Hjem » Bergen » Portretter » Folkets favoritt klar for Miss World

Folkets favoritt klar for Miss World

I løpet av noen måneder har mye forandret seg for Lisa-Mari Moen Jünge. Fra å bare være en 18 år gammel jente i sitt siste år på videregående har hun nå blitt Frøken Norge og vårt håp i Miss World! Vi møtte en travel miss midt i russetida for å høre hvordan jentedrømmen ble til virkelighet.
Lisa_Mari-miss-world
Det knirker og skriker i den gamle flytebrygga. Moldepanoramaet har dratt grålua godt nedover ørene og den kalde nordavinden er ikke særlig samarbeidsvillig en onsdag tidlig i mai. Fotografen har kommet fra Ålesund for anledningen, han er ikke overbegeistret der han forsøker å knipse Moldes nybakte miss uten håret flagrende over ansiktet. Lisa-Mari smiler rutinert. Hun har vært Frøken Norge i nøyaktig en måned når vi møter henne denne forblåste vårettermiddagen. Tidligere på dagen sendte hun en tekstmelding og forklarte at hun skulle prøve å rekke det til klokken fire. Vi var forberedt på å vente. Allikevel var det hun som ankom Moldetorget først, i premien som ikke etterlater noen som helst slags tvil – en splitter ny og rød kabriolet med både navn og tittel i store bokstaver på siden. Den har hun riktignok bare fått låne i ett år, men flott er den uansett der den står på plassen nærmest inngangen. – Jeg kommer nok ikke til å prøve å lukeparkere så mye her i byen, ler hun.
Lisa_Mari-miss-world2

Miss World

De fleste her i byen har nok fått med seg at den 18 år gamle avgangseleven ved Molde Videregående Skole kom til topps i Frøken Norge. Mens juryen valgte filippinskættede Kirby Ann Basken, ble Lisa-Mari folkets favoritt. Om noen måneder pakker hun aftenkjoler og bikinier for å reise til Polen og en enda gjevere missekåring – Miss World. Hvordan føles det å være Lisa-Mari nå? – Det er herlig! Det har gått over alle forventninger og kunne ikke blitt bedre. Hele prosessen var en spennende opplevelse, men når du står der på scena og hører navnet ditt bli ropt opp så er det det beste som kan skje. Jeg så alltid på misseshow og Frøken Norge da jeg var lita jente. Jeg hadde alltid lyst til å være blant dem som sto på scena, forteller hun med glød i øynene. Vi sitter på kafeen på Moldetorget med hvert vårt glass vann. Kaffe drikker hun ikke. – Jeg bare bestemte meg for det. Synes jo ikke det er noe godt, så da tenkte jeg hvorfor skulle jeg begynne å drikke kaffe da, liksom. Det er jo de som tvinger det i seg, ler hun.

Jentedrøm

Ingen har tvunget Lisa-Mari til modelltilværelse og Frøken Norge-tittel. Allerede som 16-åring fikk den blonde moldejenta sine første oppdrag. Mange foreslo da at hun burde melde seg på kåringen, men først nå tok hun altså sjansen. Ved en tilfeldighet, som hun sier, var hun innom nettsidene til Frøken Norge. Hun kom med selv om påmeldingsfristen faktisk var gått ut. Først når den mailen kom, fortalte hun det til familie og venner. – Jeg trodde jo ikke at jeg ville komme videre i det hele tatt. Overraskelsen var derfor stor da jeg fikk meldingen. Jeg hadde i hvert fall ikke trodd at jeg skulle vinne. At jeg nå skal til Miss World, er nesten helt uvirkelig. Det er jo en jentedrøm som går i oppfyllelse, smiler hun.

Hverdag og missetilværelse

Kontrasten er stor fra glamorøse missekåringer til hverdagen hjemme i Molde. Som elev på siste året media og kommunikasjon har hun hatt mer enn nok å henge fingrene i denne våren, tida har nesten ikke strukket til. Eksamener og russetid har aldri vært en gunstig kombinasjon. Flere dager i uka befinner hun seg også på helsestudio, og jobben som ekstrahjelp på klesbutikken Miles Ahead krever både kvelder og lørdager. – Det har gått ganske gradvis, så jeg føler ikke at det er så veldig annerledes. Jeg går jo på skole og trener og gjør alle tingene som jeg gjorde før. Det er bare litt rart å plutselig se bilder av seg selv i avisa og på tv. Men det er jo bare morsomt, egentlig. Det er spesielt å få være med på noe sånt.

