulike teknikker og uttrykk er Schultz og Istad skjønt enige om én ting: fotografi må i større grad anerkjennes som kunstform.
– Mange setter selvsagt pris på foto, men jeg tror det kan være viktig å gjøre det litt mer folkelig. Det er for eksempel en vanlig misforståelse at det å fotografere er mye enklere enn å skape annen visuell kunst – og at prisen på et foto derfor må være betydelig lavere enn på for eksempel grafikk. Slik er det ikke. Det ligger mye arbeid bak hvert enkelt bilde, sier Istad.
Schultz nikker bekreftende.
– Foto er langt mer enn øyeblikkets kunst, sier han.
Astrid H. Semmingsen vet hva de snakker om. Også hun har måttet forsvare verdien på foto kontra den på grafikk eller maleri.
– Foto er en fantastisk kunstform som jeg ønsker at flere skal få øynene opp for. Kanskje kan vi kalle det en form for oppdragelse? Eller opplysning?
Galleri Semmingsen feirer 20 års jubileum til høsten.
– Blir det noen markering?
– Vi jobber med ny nettside som vil være mer vennlig salgsmessig. Og om det blir jubileumsutstilling? Vi får se. At vi har klart å bygge opp et seriøst galleri og gjøre det godt kjent for publikum er absolutt verdt en fest. Og at vi er der at de siste separatutstillingene uten unntak har blitt anmeldt i rikspressen, er vi umåtelige takknemlige for. Det er et steg videre. Publikum får med det informasjon om hvilke utstillinger som er tilgjengelige. Så må de igjen bruke tid på å finne sine favorittkunstnere. God og intelligent kunst er fysisk energi som man kan «ta og føle på». Om man vil utfordres eller behages, er opp til hver enkelt.

Tekst: Siri Gerrad | Foto: Christine Istad, Marius Schultz & Galleri Semmingsen

Følg IN magasinet på Facebook