Flere blir bitt av klokkebasillen

Hos byens eldste urmakerforretning Urmaker Håkon Lian i Nordre gate meldes det om en massiv økning i interessen for eksklusive klokker, særlig i løpet av de siste fire-fem årene. Daglig leder Wenche Lian, som selv er fjerde generasjon urmaker i familien, har sett hvordan markedet for eksklusive klokker har utviklet seg de siste årene.
– Klokkeinteressen har eksplodert. Vi merket at det tok av i 2015 og 2016. Da hadde vi solgt veldig mye av et motemerke, og folk begynte å gå med klokker igjen. Så begynte man å gå opp i pris, sier Lian.

Sosiale medier

Klokkekundene har blitt yngre med årene, og ifølge Lian er det ikke uvanlig at ungdom eller studenter kommer inn i butikken og kjøper en klokke til over ti tusen kroner. De starter gjerne med en klokke fra Seiko, Nomos Glashütte eller Tudor, mens noen går rett på Rolex.
– Unge folk er mye i sosiale medier og på ulike klokkeforum. Kundene kan mer om klokker nå enn før. Mange leser seg opp på en spesifikk modell, og da kan de av og til mer enn oss ansatte om akkurat den klokken, smiler Lian. Hun viser til Facebook-gruppa «Klokkeriet», som ble opprettet for fem år siden, og som i dag teller over 57 000 klokkeinteresserte medlemmer. Slike forum er i høy grad med på å bygge opp under klokkeinteressen blant folk, mener hun.
– De leser gjerne på forum at det er enkelte modeller som er vanskelig å få tak i, og slik blir de bitt av basillen. Det er slik at de helst vil ha de mest populære modellene, og disse modellene er etterspurt over hele verden, sier Lian.

Klokker som varer

En prislapp på mellom 90.000 og 130.000 kroner er ikke avskrekkende for en klokkeentusiast. Rolex-modeller som Daytona, Submariner eller GMT Master er så populære at de er vanskelig å få tak i hos forhandlere. Etterspørselen verden over har rett og slett blitt mye større enn produksjonen.
– Folk vil ha noe som varer. Et moteur er ikke beregnet til å vare livet ut, svarer Lian på spørsmålet om hvorfor kundene vil ha eksklusive klokker. Hun kan fortelle om én kunde som hadde samlet på klokker siden 80-tallet, og som nå hadde en klokkesamling på rundt 15 klokker i høyere prisklasse. 
– Den rimeligste kostet 120.000 kroner. Han hadde samlet i mange år, og fortalte at klokkesamlingen var pensjonen hans, sier hun.

Startet i 10-12-årsalderen

Urmaker Karl Håkon Letnes kan også skilte med en liten klokkesamling, uten at han vil gå ut med verdien på hele samlingen. For han startet klokkeinteressen da han i 10-12-årsalderen fikk et vekkerur, en Oris 430, av sin tante.
– Den gikk ikke, så jeg begynte å skru på den for å se om jeg kunne få den i gang igjen. Etter en del «forskning» fikk jeg fart på den, og den er fortsatt i daglig bruk den dag i dag, sier Letnes.
Videre utviklet interessen og samlingen seg med lommeur, vekkerur, veggur og armbåndsur av alle slag. Den første ordentlige klokken han kjøpte selv var en Mardon Chronograph fra 60-tallet, som han betalte et par tusen kroner for. En liten formue for Letnes, som den gangen gikk i 9. klasse.
– Uret har i dag mangedoblet seg i verdi, og er fortsatt en viktig og minnerik del av samlingen, sier urmakeren.

KLOKKEORDBOKEN

Er du en klokkesamler in spe? Her er noen begrep du bør kjenne til:
Mekaniske ur: Det er to typer mekaniske ur: manuelle og automatiske. Manuelle ur må trekkes opp med jevne mellomrom for å spenne fjæren som driver klokken. Automatiske ur har et rotorlodd som trekker klokken. Når klokken er i bevegelse svinger rotorloddet rundt, og ved overføringer til andre jul trekkes drivfjæren automatisk. Mekaniske urverk krever jevnlig vedlikehold.
Quartz-ur: En kvartsklokke har en kvartskrystall som vibrerer med veldig regelmessige svingninger. Disse omdannes til elektroniske pulser, slik at du får en presis klokke. Vanligvis ser man lett at en klokke er en kvartsklokke på at sekundviseren hakker ett sekund av gangen, mens den på mekaniske klokker vil bevege seg på en jevn og glidende måte.
Kinetisk klokke: Dette er en Seiko-oppfinnelse, som på samme måte som automatiske ur bruker bevegelse for å få energi. I en kinetisk klokke lades et batteri, i et automatisk ur lades en fjær. 
Kronometer: Et urverk som er sertifisert av sveitsiske Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres (COSC). Både mekaniske ur og quartz-ur blir testet. Urverk som får betegnelsen Chronometre av COSC har gjennomgått tester over flere dager i forskjellige temperaturer og posisjoner, og et kronometer anses som ekstra nøyaktig og pålitelig. Litt over en million klokker blir sertifisert hvert år.
Kronograf: Må ikke forveksles med kronometer. Kronograf er en stoppeklokke.
Bezel: Innfatningen som holder glasset på plass. Denne kan ofte vris rundt og doble funksjonene til klokken uten å måtte gjøre den mer mekanisk komplisert. Den kan for eksempel måle fart, avstand, varighet på dykk og brukes som kalkulator.
Vanntetthet: Måles i trykk, som atmosfærisk trykk, eller avstand, som meter eller fot. Klokker med 50 meter eller 5 atmosfærisk trykk kan man dusje med, og klokker med 100 eller 10 atmosfærisk trykk kan man bade med. For å kalles et dykkerur må det tåle 200 meter eller 20 atmosfærisk trykk.

FAKTA: Urmaker Håkon Lian

• Adresse: Nordre gate 9, 7011 Trondheim
• Telefon: 73 52 04 11
• E-post: urmaker.lian@protid.no
• Webside: urmakerlian.no
• Facebook: facebook.com/UrmakerHakonLianAsProtid
• Instagram: instagram.com/urmakerhaakonlian
• Fører merker som: Rolex, Tudor, Breitling, Omega, Nomos Glashütte, TAG Heuer, Raymond Weil, Rado, Victorinox, Tisst, Certina, Casio Seiko og Gucci

Tekst: Renate Brødreskift | Foto: Renate Brødreskift & Rolex.com