Molde

Lisa-Mari vokste opp i en blokkleilighet på Bergmo, sammen med mamma Ann Synnøve fra Fræna og pappa Terje fra Kortgarden. Selv om ferden sannsynligvis går til Oslo etter videregående har hun bare positive ting å si om oppveksten i Molde. En gang i fjern framtid kunne hun godt tenke seg å la sine egne unger vokse opp her. Familieplaner har du vel ikke enda? – Jeg er jo bare 18 år og har ikke tenkt å stifte familie på en stund, ler hun. Men Molde er en koselig by og ikke for stor. Det er ikke umulig at jeg en gang vil slå meg ned med familie her. Hun snur ettertenksomt på vannglasset og forteller om gode sommerminner fra Molde. Om hvordan hun og bestevenninna dro på Retiro for å bade og ha piknik i strandkanten. Om hvordan hun aldri har gått glipp av en eneste jazzfestival. – Jazzen må jeg alltid få med meg, selv om jeg flytter fra byen vil jeg komme hjem for å oppleve den. Det er vel det at det er en liten og rolig by som plutselig blir satt på hodet med masse liv og røre. Da blir vi litt sånn stolte av at alle kommer hit, liksom. Men jeg syns egentlig at det beste med Molde er at det er så fint og rolig her. Ikke mas og jag som i større byer.

Janteloven

I nettbloggen sin på Frøken Norge-sidene har Lisa-Mari skrevet et innlegg med tittelen ”Du skal ikke tro at du er noe”. Der reflekterer hun modent over hvordan samfunnet ikke tolererer at vi stråler med vår lykke, og om hvordan janteloven står sterkt i hjembyen. Molde er jo en liten by. Hvordan har reaksjonene vært etter at du ble Frøken Norge? – Jeg får jo en del blikk og kommentarer fra folk som har sett meg på tv og som kjenner meg igjen. Det er bare koselig, egentlig. Jeg har jo fått masse positive tilbakemeldinger fra folk, aldri direkte negative kommentarer. Lisa-Mari velger å overse slike reaksjoner om de skulle komme. Hun står ved sine egne meninger om konkurransen, som hun sier. – Men jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke liker missekåringer, eller at andre stikker hodet fram. Det er jo alltid sånn. Det finnes de som ikke sier noe, men som forteller med blikk hva de synes.

Klær og mote

Moldes tredje Frøken Norge har alltid vært opptatt av klær. Om sin egen stil sier hun selv at hun er jålete. Femten år gammel begynte hun å jobbe i klesbutikk, omtrent på den tida begynte hun også å dukke opp på Bergmo Ungdomsskole i høyhæla sko. – En klassisk elegant og feminin damestil er vel det som beskriver stilen min best. Men jeg kan like godt kjøpe klær på Hennes & Mauritz som i dyre butikker. Jeg kjøper ikke klær bare fordi det er mote. Det er fint å blande litt forskjellig.

Framtida

Til høsten er det Oslo og storbyens muligheter som lokker. Utdanning er jo også noe man må tenke på, og Lisa-Mari har både mange interesser og gode muligheter. – Jeg har lyst til å jobbe innen tv, kanskje som reporter eller programleder. Men jeg har interesser i mange forskjellige retninger. Jeg har alltid likt naturfag, og spesielt genetikk synes jeg er spennende. Jeg skulle nesten tatt over for hun i Schrödingers katt. Det hadde jo vært drømmejobben! Lisa-Mari ler, for så å bli litt alvorlig igjen. Hun har søkt på journalistutdannelse både i Oslo og Volda. Selv med gode karakterer er det svært vanskelig å komme inn på slike populære studier. Det kan derfor bli ett friår i hovedstaden når hun nå planlegger å flytte fra jazzen og rosene en stund. En modellkarriere på heltid har hun aldri drømt om. – Jeg har lyst til å bruke evnene mine, ikke bare utseendet. Jeg har vel alltid vært litt sånn typisk skolejente og gjort leksene mine, hehe. Tida går fort der vi sitter og prater om missetilværelsen og framtida. Lisa-Mari har utvilsomt en spennende tid foran seg før avreise til Polen og Miss World kåringen i oktober. Det er mye som skal forberedes, fra finpussing på engelsken til hvilke kjoler som skal være med i kofferten. Det er ikke rart jenta er travel. Idet vi avslutter intervjuet får hun en tekstmelding fra en venninne. En rød kabriolet står elegant parkert på plassen for bevegelseshemmede. – Oi, det tenkte jeg ikke på. Det er jo ikke akkurat så vanskelig å se hvem som har parkert, heller, ler hun og haster av sted. Vi ønsker Lisa-Mari Moen Jünge lykke til i Miss World! Tekst: Trond Dyrseth Foto: Arild Moen, Tingh og Ingvald Kaldhussæter