Lillestrøm før og nå

Leif Tangen er født og oppvokst i Lillestrøm. Han har vært administrerende banksjef i Lillestrømbanken i 25 år og er æresmedlem i Lillestrøm historielag. Han er også et kjent innslag i kulturlivet i Lillestrøm og har blant annet laget programserien «Tangen på tur» for TV Romerike. For nye og gamle lillestrømlinger deler han entusiastisk sin kunnskap om Lillestrøm med oss her i IN magasinet.

Tangen forteller at Lillestrøm inntil 1800-tallet bare var en stor myr hvor det ikke bodde folk. Først i 1854 da toget rullet inn over Romerike, begynte det å skje ting. – I 1869 fikk vi dampmaskinen, og det ble etablert mange sagbruk langs Nitelva. Lillestrøm Dampsag og Høvleri ble en viktig arbeidsplass for folk i Lillestrøm, og var sammen med jernbanen et viktig knutepunkt. Innflyttere strømmet til fra bygdene på Romerike, men også fra Østfold, Hedmark og Sverige, forteller den pensjonerte banksjefen og fortsetter å oppsummere byens historie:

– Husene på den tiden ble bygget av tre og var dårlig isolert. Det var i hovedsak håndverkere som slo seg ned i Lillestrøm. Og med dem kom leger og apoteker. Dårlige boforhold førte med seg mye sykdom. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Lillestrøm fått en god del hus. Byen hadde systuer og skomakere - og var et sentrum for håndverkere som drev med en eller annen virksomhet. Mange av innbyggerne fikk seg jobb på bedriftene Lillestrøm Trigotasjefabrikk og Nordmann Trigotasjefabrikk da de ble etablert.

I 1906, på selveste Sankthansdagen, kimet brannklokkene i Lillestrøm og 42 hus brant ned til grunnen. De fleste husene var bygget av tre på den tiden. Etter dette ble det innført murtvang i Lillestrøm, og derfor finnes det mange murhus i Lillestrøm den dag i dag, forklarer Tangen. I året 1908 skilte Lillestrøm lag med Skedsmo, og ble egen kommune. Lillestrøm kommune strakte seg fra Fetveien til Nitelva, og beholdt navnet helt til 1962 da navnet ble Skedsmo kommune igjen. I mellomtiden pågikk mange debatter om hva kommunen skulle hete og mye spennende skjedde i Lillestrøm. I 1912 fikk Lillestrøm sin egen flyplass på Kjeller. Mange gikk fra andre yrker og tok seg jobb på den nye flyplassen. I 1920-årene ble Lillestrøms første sykehus etablert. Og sagbruket bygget Brugsskolen, som den ble kalt på folkemunne - for sine ansattes barn.

Lillestrøm merket ikke de harde 30-åra i like stor grad som andre steder i landet. Kommunen ble styrt av arbeiderbevegelsen som var flinke til å bruke penger på det offentlige for å holde sysselsettingen i gang. Volla skole ble bygget i 1922 på myra. Tangen forteller at mødrene var engstelige når de sendte barna sine på skolen fordi mange trodde at den store skolen ville forsvinne i myra. I 1926 fikk Lillestrøm også sin egen kino. Tangen husker selv hvor stor stas det var for en liten guttunge å få 25 øre for å besøke Femmeren en søndagsettermiddag. Da Tangen var 10 år gammel, sto han sammen med bestefaren sin og så tyske fly komme innover Rælingsåsen og slippe bomber over Kjeller Flyplass. Deretter fulgte fem år hvor det ikke skjedde stort i Lillestrøm. Tyskeren tok over skolene, og elevene ble undervist rundt om på bedehusene og andre forsamlingslokaler.

Da krigen sluttet blomstret optimismen i Lillestrøm, som i resten av landet,- både politisk og privat. Det ble krav om skolegang, og Lillestrøm fikk for første gang sitt eget tilbud om videregående skole. Det ble også bygget idrettsanlegg. Så fulgte en voldsom utbygging i kommunen, og Lillestrøm ble et populært sted å flytte til. De første lavblokkene ble oppført allerede i 1947. Lillestrøm hadde et bredt tilbud til befolkningen med både kulturtilbud, eget fotballag, skoler og mange arbeidsplasser.

Torvet har alltid vært hjertet i Lillestrøm, og her ligger også banken som Tangen har styrt i 25 år. – Tidligere kunne man gå inn i butikkene og be om å få snakke med sjefen. Nå vet ikke de som jobber i butikken hvem sjefen er engang, smiler Tangen med henvisning til Lillestrøm Torv og alle kjedene som har erstattet bakerier og andre lokale forretninger. Det har alltid vært liv og røre på Torvet i Lillestrøm, ifølge Tangen var Torvet en gave fra Torvmosens eiere. På Torvet står også statuen Havgutten som ble laget av Trygve Dammen og avduket på Torvet i 1935 i forbindelse med åpningen av Lillestrømuka som er forløperen til Byfesten. – Før krigen var det mange som ville at Lillestrøm skulle få bystatus. På grunn av jernbanen er Lillestrøm kjent over hele landet, mens Skedsmo er det færre som kan sette på kartet. I 1998 fikk Lillestrøm endelig bystatus og kunne kalle seg for by.

Mange vil nok nikke gjenkjennende når Leif Tangen utpeker sine favorittsteder i Lillestrøm. Det er Tovet, Sørumsparken, Flomvollen og Åråsen – Ingenting er som en søndagstur langs Flomvollen eller Sommerkveld i Sørumsparken som arrangeres hvert eneste år i juni. Jeg er på Åråsen og følger med på alt som skjer der så ofte jeg kan, sier Tangen. At ting var bedre i Lillestrøm i gamle dager er noe den aktive pensjonisten avviser: – Mange synes at de gamle trehusene var sjarmerende og mener at de burde få stå. Men jeg tror ingen ville akseptere å bo under slike forhold i dag. Husene var dårlig isolert og vi frøs bestandig, minnes han. Han mener at Lillestrøm har alt man kan ønske seg i dag Vi har utdanningsinstitusjoner, idrettsmiljø og et blomstrende kulturliv. Med jernbanen er det kort vei til hovedstaden og flytoget stopper på Lillestrøm stasjon. Lillestrøm er et godt sted å leve, avslutter Leif Tangen. Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Leif Tangen