Bunad er big business

Nordmenns interesse for tradisjoner og norsk håndverk gir klingende mynt i kassa hos Husfliden i Trondheim. Daglig leder, Vibeke Furu, forteller at bunader står for 70 prosent av den totale omsetningen i butikken. De siste fire årene har omsetningen på bunad økt med mellom syv og elleve prosent hvert år. 
– Det er fantastisk. Det er ikke mange bedrifter som har gjort det, så det er vi stolte av, sier Furu.

Egen systue

For noen år siden flyttet systua til Husfliden inn under samme tak som butikken i Olav Tryggvasons gate, noe Furu mener har bidratt til bunadssuksessen. Veien fra bestilling til ferdig bunad er blitt kortere, og kundene får et innblikk i håndverket.
– Systua vår er ganske unik. Vi har åtte skreddere på heltid, som syr bunader hele året. Kundene kan gå opp i bunadsavdelingen i andre etasje, der hele prosessen starter med å bestille bunad. Herfra ser de rett inn på systua. Det tror jeg er ganske betryggende for kunden. Vi viser frem håndverket, sier Furu.

Nasjonalskatt

Bunad er et familieanliggende, og går gjerne i arv fra generasjon til generasjon. Når konfirmanten skal ha bunad følger gjerne både mor, bestemor og tante med i butikken. 
– Vi er vitne til ganske mange interessante diskusjoner, for eksempel om farge på vesten, forteller Furu. 
Hun merker at interessen rundt håndverket er stor, og tror det henger sammen med vår interesse for kultur og røtter.
– Bunad er noe som går i arv, og som har med vår identitet å gjøre. Her på huset opplever vi at mange er interesserte i opprinnelsen til mønsteret. Vi føler vi er med og forvalter en nasjonalskatt, og de fleste av kundene våre ser verdien i håndverket, sier hun.

Storproduksjon

I løpet av et år produserer systua 400 bunader og drakter, til både dame og herre. I tillegg kommer en del omsøm. For å ta unna det store volumet, har systua tilpasset rutinene for å fordele produksjonen over hele året. Det betyr blant annet at skredderne bruker den roligste perioden om sommeren til å prefabrikkere stakker og forklær. 
– Så er det bare å justere bredde og høyde når sesongen starter, sier Furu.
Du bør likevel være ute i god tid dersom du tenker å skaffe deg bunad til neste år. Etter ferien begynner bestillingene å strømme på.
– Folk bruker sommeren til å tenke og sondere terrenget, før vi er i gang med en ny sesong igjen i august. Så holder vi på med bestillinger frem til desember, før produksjonen topper seg fra januar til mai, forteller Furu. I mål kommer de hvert år, kan hun forsikre.

En investering

Bunaden er også et yndet festplagg om sommeren, og Furu forteller at særlig blant menn har det vært en bunadsboom de senere år. 
– De som kjøper herrebunad går ofte i dress på jobb. De føler seg ikke pyntet nok i dress. Jeg tror gutter er mer opptatt av at bunad er et stasplagg, sier hun.
Hun liker ikke å bruke ordet trendy om bunaden. Samtidig opplever hun at så å si alle konfirmanter velger bunad, og ser at det stadig kommer nyheter innen tilbehør. Skal du kjøpe trønderbunad og sølv til konfirmanten, kommer prisen fort oppe i 30 000 kroner.
– Bunad er en stor investering. Det at det er blitt tilnærmet et krav at man må ha bunad til konfirmasjonen, er jo synd. Men jeg håper folk er i stand til å vurdere selv. Det er ingen tvil om at det er en stor kostnad, samtidig som det er en investering. Bunaden har du hele livet, og den kan gå i arv, sier Furu.

Tekst & foto: Renate Brødreskift

Følg IN magasinet på Facebook